Den norske kronen kan være til glede og besvær for de som investerer i utenlandske verdipapirmarkeder. Det store spørsmålet for mange er om det er lurt eller dumt å begrense effekten fra en humørsyk krone ved valutasikring.
Historien viser at dette kan være mindre gunstig for aksjeplasseringer, men kan fungere bedre for investeringer med lavere risiko. Kronen på verket er likevel at vår kjære valuta har vist gode egenskaper som støtdemper ved markedstrøbbel.
I finansbransjen er det en gruppe analytikere som har veldig interessante arbeidsoppgaver, men som jeg likevel aldri har vært misunnelig på. Det er de som utarbeider prognoser for olje- og valutakurser. På folkemunne på Hamar heter det seg faktisk at gud oppfant disse jobbene for at astrologene skulle beholde en viss anstendighet. Spøk til side, å spå om noe som helst i økonomien eller finansmarkedene er vrient nok, men olje og valuta er i en vanskelighetskategori for seg selv.
I den forbindelse blir det derfor ekstra interessant at oljeprisen har hatt stor betydning for kronekursen, altså dobbel vanskelighetsgrad! Det viser seg at eksempelvis valutaanalytikere har mye til felles med folk flest, nemlig tilbøyeligheten til å fremskrive situasjonen vi har i dag, til å gjelde også fremover. På fagspråket kalles dette ankringseffekter, der ny informasjon tolkes med utgangspunkt i det som er lengst framme i pannebrasken – altså det som nettopp har skjedd.
Avskjed til valutarisiko?
Uavhengig av spådommer kan det være fristende for mange norske fondsinvestorer å kvitte seg med valutarisiko, særlig i perioder der kronen oppfattes som svak, eller aller helst etter en tid med kronestyrkelse. Siden markedene bunnet ut i mars 2020 har kronen styrket seg med 22 prosent mot dollar og sytten prosent mot euro. Mens en aksjeindeks med globale aksjer notert i dollar har steget hundre prosent, er avkastningen målt i kroner «kun» seksti prosent i samme periode. Selv om det er hyggelig med et ekstra avkastningsløft når dollar, euro eller mer eksotiske valutaer styrker seg, kan det oppleves som smertefullt når kronen fosser frem og kveler avkastningen i utenlandske fond. Og, som vi vet smerter kursfall mer enn ved gevinster i samme størrelsesorden evner å glede.
Det kan være mange faktorer som påvirker kronekursen, og retningen bestemmes ikke bare av investorer som prøver å tjene penger, men også av private eller offentlige aktører som driver med eksport eller import, og som uansett må handle med utenlandsk valuta. Mens finansielle investorer kan snu på femøringen dersom forventningene til kroneutviklingen endres, må sistnevnte aktører oftere ta til takke med de valutakursene de får. Dermed blir det de kortsiktige investorene som får størst påvirkningskraft på kronekursen, med periodevis store bevegelser som resultat.
Påvirkes i stor grad av oljeprisen
Den norske kronen er en liten valuta i global målestokk, og det samme er norsk økonomi. Mens dollar utgjorde 88 prosent av globale valutatransaksjoner i 2019, representerte norske kroner 1,8 prosent. Mens USA i 2020 hadde verdens største brutto nasjonalprodukt på 22.675 milliarder dollar, lå Norge på 31. plass i verden med 444 milliarder dollar. Statsbudsjettet for 2022 antar at inntekter fra olje og gass vil utgjøre fjorten prosent av BNP, tjue prosent av samlede inntekter og 39 prosent av eksporten.
Dette gjør Norge til en økonomi som i relativ forstand påvirkes mye av prisene på nettopp disse råvarene. Dette gjør det heller ikke så vanskelig å forstå hvorfor den norske kronen ofte styrker seg ikke bare med oljeprisen, men også med den generelle stemningen i verdensøkonomien og i de globale finansmarkedene. Når vekstraten i verdensøkonomien stiger, vil dette med andre ord sammenfalle med økende etterspørsel etter energiråvarer og stigende risikovilje blant investorene.
Kronen som en støtdemper
I praksis betyr dette at når aksjekursene stiger over hele fjøla og avkastningen generelt er god, så vil kronen tendere til å styrke seg og dermed dempe noe av oppturen i de utenlandske fondene. Nå har vi kanskje blitt litt godt vant med oppdrift i finansmarkedene de siste årene, men kriser og nedturer har vært faste gjengangere og det vil de fortsette å være fremover. Det betyr at dårlige tider i verdensøkonomien og/eller fallende risikovilje hos markedsaktørene kan forventes å føre til en svakere norsk krone, med den konsekvens at kursfallene på globale børser får mindre negativ effekt målt i vår egen valuta.
Så lenge kronen er med-syklisk på denne måten, vil den fungere som en naturlig støtdemper. I feil retning når ting går bra (mye vil ha mer?), men i riktig retning når det er uro i markedene og det kanskje teller som mest. Særlig etter finanskrisen har perioder med sterkere krone i retrospekt representert en gjenopplading av denne støtdempende egenskapen. At kronen beveger seg i takt med utviklingen i verdensøkonomien og finansmarkedene er likevel ikke garantert. Selv om støtdemper-effekten har vært tilfelle i brorparten av tiden siden 1970 (målt ved korrelasjon, eller tendensen til kronesvekkelse når globale aksjemarkeder faller og omvendt), har det også vært perioder der kronen har styrket seg parallelt med markedstrøbbel.
Det beste eksempelet er tiden etter at IT-boblen sprakk, da en gradvis sterkere krone fikk ytterligere drahjelp av høyere oljepris fra 2002. Kronen styrket seg også i forbindelse med resesjonen i 1990 og under børskrakket høsten 1987. Tendensen til en med-syklisk krone har likevel blitt sterkere etter 2009, der internasjonale børsfall i 2011, 2015/2016, 2018 og 2020 delvis ble absorbert av kronesvekkelse.
La NOK være NOK i aksjeporteføljen
En relatert problemstilling er at man kan kjøpe valutasikring av fondene man investerer i, men ikke mot den påvirkningen valutabevegelser kan ha på underliggende enkeltaksjer. Hvis vi forutsetter at de fleste børsnoterte virksomheter i dag har internasjonale verdikjeder, vil inntjeningen og dermed kursutviklingen kunne påvirkes av et sammensurium av valutabevegelser som det i praksis er umulig å gardere seg mot.
Våre beregninger viser at valutasikring av aksjefond over tid ikke demper verdisvingninger sammenlignet med usikrede fond. For investeringer i globale fond med lavere risiko, som rentefond, finner vi derimot en betydelig risikodempende effekt ved å låse valutakursene. Årsaken er at mens valutabevegelser isolert sett ikke øker de allerede store kursbevegelsene i aksjer, vil de derimot skape et forstyrrende risikobidrag i investeringer som er mer stabile av natur. Ettersom den norske kronen tenderer til å svinge i takt med stemningen i økonomien og finansmarkedene, og dermed kan motvirke effekten av kursfall i internasjonale markeder, taler dette for å la NOK være NOK i aksjeporteføljen – uavhengig av mer eller mindre skråsikre valutaspådommer.