Mens vi venter på Kina

Skrevet av Christian Lie

Kinesisk økonomi var i mange år en essensiell drivkraft for verdensøkonomien. På det meste bidro landet med en tredjedel av veksten i globalt brutto nasjonalprodukt. Det er flere grunner til at dette ikke lenger er tilfelle. Dersom Kina faser ut nulltoleransepolitikken rundt korona-viruset er håpet at  verden får et etterlengtet lyspunkt. Men hvor lenge må vi vente?

Håp i hengende snøre

En bekymring for alle som følger den økonomiske utviklingen er utfordringer i alle de tre store regionene USA, Europa og Kina samtidig. Mens stadig høyere styringsrenter utløser varsler om nedgangstider hos de to førstnevnte, har kjempen i øst blitt tynget av blant annet myndighetenes inngrep i teknologi- og eiendomssektoren. I tillegg er det store negative effekter fra strenge restriksjoner knyttet til COVID. I kjølvannet av den store partikongressen i oktober har mange investorer håpet på en reversering av tiltakene. Dette ville definitivt utløst en akselerasjon i kinesisk økonomi. Forventningene har bidratt til kursoppgang for kinesiske aksjer, samt også til stemningsløftet i globale markeder.

Vil du motta ukeskommentaren hver fredag? Meld deg på her.

Myndighetene skyter på en bevegelig blink

Strategien så langt har vært å forsøke å kvele smitteutbruddene gjennom strenge karantene- og isolasjonsregler. I tillegg jobber myndighetene med å utvikle bedre vaksiner og medisiner, ettersom de i mindre grad er villige til å benytte vestlige versjoner. At vaksineringen av den eldre befolkningen har stagnert siden i sommer, er nok det sikreste tegnet på at en fullstendig gjenåpning ikke er nært forestående. Utviklingen av nye kinesiske medisiner og vaksiner vil også ta tid. Utfordringen er samtidig at viruset ikke gir myndighetene tid til å stole på at kombinasjonen av medisiner, vaksiner og tålmodighet vil løse utfordringene. Også i Kina dukker det stadig opp nye varianter og sub-varianter av viruset. De strenge tiltakene har ikke forhindret spredning, verken innad i landet eller fra utlandet. Nye Omikron-varianter har stått bak smitteveksten i høst og landet opplever nå den største bølgen siden mai, med økende antall tilfeller i 28 av de 31 kinesiske provinsene.

Strengere fremfor mildere restriksjoner?

Gitt smitteutviklingen og myndighetenes strategi om å forsøke å kontrollere utbruddene, er det nå sannsynlig at tiltakene vil øke i omfang, også fordi vi er på vei inn i vinterhalvåret. Skulle det derimot vise seg å være et snev av sannhet i ryktene om gjenåpning, burde vi etter hvert se godkjennelsen av nye vaksiner og medisiner, akselerasjon i antallet vaksinerte og en plan for å unngå at sykehuskapasiteten sprenges. Goldman Sachs mener myndighetene mest sannsynlig forbereder en gradvis utfasing av tiltakene, men at det ikke vil skje før vaksiner og medisiner er på plass. Det antar de at er realistisk først i andre kvartal 2023.

 

Covid utvikling kina

Lavere etterspørsel fra USA og Europa

Økonomiske nøkkeltall fra Kina har de siste månedene vist lavere aktivitet enn normalt. Dette kan i stor grad knyttes til en svak eiendomssektor og nulltoleransepolitikken. De aller siste eksporttallene indikerer lavere etterspørsel etter kinesiske varer fra USA og Europa. Imidlertid har de foregående månedene vært gode og bidratt til høye handelsinntekter for Kina. Samtidig er den gjennomsnittlige bankkontoen for kinesiske husholdninger mer enn førti prosent mer velfylt enn før pandemien, ifølge statistikken.

Vil en kinesisk vekstakselerasjon være udelt positivt?

En kinesisk gjenåpning har derfor et betydelig potensial for at en andel av disse oppsparte pengene vil tilføres økonomien via forbruk, investeringer og utlån. Dette vil i neste omgang komme andre land til gode, ikke minst eksportører av olje, industrimetaller eller europeiske luksusvare-produsenter. På den ene siden vil dette kunne gi en positiv vekstimpuls til store deler av verdensøkonomien. Men siden inflasjonen fortsatt er for høy i land utenfor Kina, støttet av sterke arbeidsmarkeder og høy lønnsvekst, risikerer vi at økt kinesisk etterspørsel derfor også blir en ny inflasjonsdriver. Ikke minst i oljemarkedene. Oljeprisen er nå nær hundre dollar fatet, selv der den amerikanske dollaren er nær sitt sterkeste på tjue år og kinesisk oljeimport har vært negativ det siste året. Det er derfor ikke et utenkelig scenario at kinesisk gjenåpning først løfter stemningen i finansmarkedene, for deretter å utløse en ny runde med inflasjon og renteøkninger. Dette til sentralbankenes, næringslivets og investorenes fortvilelse.

 

Graf til ukeskommentar Kina

Det er god plass til positive nyheter

Om amerikansk økonomi skulle unngå resesjon i kjølvannet av avtagende inflasjon og rentestabilisering, den europeiske energikrisen ikke blir så ille som fryktet og vi samtidig får denne kinesiske vekstrekylen, vil det trolig løfte aksje- og obligasjonskursene kraftig fra dagens nivåer. I hvert  fall i en periode. At selv et slik «best-case» scenario kan ende opp med å forlenge inflasjonsproblemene er likevel bakgrunnen for at det er langt mellom optimistiske makroøkonomer. At dysterheten er så dominerende, får meg til å tenke på et sitat fra legendariske John Maynard Keynes;

«The expected never happens; it is the unexpected always”

Les flere ukeskommentarer her.

 

Del artikkel

Christian Lie

Nyhetsbrev