Norsk chatbot skal erobre verden

Skrevet av Ingun Stray Schmidt

Foto: Studio Hjelm

Gründerne bak det norske oppstartsselskapet Boost.ai brukte tre måneder på å utvikle verdens beste chatbot. Allerede året etter lanseringen var chatboten markedsledende i Norge. Nå skal verden erobres med støtte fra private equity-fondet Nordic Evolution drevet av Nordic Capital, der Formues kunder er investert.

Kontakter du en av landets største banker, forsikringsselskaper eller offentlige institusjoner, møter du høyst sannsynlig først en robot. Og svært ofte kommuniserer du med en robot utviklet av norske Boost.ai. Roboten er utviklet av smarte rogalendinger, som helt ubeskjedent mener deres teknologi er overlegen alle konkurrenter på markedet.
− Vår robot forstår mye mer enn alle andre som er på markedet. Der er vi verdensledende med stor margin i dag, konstaterer administrerende direktør og medgründer Lars Selsås i Boost.ai.

Besvarer halvparten av henvendelsene

En chatbot er enkelt forklart programvare som kan kommunisere med mennesker enten via tekst eller tale. Programvaren prosesserer meldingen som kommer inn, svarer eller fortsetter dialogen videre. Ved behov kobler den samtalen, eller chaten, videre til en menneskelig rådgiver. Å installere en chatbot er både kundevennlig og kostnadsbesparende. Chatboten til Boost.ai besvarer opp mot 90 prosent av alle kundehenvendelsene til noen av landets største banker og forsikringsselskaper. Under pandemien besvarte roboten henvendelser for NAV som hadde krevd en økning på flere hundre ansatte. Det finnes en rekke ulike chatbot-selskaper på markedet, men Boost.ai har fått en pangstart. Fra den spede start i 2016 har omsetningen økt til nesten 100 millioner kroner i 2020, og antall ansatte har passert 120. Men hvordan greide tre norske gründere å utvikle en verdensledende chatbot?

Gjorde grunnjobben

Lars Selsås hadde nesten mastergraden i informasjonsteknologi fra Universitetet i Stavanger i boks. Men graden glapp da han nektet å oppgi koden han brukte i masteroppgaven. Han reiste til San Fransisco for å ta Gründerskolen i regi av Innovasjon Norge. Drømmen var å en gang starte et eget selskap.
− Jeg har aldri brydd meg om de formelle tingene. Ingen av de amerikanske firmaene jeg etter hvert jobbet for i USA brydde seg om jeg hadde den mastergraden. Det er det som er bra med teknologi. Hvis du klarer å lage kule ting, så klarer du å lage kule ting, sier Selsås.
− Mens jeg bodde der borte, brukte jeg mye av fritiden min til å bygge et maskinlæringsbibliotek fra bunnen av. Det å lære det fundamentale har vært viktig for meg senere. Evnen til å lage algoritmer fra bunnen og ikke bare kopiere det alle andre gjør, er en vesentlig årsak til suksessen til Boost.ai.

Dro rett til gründerhuben

I 2016 satte Selsås kursen hjemover. Nå skulle drømmen om å starte eget selskap realiseres. Med seg på laget hadde han broren Hadle og studievennen Henry Vaage Iversen fra tiden ved
Universitetet i Stavanger.
− Henry satte opp et kontor for oss i gründerhuben til SR Bank, så jeg dro rett dit da jeg kom hjem. Banken hadde behov for en virtuell assistent. Vi hadde sett hva som var på markedet og visste at vi kunne lage en chatbot som var sykt mye bedre. I løpet av to til tre måneder hadde vi utviklet en markedsledende løsning, sier han.
− En av våre store fordeler er at våre konkurrenter enten har gamle løsninger med gammeldagse måter å gjøre ting på, eller bruker maskinlæring som ikke er grundig fundamentert. De tar
bibliotek som andre har gjort, og bygger på det. Vi hadde skikkelig ekspertise og har gjort mange store gjennombrudd i måten å prosessere chatmeldinger på. Det som skiller oss fra de andre, er at vår robot fungerer like godt med mer kunnskap den får. Dette i motsetning til konkurrentenes roboter, som fungerer dårligere jo mer de lærer fordi kunnskapen kolliderer.
− Er chatboten enkel å kopiere av konkurrenter?
− Vi har over tusen konkurrenter på verdensbasis, og ingen har klart å kopiere oss så langt. Det skyldes vår tilnærming med mye egen forskning. Det er lett å bli kopiert hvis man bygger løsningen på andres programmer. Da er jo mye av det du bygger på offentlig informasjon. Men når man gjør egen forskning og finner egne algoritmer, så er det ingen som har en anelse om hvordan de fungerer. Der skiller vi oss veldig ut, ettersom vi har veldig mange egenutviklede algoritmer.

