Ukesoppdatering Formuesforvaltning Investeringsavdeling

Ukesoppdatering fra investeringsavdelingen: uke 3

Ukesoppdateringene inneholder ukens figur, økonomiske hendelser, markedene på 1-2-3 og en oppsummering av våre ledende markedsdrivere. Oppdateringene er perfekt for å holde deg oppdatert, og kan gi deg ekstra godt nytte av vårt markedsbrev som publiseres en gang i måneden. God lesing!

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen  (eller fortsett å lese den her på bloggen).

Ukens figur: Det viktige skiftet i momentum på tvers av markedsdrivere​

  • I ukens figur har vi illustrert momentum i verdens aksjemarkeder, økonomier og global pengepolitikk (blå linje). 
  • Momentumlinjen representerer gjennomsnittet av andelen land med tiltakende momentum i aksjemarkedet, andelen land med tiltakende økonomisk veksttakt og andelen sentralbanker med stimulerende pengepolitikk. 
  • Det blåskraverte feltet indikerer høyt momentum, det vil når gjennomsnittlig momentum i verdens aksjemarkeder, økonomier og global pengepolitikk er over 65 prosent.
  • Det gråskraverte feltet indikerer lavt momentum, det vil si når gjennomsnittet er under 35 prosent.
  • I perioder med høyt momentum (over 65 prosent) har globale aksjer gitt en realavkastning på 19 prosent. 
  • I perioder med lavt momentum (under 35 prosent) har globale aksjer gitt en realavkastning på minus 13 prosent. 
  • I perioder med middels momentum (mellom 35 og 65 prosent) har globale aksjer gitt en realavkastning på 3 prosent. 
  • Gjennom 2017 begynte nådde momentum i verdens økonomier, aksjemarkeder og global pengepolitikk en viktig topp; deretter har momentum mattet av og signalisert økt risiko.
  • I november 2018 falt momentum  i verdens aksjemarkeder, økonomier og global pengepolitikk under 35 prosent.

Økonomiske hendelser

I starten av 2018 fyrte den globale økonomien på alle sylindre, men farten avtok i løpet av året som gikk. Økte handelsspenninger, svakere produksjon og stigende renter i økonomier i vekst trekkes frem som årsaker til svakere veksttakt i den globale økonomien. Det skriver Verdensbanken i sin siste utgave Global Economic Prospects. Stigende renter vil føre til ytterligere press på finansmarkedene, spesielt for land med en voksende økonomi og selskaper som lånte mye penger da rentene var lave etter finanskrisen. Flere av disse lånene må refinansieres med høyere rente. Ifølge Verdensbanken vil verdens samlede bruttonasjonalprodukt vokse med 2,9 prosent i år og 2,8 prosent i 2020. Det er noe lavere enn tidligere anslått. I juni-rapporten ventet Verdensbanken en vekst på 3,0 prosent i 2019. Amerikansk økonomi er ventet å vokse med 2,5 prosent inneværende år, nedjustert fra 2,9 prosent. Neste år svekkes veksten ytterligere til 1,7 prosent, ifølge prognosene fra Verdensbanken. Prognosene for den kinesiske økonomien er nedjustert fra 6,5 til 6,2 prosent, mens prognosene for eurosonen er nedjustert fra 1,9 til 1,6 prosent. 

Referatet fra Federal Reserves rentemøte den 18. og 19. desember, da de hevet styringsrenten til 2,25-2,50 prosent, ble publisert sist uke. Referatet bekreftet at sentralbanken ønsker å gå mer forsiktig frem med pengepolitikken som følge av den siste tids uro i finansmarkedene og økt usikkerhet globalt, samt fravær av et betydelig inflasjonspress. Siste tall for amerikansk inflasjon, som ble offentliggjort den 11. januar, viste at kjerneinflasjonen i USA steg med 0,2 prosent i desember, noe som gir uendret årsvekst på 2,2 prosent. Dollarstyrkelsen gjennom fjoråret og lavere energipriser har lagt et negativt press på amerikansk prisvekst, som igjen kan gi Federal Reserve rom til å utsette fremtidige rentehevinger om det skulle bli nødvendig.

Årsveksten i norske konsumpriser endte på 3,5 prosent fra desember 2017 til desember 2018. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå som ble publisert torsdag. De siste tolv månedene var det strømprisene som bidro mest til oppgangen med en økning på nesten 30 prosent inkludert nettleie. Uten energivarer og justert for avgiftsendringer endte prisveksten på 2,1 prosent i året som gikk. Den siste tiden har inflasjonen utviklet seg sterkere enn ventet av Norges Bank, som anslo en årsvekst i underliggende priser på 1,9 prosent i desember. 

Nedstengingen av det amerikanske statsapparatet, som ble iverksatt den 22. desember, ble sist uke den lengste i amerikansk historie. 800 000 offentlige ansatte er rammet av nedstengingen, som er et resultat av at president Donald Trump ikke har kommet til enighet med kongressen om å inkludere 5,7 milliarder dollar til bygging av mur på grensen til Mexico. Sentralbanksjef Jerome Powell advarte mot at den amerikanske økonomien kan ta skade av nedstengingen dersom den fortsetter fremover. Offentlig ansatte utgjør om lag 1,5 prosent av arbeidsstyrken i USA og de 800 000 arbeiderne som ikke fikk lønn utbetalt sist uke, utgjør ca. en tredjedel av disse. 

Markedene på 1-2-3

Aksjemarkedet

Verdens børsmarkeder fortsatte sin oppgang sist uke og har dermed hatt en solid start på året. Verdensindeksen MSCI ACWI er opp nesten fire prosent på to uker. Oppgangen er nesten like stor i alle regioner og alle de store enkeltmarkeder er i pluss. 

Børsene i USA har, som det meste annet, hatt en solid oppgang hittil i år og sist uke var intet unntak. Småselskapsindeksen Russell 2000 ledet an med en oppgang på 4,8 prosent, mens den brede S&P 500-indeksen steg 2,5 prosent. Den store interessen for aksjeinvesteringer og den økte risikoappetitten vises ved at fryktindeksen VIX falt ytterligere sist uke og er nå ned mer enn 28 prosent på to uker. 

De europeiske børsmarkedene viste også god utvikling sist uke, med en oppgang for MSCI Europe-indeksen på 1,5 prosent. Alle de store børsene var i pluss, men oppgangen var jevnt over noe sterkere i den nordiske regionen. Stockholmsbørsen ledet an i Norden, med en oppgang på 2,5 prosent. Hittil i år er det derimot Helsinki-børsen og Oslo Børs som leder an med oppgang på henholdsvis 5,7 og 5,4 prosent. For sistnevnte er det nærliggende å tro at en oppgang for prisen på Nordsjøoljen på over 12 prosent hittil i år er faktoren som driver markedet mest. Olje- og oljeserviceaksjene har utviklet seg best innen OSEFX-indeksen. 

Børsene innen de fremvoksende økonomier viser også styrke. MSCI Emerging-indeksen steg 3,8 prosent sist uke og er opp omtrent tilsvarende for året. Etter et meget svakt 2018 er det særlig positivt å se at også hovedindeksen i Shanghai henger bra med hittil i år, med en oppgang på 2,4 prosent. Best er igjen Ibovespa-indeksen i Sao Paulo, som fortsetter sin meget solide utvikling fra andre halvår i 2018 og er opp hele 6,6 prosent i løpet av årets første 2 uker. Vi går nå inn i en periode med selskapsrapporteringer og det er sannsynlig at dette samt en fortsatt fragil geopolitisk situasjon globalt, vil kunne skape noe mer usikkerhet. 

Rentemarkedet

Gjennom forrige uke fortsatte bekymringene i rentemarkedet rundt svakere global økonomisk vekst, strammere finansielle forhold samt fravær av likviditet i markedene; alt dette gir fallende forventninger om normalisering av rentenivå fra sentralbankene samtidig som det gir grobunn for resesjonsfrykt. Av økonomiske nøkkeltall ble det rapportert kjerne-KPI i USA i forrige uke på 0,2 prosent på månedlig basis og totalt 2,2 prosent på årlig basis. Dette er fortsatt nokså lav inflasjon, noe som også understøtter forventninger til at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve holder rentene uendret gjennom 2019. Markedet priser fortsatt uendrede til fallende styringsrenter gjennom 2019 med omtrent 89 prosents sannsynlighet, basert på Bloombergs beregninger. Ellers ble norske inflasjonstall for desember også rapportert i forrige uke; disse var høyere enn ventet på 2,1 prosent på årsbasis, og vil nok gi Norges Bank grunn til å heve rentene i mars.

Ellers var det ikke så store bevegelser i de fleste internasjonale rentemarkedene gjennom forrige uke. I USA og Tyskland økte renten på ti års statsobligasjoner med 0,03 prosentpoeng, til henholdsvis 2,70 og 0,24 prosent. I Sverige og England var rentene uendrede, mens i Norge steg renten med 0,09 prosentpoeng til 1,76 prosent.

Det var først og fremst i de globale kredittmarkedene at markedsbevegelsene var relativt store. De store økningene i kredittpåslag i markedet for dårligere kredittkvalitet de siste ukene av 2018 ble mye reversert i forrige uke. I USA falt kredittpåslagene i markedet for dårligere kredittkvalitet med 0,44 prosentpoeng til 4,52 prosent, mens for god kredittkvalitet falt kredittpåslaget med 0,07 prosentpoeng til 1,42 prosent. Også i Europa falt kredittpåslagene for dårligere kredittkvalitet; her med 0,28 prosentpoeng til 4,41 prosent. I det nordiske og norske kredittmarkedet var det mindre endringer i de fleste kredittpåslag.

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen og våre ledende markedsdrivere.


Få innsikten rett i innboksen

Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.