Anders Zachrisson er Formuesforvaltnings speider. Som ansvarlig for selskapets strategi (CSO) er hans jobb å tidlig identifisere hvilke megatrender som vil påvirke og oppta kundene fremover. Han ser et økende behov for helhetlig rådgivning rundt bærekraft utover de finansielle plasseringene.
− Jeg har alltid likt å se de lange linjene og er utrolig nysgjerrig på hvilke krefter som kommer til å påvirke oss fremover. Som rådgivere er det viktig at vi tidlig identifiserer hva som kan komme til å påvirke kundenes investeringer og omverdenen. For å være en relevant og verdifull samtalepartner for kundene må vi være aktuelle og fremtidsrettet, sier Anders Zachrisson.
Må ha laserfokus på kundeopplevelsen
Zachrisson har jobbet i Formuesforvaltning siden 2011. Etter først å ha hatt ansvaret for teknologi og forretningsutvikling, overtok han som direktør for selskapets strategi (CSO) for seks år siden. På CVen har han også erfaring fra Management Consulting-bransjen, Private Banking og en tech start-up.
− Hva i din karriere så langt har betydd mest for den jobben du gjør nå i Formuesforvaltning?
− I SkandiaBanken, der jeg jobbet på slutten av 90-tallet, lærte jeg meg å ha laserfokus på kundeopplevelsen. Jeg var med på å utvikle det digitale grensesnittet mot fondsmarkedet, aksjehandelen samt digital rådgivning som SkandiaBanken var først ute med på 90-tallet. Etter hvert gikk ferden videre til en tech start-up i Singapore som utviklet teknologi og tjenester for finansaktører. Der var vi et lite team som satt og kodet på natten uten air condition og som lyktes med å selge teknologien til storbanker i Asia. Dette er erfaringer som har vært viktige for meg, særlig i arbeidet med å utvikle den hybride kundereisen i Formuesforvaltning.
Bærekraft og digitalisering
−Hva ser du i horisonten nå og hva har kommet nærmere oss de siste årene?
− For å svare på det siste først, så er det to viktige faktorer som hele tiden får større gjennomslag, nemlig bærekraft og digitalisering. Vi har jo akkurat sett den nye rapporten fra FNs klimapanel. Det er kanskje den mest dramatiske rapporten på lenge. Vi ser en tydelig kobling mellom de menneskelige handlingene og klimaendringene. Ser vi på de ulike scenariene så er det ingen scenarier som holder oss under en oppvarming på to grader. Dette tar flere og flere på alvor og det er bare åtte år igjen til 2030.
− Fremover skal vi halvere utslippene hvert tiår før vi går mot et netto nullutslipp i 2050, samtidig ser vi en økning i befolkning og konsum. Land, selskaper og individer skal igjennom en transformasjon som kommer til å påvirke oss alle enormt. Transformasjonen blir like stor eller større enn digitaliseringen.
−Hvordan forholder finansbransjen seg til dette?
−Vi har sett en kraftig respons fra vår industri på denne utfordringen. Vi har en handlingsplan fra EU som går på at alle finansprodukter skal kategoriseres ut fra hvor bærekraftig de er og det stilles nye krav på rapportering fra selskapene. Så har vi mange private initiativ som trekker i samme retning.
Kapitalen bør bidra til fremskritt
−Hvordan opplever du at de ulike aktørene i bransjen har tatt utfordringen?
−Det varierer veldig. Det har dukket opp svært mange enkle løsninger som umiddelbart kan bedre samvittigheten til investorene, slik som bærekraftige fond. Her er det viktig å være ydmyk til hvilken effekt disse gir. Det finnes løsninger som ser pent ut på papiret, men som ikke nødvendigvis bidrar til fremskritt. Så har man aktører som gjør et mer dyptgående arbeid der man jobber med få til reelle endringer i de underliggende investeringene. Det kan være fornuftig å investere i et selskap som har et høyt karbonavtrykk i dag, hvis kapitaltilførselen fører til at selskapet kan omstille seg til å bli grønnere. Da gjør kapitalen din en forskjell og bidrar til transformasjonen. Samtidig har både vi og bransjen behov for å møte alle som av ulike årsaker ønsker å begrense sitt innehav i visse bransjer.
−Formuesforvaltnings tilnærming er å følge opp og påvirke de forvalterne vi bruker slik at investeringene i de underliggende selskapene blir grønnere. I Formue-appen kan kundene følge med på hvordan vi lykkes med det. Der vises karbonavtrykket som hver kunde har med sin portefølje og flere parametere enn karbon er på vei.
Verdifullt å se avtrykket av hele økosystemet
Zachrisson tror flere fremover vil ha behov for helhetlig rådgivning rundt bærekraft.
− En prosent av de formuende i verden står for 15 prosent av utslippene. Man kan sette det i kontrast til den fattigste halvdelen i verden som står for syv prosent. Utvider vi utvalget, ser vi at de ti prosent mest formuende står for 40 prosent av utslippene. Dette er koblet til finansielle midler og konsum.
− Flere vil fremover søke råd og kunnskap om bærekraft når det gjelder finansporteføljen, men også rundt bedriften de eventuelt eier samt hvilket avtrykk de ønsker å ha rundt måten de lever livet sitt. Det vil vokse frem et økende behov for å se helheten i hele deres private og finansielle økosystem og få hjelp til å identifisere hvilke tiltak som vil utgjøre en forskjell. Det blir utrolig spennende å utvikle vår rådgivning rundt dette fremover.
Blockchain og mangfold
− Ser du noen temaer som ligger lengre ut i horisonten som kommer til å prege oss mer fremover?
−Innenfor digitaliseringen er blockchains mulighet til å desentralisere pengesystemet veldig spennende å følge. Men det kan vi fordype oss mer i ved en annen anledning. Om vi holder oss litt nærmere temaet vi her snakker om, er mangfold et stort tema. Vi kommer til å se mye av de samme mekanismene innenfor mangfold som vi ser innenfor bærekraft. Det blir økt krav til rapportering og økt transparens. Bedrifter som ikke setter dette høyt på agendaen vil sakke akterut, både som arbeidsgiver og overfor investorer. Fremover vil stadig flere investorene ikke hente avkastning fra selskaper som ikke tar temaet på alvor og beveger seg i riktig retning, avslutter Zachrisson.