Skal ut i verden

Da løsningen for SR Bank var klar, ble den målt opp mot de største aktørene i markedet. Boost. ai var overlegen vinner, ifølge Selsås.
− Vi gikk live med SR Bank tidlig i 2017. Det var mange aktører i markedet allerede, men alle så at vi var langt foran alle andre. Da tok vi kjapt store markedsandeler og ble ganske raskt markedsledende i Norge. Vi har 9 av 10 av de største bankene, store forsikringsselskaper og flere offentlige etater som kunder. Nå skal vi få et større globalt fotfeste.
− Vi har den beste teknologien med ekstremt god margin, og vi kan skalere mye på den businessmodellen vi har i dag. Men det er ikke noen garanti for at man klarer å ta verdensmarkedet selv om man har god teknologi. Det å klare alle de kommersielle stegene som kommer fremover blir den store oppgaven.

Vil bli en unicorn

Allerede for fire år siden satte Selsås og de andre gründerne seg et mål om at Boost.ai skulle bli en såkalt unicorn, en startup som verdsettes til en milliard dollar. De er på god vei. I mars i år kjøpte private equity -selskapet Nordic Capital halvparten av Boost.ai. Ifølge Dagens Næringsliv ble selskapet priset til to milliarder kroner i transaksjonen.
− Vi har en visjon om å bli ledende i verden, og det å bli en unicorn er symbolet på å komme langt på kort tid. Da vi satte det målet, var det ingen norske unicorns. Det ligger i kulturen i selskapet at vi skal tørre å tenke stort og internasjonalt, sier Selsås.
− Er det noe du tenker dere burde gjort annerledes så langt?
− Vi burde skalert opp salgsteamet mye tidligere. Da vi kom på markedet i 2017, trodde vi at kundene kom til å renne inn. Vi fikk inn mange på kort tid – men i utlandet må man gjøre mye mer aktive tiltak. Vi var for lenge fokusert på teknologien – og tenkte at salget ordnet seg. Nå har vi fått inn Nordic Capital, som gjør at vi kan satse mye tyngre på dette fremover.

Ubegrunnet frykt

Skrekkscenarioene om at robotene vil ta over samfunnet og marginalisere den menneskelige verdien i arbeidslivet har han lite til overs for.
− Det er en misforståelse rundt hvordan kunstig intelligens fundamentalt fungerer. Vi er ikke i nærheten av å ha utviklet kunstig intelligens (AI) som lærer helt av seg selv slik at bedriftene bare kan ha roboter gående. Den AI-en som finnes i dag, fungerer slik at man klarer å lære robotene til konkrete oppgaver. Så vil den få mer data over tid slik at den blir flinkere og flinkere til å utføre oppgaven.
− Datamaskiner kan bli ekstremt gode på visse ting, og det skaper mye verdi. Men det er mennesker som setter opp datamaskinen til hva den optimaliserer for. Den lærer seg plutselig ikke noe helt annet. Men på sikt vil man få flere og flere roboter som er flinke og som kan «snakke sammen». Da kan man få en følelse av at det er en stor intelligent robot, men det er i realiteten mange som samarbeider. Fundamentalt er ikke dette det folk er redde for.

Viktig for Norge å være i tet

Selsås mener det å ha verdiskapende teknologibedrifter i Norge er viktig for å unngå at kompetent arbeidskraft forsvinner ut av landet.
− Ny teknologi fører til at ansatte går over i nye roller med nytt innhold snarere enn at de blir overtallige. Selskapene som er våre kunder svarer nå på alle henvendelser samtidig som ansatte har fått nye oppgaver, blant annet å trene robotene. Det er et større mål for mange bedrifter å unngå en økning fra 40 til 100 ansatte enn å gå fra 40 til 20, sier Selsås.
− Jeg tror det er viktig å ha denne teknologien i Norge. Det er viktig å være med og drive utviklingen. Ny teknologi skaper nye arbeidsplasser, og hvis vi ikke er med på det, så ender disse arbeidsplassene utenfor Norge.

Denne artikkelen stod først på trykk i Formuemagasinet 2021

Del artikkel

Ingun Stray Schmidt

Nyhetsbrev