Markedsutsikter – på godt og kanskje vondt?

Skrevet av Christian Lie

Jeg har ofte erkjent egen (og bransjens) manglende evne til å spå fremtidig markedsutvikling. Som man sier i kirken, er det enkelte ting som forblir uransakelige. Ser vi likevel fremover finnes det som alltid både positive og utfordrende knagger man kan henge utsiktene på. «Markedssynsing» bør ikke brukes til investeringsbeslutninger, men en liten oppsummering i ny og ne kan likevel være hyggelig.  

Ikke tro på alt du leser 

Den viktigste årsaken til at du ikke bør legge vekt på uttalelser fra «eksperter» om utviklingen i økonomien eller finansmarkedene, er at ingen klarer å spå konsekvent riktig over tid. Men, like mye som et ødelagt ur viser riktig tid to ganger i døgnet, vil det alltid være noen som spår rett, sett i retrospektiv. Det vanskelige er å vite på forhånd hvilke av spådommene som vil slå til. På side 14 i en finansavis vil en ekspert argumentere godt for et utfall, mens en annen ekspert med like gode resonnementer vil kunne spå det motsatte på side 16.

I fjor høst var det en rimelig gjengs oppfatning at utsiktene var mer utfordrende enn oppløftende. Avisene var preget av høy inflasjon, kraftig renteoppgang og et flertall av økonomer som forventet resesjon i USA og Europa. Likevel er verdien av globale aksjer og selskapsobligasjoner i dag henholdsvis 23 og 9 prosent høyere (målt i dollar) enn ved inngangen til oktober 2022. Mange store forvaltningsmiljøer har hatt mye mindre risiko i porteføljene sine enn normalt, og blitt bitt i egen hale av å stole på markedsspådommer.  

Til tross for litt dårligere stemning gjennom august, er det ikke åpenbart at markedene skal falle videre herfra. Det er egentlig aldri noe som er åpenbart i finansmarkedene, ettersom deres funksjon er en direkte konsekvens av ulike meninger blant selv de meste oppegående investorer. Hvordan skulle ellers verdipapirer kunne bli solgt og kjøpt, uten ulike meninger om deres avkastningsutsikter?  

Mottar du ikke ukeskommentaren på e-post? Meld deg på her.

Hva taler for at fremgangen kan fortsette?  

  • Hypotesen om en myk landing i amerikansk og global økonomi. Mange mener at en så kraftig renteoppgang som vi nå har sett for å bekjempe inflasjon, nødvendigvis må føre til en kraftig økonomisk tilbakegang. Optimistene peker på muligheten for en myk landing, først og fremst i USA. Den består av avtagende inflasjon (konsumprisveksten der har falt fra ni til tre prosent), med etterfølgende rentekutt (bra for finansmarkedene) uten at ledigheten stiger og en negativ spiral utløses. Så lenge både amerikansk, europeisk og kinesisk økonomi klarer seg sånn rimelig bra, kan dette være tilstrekkelig for å gi god stemning blant investorer. Vi er ikke avhengige av høy økonomisk vekst for at avkastningen skal bli hyggelig.  
  • Forventninger om sterk inntjeningsvekst i 2024 har bidratt til kursoppgangen så langt i 2023. Vokser inntjeningen raskere enn aksjekursene, kan aksjemarkedet i teorien faktisk bli billigere (målt ved P/E) samtidig som kursene stiger. God lønnsomhetsutvikling i næringslivet er også viktig for gjeldsbetjeningsevnen og kursutviklingen i obligasjonsmarkedene. Mens analytikerne i øyeblikket spår nullvekst i inntjeningen for globale aksjer i år, ventes det nærmere elleve prosent vekst neste år. Den såkalte revideringsraten, som måler forholdet mellom opp- og nedjusteringer av inntjeningsestimater, er på høyeste nivå på atten måneder i øyeblikket.  
  • Investorene er mer opptatt av hvor rentene skal, enn hvor de er. Den kraftigste delen av sentralbankenes innstramminger i rentene er definitivt bak oss. Både i USA og Eurosonen er signalet at det kanskje kan komme en renteheving til, men signalet er at rentetoppen er nær. Hvis sentralbankene føler seg komfortable med at inflasjonen faller ned mot to prosent, og det ikke er overhengende fare for at den skal stige igjen, vil de kunne senke styringsrentene fra et innstrammende til et mer nøytralt nivå. Litt lavere renter kan friste flere investorer til å øke sine investeringer i finansmarkedene. Eventuelle rentekutt vil være positivt for økonomien og dermed for inntjeningsutsiktene.  

