Økende interesse for investeringer utenfor børs

Pengetrykking, rentefall og en stadig mer dominerende markedsposisjon for de største amerikanske teknologiselskapene gav en enkel suksessoppskrift for investorer etter finanskrisen. Et globalt eller amerikansk indeksfond kombinert med en god porsjon obligasjoner var tilstrekkelig for å oppnå god avkastning. Årene fremover vil bli annerledes og forklarer noe av den økende etterspørselen etter investeringer i private og alternative investeringer.

Private investeringer handles ikke på børs, men utenfor de regulerte handelsplassene. De mest kjente kategoriene er private equity, private credit, eiendom, råvarer og infrastruktur. Mange av oss er godt kjent med aksje- og rentefond. Selv om det kan være forskjeller mellom avkastning og risiko i disse, begrenses forskjellene mellom slike fond av at de sammenligner sin avkastning med definerte referanseindekser.

Dette betyr at utviklingen i en gruppe aksjefond som bruker samme referanseindeks normalt ikke vil avvike vesentlig fra hverandre. Private markeder kjennetegnes derimot av aktører som i enda større grad må bruke kunnskap, erfaring og nettverk for å velge de beste investeringsmulighetene. Ettersom spesialister med de beste forutsetningene og resultatene gjerne havner i de best betalte jobbene, betyr dette også at det vil bli svært store forskjeller i kompetanse, tilgjengelighet og avkastning ved slike investeringer. Private investeringer og hedgefond, som sammen inngår i samlebetegnelsen alternative investeringer, blir slik sett strake motsetninger til indeksforvaltning, noe som også forklarer et gjennomgående høyere kostnadsnivå.

Økt med 40 prosent på to år

Ifølge Goldman Sachs var forvaltningskapitalen innen private markeder rundt 10.000 milliarder dollar ved utgangen av 2021 – førti prosent mer enn i 2019. Siden 2008 har forvaltningskapitalen vokst med tretten prosent i gjennomsnitt pr. år, med størst vekst innen private equity og private credit. Forvaltningskapitalen har økt både som følge av økt kapitalinngang, men også god avkastning. Markedets størrelse utgjør fortsatt bare seks prosent av de samlede børsnoterte aksje- og obligasjonsmarkedene i verden.

Spår vekst

Dataselskapet Preqin, som spesialiserer seg på alternative investeringer, anslår at markedet vil vokse til 17.800 milliarder dollar innen 2026, mens Goldman Sachs forventer et utfallsrom mellom 15.000 milliarder i sitt pessimistiske scenario og 30.000 milliarder dollar i det optimistiske.

En studie fra verdens største forvaltningsselskap Blackrock, viser at institusjonelle investorer forventer å øke investeringene mest i private equity, eiendom og infrastruktur, mens børsnoterte aksjer er den kategorien de i størst grad forventer å redusere allokeringen til.

Hvorfor øker interessen for investeringer utenfor børs?

Slik jeg ser det er det tre hovedårsaker. For det første venter mange forvaltningsmiljøer lavere avkastning fra tradisjonelle aksje- og renteporteføljer de neste årene. Det skyldes høy verdsettelse av spesielt amerikanske og dermed globale aksjer, samt et fortsatt lavt rentenivå. Høy inflasjon og stigende markedsrenter har allerede gitt svak utvikling for obligasjoner og vekstaksjer. Dette er en trend som kan fortsette dersom sentralbankene må heve rentene mer enn det som er forventet i dag. Behovet for å søke avkastning fra flere kilder, som alternative investeringer, er derfor økende.

For det andre har vi en mer usikker situasjon i verdensøkonomien, med høy inflasjon, forestående pengepolitiske innstramminger, stigende resesjonsfrykt og høy geopolitisk spenning. Dette kan bidra til flere urolige perioder i finansmarkedene, som igjen fordrer økt oppmerksomhet rundt risikospredning og motstandsdyktighet i kapitalforvaltningen. Kombinasjonen av aksjer, obligasjoner og ulike alternative investeringer kan jevne ut verdisvingninger, samtidig som sannsynligheten for bevaring av kjøpekraft styrkes i lys av et høyere inflasjonsnivå enn før.

Den tredje årsaken er det grønne skiftet som fordrer det aktive eierskapet for å skape nye teknologier og håndtere transisjonsrisiko gjennom høy forvaltningskompetanse og bedre selskapsstyring for aktive eiere.

Er det fallgruver?

Investeringer i alternativer og private markeder kan som nevnt medføre store variasjoner i kvalitet og avkastning, delvis påvirket av at de fremste miljøene kun tar imot penger fra større institusjonelle og profesjonelle investorer.

