Frykt, usikkerhet og informasjonstrang preger nå mange. Da er det ekstra lett å tenke kortsiktig og miste evnen til å holde hodet kaldt også når det gjelder investeringer. Kanskje kan det være nyttig å løfte blikket, både bakover og fremover, for å finne tilbake til et balansert perspektiv.
Innbyggerne i Ukraina står i en forferdelig situasjon og vi håper på snarlig løsning på konflikten. Bilder og historier fra Ukraina utløser både en emosjonell reaksjon, men også frykt for at krigen kommer til vår egen dørterskel. Jeg frykter også konsekvensene av en eventuell eskalering. Men det er verdt å huske på at verden har vært igjennom kriger og kriser før og har gått videre. Ikke upåvirket eller uforandret, men med fornyet optimisme og fremtidstro.
Ting kan raskt snu i finansmarkedene
De fleste investeringer drar nytte av at det stort sett går bra i verden. Siden 1950 har verdensøkonomien opplevd fem resesjoner; 1975, 1982, 1991, 2009 og 2020. Bortsett fra i disse periodene har økonomien gjennomgående utviklet seg positivt. Det har vært flere nedturer i finansmarkedene som ikke har sammenfalt med økonomiske nedturer, men samlet sett har det amerikanske aksjemarkedet steget i tre av fire år siden andre verdenskrig. Ettersom finansmarkedene er mer opptatt av hvordan ting skal bli, enn hvordan de allerede er, vil kursene ofte begynne å falle før krisen er et faktum, og stige i god tid før det er allment oppfattet at den er over.
I den forbindelse er det betimelig å spørre deg selv tre spørsmål. Svarene vil være avgjørende for om du bør holde deg til din langsiktige investeringsstrategi, ha dem i banken eller under madrassen.
1. Har du tro på at verden vil bestå?
Det er et eksistensielt spørsmål enhver investor bør stille seg. I dagens spente situasjon, er spørsmålet dessverre mer relevant enn på lenge. Har vi derimot tiltro til at ingen politiske ledere har insentiver til å starte en katastrofal atomkrig, bør oddsene for at verden går videre være svært lave. Det geopolitiske spenningsnivået i verden vil kanskje forbli mer utfordrende de neste årene. Unngås en kraftig eskalerende militær konflikt, vil både politikere, husholdninger, bedrifter og investorer snart kunne preges mer av fremtidsoptimisme enn av frykt og pessimisme.
2. Har du tro på menneskelig innovasjonsevne og problemløsning?
I en tidligere ukeskommentar pekte jeg på at menneskenes evne til å utvikle nye løsninger på tidligere uoverstigelige problemer er akselererende og ikke avtagende. De kommende årene vil vi blant annet finne nye medisiner, behandlingsformer og kommunikasjonsmetoder. Det vil også utvikles teknologi som motvirker klimaendringene. Goldman Sachs anslår at for å nå en karbonnøytral verdensøkonomi innen år 2050 må det investeres 56.000 milliarder dollar i infrastruktur. Denne enorme pengebruken kombinert med teknologiske fremskritt på andre områder, kan løfte levestandarden for mange mennesker, produktivitetsveksten og dermed kapasiteten for økonomisk vekst i verden. Andre eksempler er jordbrukseffektivisering via genetisk bearbeidet korn eller kjøtt, robotteknologi, økt tilgang på rent vann via ny renseteknologi. I tillegg til bedre og billigere utdanning for stadig flere via økende tilgang til internett.
3. Har du tro på at finansmarkedene vil fortsette å tilføre kapital til selskapene med de beste fremtidsutsiktene?
Konkurransen om å oppnå avkastning blant globale investorer og forvaltningsmiljøer er ekstrem. Alle leter med lykt og lupe etter det som kan bli det neste store og som via banebrytende teknologi eller løsninger kan forandre verden. Etter pandemi-resesjonen i 2020 har verdensøkonomien hatt høy fart og mange nye og eksisterende selskaper har tjent bra med penger og/eller fått tilført kapital som kan underbygge fremtidig lønnsomhet. Krigen skaper usikkerhet rundt den økonomiske utviklingen og næringslivets finansielle rammebetingelser. Virksomheter vil imidlertid fortsatt forbedre seg i jakten på økt lønnsomhet og investorer vil lete etter nye muligheter. Ikke minst er det en betydelig innovasjonstakt hos mange selskaper utenom børs, der kunnskapsrike og fremtidsrettede aktører innen private equity bistår selskapene.
Den enorme verdistigningen i aksjemarkedene de siste tiårene er ikke drevet av luftige fantasier. Derimot gjenspeiler kursutviklingen selskapenes evne til å utvikle sine forretningsmodeller og øke lønnsomheten over tid. Tjener et selskap mer penger i år enn i fjor, skal aksjekursen alt annet likt opp fordi selskapet blir mer verdt. Noen ganger går investorene av skaftet av optimisme og betaler for mye for aksjene enn det er grunnlag for, mens i andre perioder dominerer pessimismen.
Kriser kan legge grunnlag for høyere fremtidig avkastning
Har du svart et bekreftende ja på spørsmålene over og du har en investeringsportefølje med god risikospredning og du er villig til å stå løpet ut, vil dårlig stemning i finansmarkedene ofte være kimen til neste oppgangsperiode. Verdipapirer som blir mindre dyre kan gi høyere avkastningspotensial på sikt, så lenge økonomien og risikoviljen etter hvert gjenvinner fotfeste.
Innen vi ser konturene av en løsning på Ukraina-krisen, er utfallsrommet for investeringer fortsatt stort. Nedtrapping vil gi en positiv rekyl, mens eskalering kan utløse større kursfall. Krigen får vi ikke gjort så mye med, men vår egen tilnærming til fremtidens muligheter styrer vi selv.
«For myself I am an optimist, it does not seem to be of much use to be anything else”
Winston Churchill