Hva kan stikke kjepper i hjulene?  

  • Rentenivået kan likevel spille en stor rolle for økonomien, og dermed for lønnsomhet og gjeldsbetjeningsevne i næringslivet. Det er flere grunner til at markedsaktørene gjennom juli og august har oppjustert forventningene til hvor lenge styringsrentene, spesielt i USA, vil holdes høye. Amerikanske boliglånsrenter er de høyeste på 21 år. Høy løpende avkastning i obligasjonsfond, er ensbetydende med høye finansieringskostnader for selskapene. Globalt har renten for selskaper med høy kredittkvalitet i gjennomsnitt steget fra 1,3 prosent ved inngangen til 2021, til 5,3 prosent i dag. For virksomheter med lav kredittkvalitet (høyrenteobligasjoner) har finansieringskostnadene via obligasjonsmarkedet steget fra 4 til 8,5 prosent i samme periode. Jo lenger rentenivået holdes høyt, desto mer kan både fortjenestemarginer, lønnsomhet, behov for arbeidskraft og økonomisk etterspørsel tynges.  
  • Verken aksjer eller selskapsobligasjoner er priset ut ifra at kjepper eventuelt vil stikkes i hjulene. Ettersom optimisme har dominert over pessimisme i finansmarkedene siden i fjor høst, uten at lønnsomheten har steget (som nevnt forventninger om ingen inntjeningsvekst i 2023), har kursoppgangen i aksjer vært drevet av stigende verdsettelse. Også i markedet for selskapsobligasjoner krever investorene relativt lav kompensasjon for risiko, målt ved såkalte risikopåslag. Globale aksjer prises (P/E) rundt historiske gjennomsnittsnivåer, noe som isolert sett taler for «normalavkastning» de neste 8-10 årene. Amerikanske aksjer prises godt over normalnivåer, europeiske og norske litt under. Er man langsiktig og tålmodig er ikke dette nødvendigvis et dårlig tidspunkt for å investere i aksjemarkedet.  
  • Tar vi i tillegg det høye rentenivået med i betraktningen, og ser på verdsettelsen relativt til avkastningen man kan få uten å ta risiko, eksempelvis i amerikanske statsobligasjoner, er den såkalte risikopremien på laveste nivå siden før finanskrisen. Dette er litt av grunnen til at rentefond har gått fra «not til hot». At markedene ikke er lavere priset enn de er, taler for at følsomheten for skuffelser knyttet til ovennevnte optimistiske argumenter, er høy.  

Hva er egentlig din tidshorisont?  

Stort sett alle gode og mindre hyggelige scenarioer jeg har skissert over handler om hva som kan skje de neste 3-12 månedene. Jeg regner med at din investeringshorisont er betydelig lenger enn det. I det store og hele er derfor markedsbetraktninger som dette av relativt liten nytteverdi med hensyn til å ta gode investeringsbeslutninger. “Nice to know” kanskje, men egentlig ikke “need to know”! 

Sannsynlighet for positiv avkastning

Finn ut om vi er rett samarbeidspartner for deg!

Ved å klikke deg gjennom spørsmålene nedenfor vil du få et bedre inntrykk av hvordan vi kan hjelpe deg. En av våre medarbeidere vil ta kontakt med deg for en uforpliktende prat etter skjemaet er sendt inn.

Spørsmål 1 av 8.

Spørsmål 2 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 3 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 4 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 5 av 8.

Spørsmål 6 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 7 av 8.

Spørsmål 8 av 8.
Takk for dine svar! Ved å sende inn skjemaet kommer en av våre medarbeidere til å kontakte deg innen kort tid for en videre samtale.









Del artikkel

Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss