Ukesoppdatering fra investeringsavdelingen: uke 39

Skrevet av Formue

Ukesoppdateringene inneholder ukens figur, økonomiske hendelser, markedene på 1-2-3 og en oppsummering av våre ledende markedsdrivere. Oppdateringene er perfekt for å holde deg oppdatert, og kan gi deg ekstra godt nytte av vårt markedsbrev som publiseres en gang i måneden. God lesing!

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen (eller fortsett å lese den her på bloggen).

Ukens figur: Oljeprisen når gamle høyder

  • Oljeprisen målt i kroner har nådd gamle høyder etter å ha steget gjennom høsten 2017 og første halvår 2018.
  • Fra januar 2016 til september 2018 har oljeprisen steget fra i underkant av 30 dollar fatet til like under 80 dollar fatet.
  • En svakere kroner gir en oljepris på 650 kroner pr. fat.
  • Oljeprisen i norske kroner har steget 19 prosent hittil i år og er opp 60 prosent siden høsten 2017.
  • Oppgangen skyldes både høyere vekst i globalt oljeforbruk og kutt i oljeproduksjonen i OPEC og flere andre land.
  • Den solide oppgangen i oljeprisen siden 2016 og lavere vekst i verdensøkonomien kan bidra til å dempe oljeetterspørselen.
  • Høy oljepris målt i norske kroner gjenspeiles i utviklingen på Oslo Børs og oljeprisen kan forventes å påvirke diskusjoner kn yttet til konjunktur her hjemme og poster i statsbudsjettet.
  • Merk at prisene på øvrige industrielle råvarer ikke har utviklet seg like positivt som oljeprisen (ikke vist her).

Økonomiske hendelser

Torsdag kunngjorde sentralbanksjef Øystein Olsen at styringsrenten i Norges Bank heves fra 0,5 til 0,75 prosent. Samtidig kommuniserte sentralbanken at neste renteheving mest sannsynlig kommer i første kvartal neste år. ​

Norges Banks rentebane, som angir sentralbankens forventninger til styringsrenten fremover, ble nedjustert. Den nye rentebanen indikerer ytterligere to rentehevinger neste år, med 80 prosent sannsynlighet for at en heving kommer i mars 2019. Det legges fremdeles opp til seks rentehevinger de neste tre årene, slit at styringsrenten vil nå 2,25 prosent ved utgangen av 2021. Hittil i år har veksten i fastlands-BNP vært lavere enn anslått av Norges Bank, og arbeidsmarkedet har vært noe svakere enn ventet. Boligprisene har avtatt siden i vår, oljeprisen har steget litt. Bankens vekstprognoser har også blitt nedjustert i forhold til dem som ble presentert på junimøtet, blant annet på grunn av bekymringer for globale handelskonflikter. ​

I diskusjonen om risikoutsiktene fokuserte hovedstyret særlig på konsekvensen for norsk økonomi av økende global proteksjonisme og turbulens i fremvoksende markeder. Økte handelsbarrierer og vedvarende usikkerhet kan dempe importveksten hos handelspartnere, men kan også føre til at kronekursen holder seg svakere enn lagt til grunn. ​

Rentehevingen fra Norges Bank, som var den første siden 2011, kommer etter at både USA og Storbritannia har hevet styringsrentene i år. Og i kommende uke ventes det at den amerikanske sentralbanken hever renteintervallet for tredje gang i år.​

I Sveits holdt sentralbanken styringsrenten uendret på minus 0,75 prosent. Det er ingenting som indikerer en snarlig renteheving. Den sveitsiske nasjonalbanken vurderer å intervenere i valutamarkedet da de anser sveitserfrancen som høyt verdsatt. I Japan rørte Bank of Japan verken signalrenten eller størrelsen på de pågående obligasjonskjøpene. Det betyr at sentralbankens kortsiktige rentemål er minus 0,1 prosent og myndighetene vil fortsette kjøp av statsobligasjoner og aktiva for 80 000 milliarder yen, tilsvarende om lag 710 milliarder dollar, årlig. Det markerer 32 måneder uten vesentlig endring i pengepolitikken og fremhever divergensen og ulikheten i pengepolitiske lettelser i Japan og en normalisering av pengepolitikken i USA. ​

I hele år har trenden i inflasjon i Storbritannia vært nedadgående, men sist uken fikk vi et overraskende brudd i denne trenden. Samlet konsumprisvekst fra året før økte med 0,2 prosentpoeng fra juli til august, til 2,7 prosent. Også kjerneinflasjonen, som ekskluderer energi, mat og drikke, økte med to tideler, til 2,1 prosent. Samtidig har det britiske pundet svekket seg gjennom sommeren. Den kraftige økningen i konsumprisene kommer samtidig som boligprisveksten er på sitt laveste på fem år. Britiske boligpriser var 3,1 prosent høyere i juli enn for ett år seiden, den laveste veksttakten siden 2013. Nedgangen har kommet etter særlig svekkede priser i London og i Sørøst-England. I hovedstaden falt boligprisene med en årlig veksttakt på 0,7 prosent.​

Markedene på 1-2-3

Aksjemarkedet

Den positive utviklingen for de globale aksjemarkeder fortsatte sist uke og MSCI ACWI steg med solide 1,6 prosent. Oppgangen for året er dermed nesten 4,5 prosent, hvilket er kun små tre prosent lavere enn alle-tiders-høy-nivået tilbake fra januar i år. Det som skilte seg ut fra langt de fleste uker hittil i 2018, var at børsmarkedene i de fremvoksende økonomier var sterkere enn de modne markeder sist uke. MSCI Emerging-indeksen steg nesten 2,3 prosent, men er allikevel fortsatt ned 7,4 prosent i 2018. ​

Som nevnt over var utviklingen i de fremvoksende økonomier sterkest sist uke og særlig det brasilianske og det kinesiske aksjemarkedet utviklet seg sterkt. Hovedindeksen på Shanghai-børsen steg 4,3 prosent, men til tross for dette er Shanghai Composite-indeksen fortsatt ned 15,4 prosent for året. Like mye opp som Shanghai er ned, er det russiske børsmarkedet. Her steg MOEX-indeksen 2,8 prosent sist uke og er nå 15 prosent opp i 2018, hvilket er en årstopp. Det brasilianske børsmarkedet fikk en kjærkommen opptur sist uke og hovedindeksen i Sao Paulo steg solide 5,3 prosent. Denne indeksen er dermed igjen i pluss i 2018, etter å ha hatt en meget negativ utvikling i tiden etter februar. ​

Børsene i USA var sist uke noe mer ujevne enn vi ellers har opplevd på det seneste. Dow Jones var desidert best sist uke, med en oppgang på 2,3 prosent, mens den vekst- og teknologiselskapstunge Nasdaq-indeksen var ned 0,3 prosent. Allikevel leder fortsatt sistnevnte indeks an for året med en oppgang på 15,7 prosent hittil. Viljen til å ta risiko er fortsatt høy, noe som ses ved at fryktindeksen VIX falt tilbake og fortsetter sin kraftige nedgang for tredje kvartal. Vi konkluderer følgelig at frykten ikke virker å råde i markedet til tross for at de ledende og største indeksene ligger på eller tett på sine alle-tiders-høy-nivåer. Alle hovedmarkeder i Europa steg sist uke, men særlig Fastlands-Europa viste jevnt over styrke og oppgangen var ca. 2,5 prosent for de fleste store markeder. ​

Rentemarkedet

Sist torsdag hevet Norges Bank som ventet renten med 25 basispunkter til 0,75 prosent. Den lengre rentebanen ble imidlertid revidert noe ned – noe som var stikk motsatt av hva rentemarkedet hadde ventet. Den nye rentebanen gjør muligheten for nok en heving i år mindre sannsynlig. Dette kommuniserte også Norges Bank tydelig, nemlig at neste renteheving sannsynligvis kommer i første kvartal neste år. Ellers er rentebanen utover i 2020 og 2021 omtrent sju basispunkter lavere enn den gamle. I det amerikanske rentemarkedet har ti års amerikanske statsrente stabilisert seg over tre prosent, og det er priset inn en ny renteheving med 100 prosent sannsynlighet på rentemøtet i den amerikanske sentralbanken Fed neste uke. Viktige faktorer som sentralbanken ser på, er: Virkning av handelskrigen på økonomisk vekst i USA, positive økonomiske nøkkeltall som ISM-indeksen og vekst i arbeidsmarkedet, samt vekst i lønninger og kjerneinflasjonen.​

I forrige uke var det relativt små bevegelser i de fleste globale rentemarkedene med unntak av det amerikanske rentemarkedet, hvor amerikanske ti års statsobligasjoner steg med 0,08 prosentpoeng til 3,06 prosent. Tyske og norske ti års statsobligasjoner var uendret gjennom uken på henholdsvis 0,45 og 1,89 prosent, mens renten på britiske og svenske ti års statsobligasjoner steg med 0,02 prosentpoeng til henholdsvis 1,55 og 0,6 prosent. ​

I det amerikanske markedet for god og dårligere kredittkvalitet var det relativt små positive endringer – kredittpåslaget for god kredittkvalitet falt med 0,03 prosentpoeng til 0,98 prosent, mens for dårligere kredittkvalitet falt kredittpåslaget også med 0,03 prosentpoeng til 3,28 prosent. Det europeiske obligasjonsmarkedet for god og dårligere kredittkvalitet utviklet seg positivt gjennom forrige uke; her falt kredittpåslagene for god og dårligere kredittkvalitet med henholdsvis 0,04 og 0,11 prosentpoeng (til henholdsvis 0,59 og 3,18 prosent).

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen og våre ledende markedsdrivere.


Få innsikten rett i innboksen

Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.


Jeg ønsker å motta nyheter og relevant informasjon fra Formue. Jeg kan når som helst endre eller fjerne mine preferanser. Les mer om hvordan vi håndterer personopplysninger i Formue.

Input the campaign name that submitters should be added to.





Del artikkel