Stigende etterspørsel fra private investorer har likevel ført til etablering av nye «alternative» verdipapirfond. En studie fra Morningstar påpeker at slike fond, orientert mot privatmarkedet og med lave minimum tegningsbeløp, har levert skuffende avkastning i perioden 2007 til 2022. Verdiene i disse fondene svingte også godt i takt med aksjemarkedet i perioden, og man fikk dermed en begrenset diversifiseringseffekt.

Økende etterspørsel fra investorer kan forsterke konkurransen om de beste investeringsmulighetene, som igjen kan presse kjøpsprisene opp og dermed dempe avkastningsmulighetene. Tendensen kan av den grunn føre til enda større forskjeller i avkastning mellom ulike tilbydere og forvaltere av alternative investeringer de neste årene.

Seks argumenter for videre vekst

Goldman Sachs mener vi er inne i en «Private Markets Super Cycle» og at dette vil fortsette de kommende årene. Fem av driverne de trekker frem er;

1. God avkastningshistorikk sammenlignet med børsnoterte markeder, også justert for risiko. Private equity, som er den største kategorien innenfor unoterte investeringer, har i tillegg hatt små verdifall sammenlignet med aksjemarkedet. Det viktig å bemerke at kursbevegelsene påvirkes av at verdifastsettelsen av unoterte papirer ikke skjer like ofte som børsnoterte verdipapirer. Dette fører til utjevning av verdisvingninger og økt risikojustert avkastning. På den ene siden kan man hevde at denne risikoreduksjonen er en illusjon fordi endringer i økonomiske og finansielle rammebetingelser påvirker alle virksomheter uavhengig av type eierskap. På den andre siden kan det også sies at kontinuerlig prisfastsettelse på børs, har større sannsynlighet for å gi forvirrende signaler om investeringens underliggende verdi og at prisingen i større grad derfor påvirkes av markedspsykologiske krefter.
2. Mange investorer oppgir at de har mindre alternative investeringer enn de ønsker å ha. En undersøkelse utført av Preqin viste at flertallet av institusjonelle investorer planlegger å plassere minst like mye i private markeder de neste tolv månedene som de foregående, og at det største gapet mellom ønsket og faktisk allokering var i private equity og private credit.
3. Flere selskaper forblir privateid, fremfor å børsnoteres. Siden 2008 har antallet privateide amerikanske virksomheter med mer enn fem hundre ansatte økt med 11 prosent. I samme periode har antallet børsnoterte selskaper falt med 25 prosent i Europa og seks prosent i USA. Dette er en trend som er drevet av regulatoriske og finansielle faktorer.
4. Goldman mener renteforventningene, som i dag tilsier et gjennomsnittlig rentenivå på under tre prosent de neste ti årene i USA, ikke vil være til hinder for voksende etterspørsel etter alternative investeringer. Om rentene skulle stige ytterligere vil dette være til fordel for spesielt private credit, som er basert på lån med flytende renter og dermed mindre følsomme for renteendringer enn obligasjoner med fast rente. Stigende markedsrenter har historisk sammenfalt med lavere avkastning for private investeringer, ettersom sikre renteplasseringer da blir et relativt sett mer attraktivt alternativ. I perioden 2016-2019 steg markedsrentene, noe som bidro til lavere avkastning og lavere tilførsel av ny kapital.
5. Mens private investorer i dag representerer mer enn førti prosent av kapitalen i den globale forvaltningsbransjen, utgjør deres andel innen private investeringer bare fem prosent. Høye tegningsbeløp, lang tidshorisont og begrenset likviditet har historisk bidratt til at pensjonsforvaltere, banker, forsikringsselskaper og statlige investeringsfond har dominert i dette segmentet. De siste årene har det dukket opp flere fondsløsninger med lavere inngangsbarrierer og hyppigere muligheter for kjøp og salg, inkludert annenhåndsmarkeder. Dette kan bidra til at privatinvestorer øker sin allokering de kommende årene.

Ingen gratis lunsj, ei heller innen alternative investeringer

Som investor er det stor forskjell mellom å investere på børsen eller utenfor børsen. Mens vi kan si at tradisjonelle aksje- og rentefond er relativt homogene, er alternative investeringer alt annet. Fordi kvaliteten og forutsetningene for god risikojustert avkastning kan variere nærmest fra gull til gråstein, blir det av avgjørende betydning ikke bare å velge samarbeidspartnere med høy kompetanse og et globalt nettverk, men også å spre risiko på flere investeringer innenfor hver kategori av alternativer.

Sammen med tradisjonelle aksje- og rentefond kan alternative investeringer bidra til gode forvaltningsresultater over tid. Samtidig får porteføljen en annen likviditets-, risiko- og kostnadsprofil som det er viktig å være klar over. Ingen porteføljesammensetninger er sikret mot store nedturer eller kriser i økonomien eller finansmarkedene. Å bruke gode og mange byggeklosser er likevel den beste forsikringen vi har.