Ukesoppdateringene inneholder ukens figur, økonomiske hendelser, markedene på 1-2-3 og en oppsummering av våre ledende markedsdrivere. Oppdateringene er perfekt for å holde deg oppdatert, og kan gi deg ekstra godt nytte av vårt markedsbrev som publiseres en gang i måneden. God lesing!
Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen (eller fortsett å lese den her på bloggen).
Ukens figur: Amerikanske foretak guider litt mindre positivt enn før
- Rapportert resultatvekst i amerikanske selskaper i S&P 500-indeksen har vært sjeldent høy over lengre tid.
- Årsveksten i fire kvartalers resultat pr aksje (EPS) for selskapene i S&P 500-indeksen var i tredje kvartal i fjor på 24,3 prosent og 26,5 prosent i fjerde kvartal.
- For fjerde kvartal i fjor har vi brukt foreløpig resultat fra de 53 av selskapene som har rapportert fjerdekvartalsresultater.
- Ser man på resultatveksten hos S&P 500-selskapene, er det enda ingen tegn til at veksten har toppet ut, til tross for den siste tidens avmatting i økonomisk vekst.
- I ukens figur ser vi på hvor stor andel av endringene i amerikanske foretaks guiding (fremtidsutsikter), som har vært positive (oppjustering av resultatforventningene).
- Fra figuren ser vi at andelen selskaper med oppjustering av guiding toppet ut på slutten av tredje kvartal i 2018.
- Konseptuelt leder guiding faktisk rapportert resultatvekst.
- I tillegg peker ledende indekser, som er ledende på offisielle rapporterte tall, nedover.
- Med andre ord kan man stå overfor en periode med et klart skifte i veksten i amerikanske foretak.
Økonomiske hendelser
Tirsdag publiserte Det internasjonale pengefondet (IMF) oppdaterte prognoser for utviklingen i verdensøkonomien. De ferske prognosene viser at fondet venter svakere vekst enn tidligere anslått de neste to årene sammenliknet med deres prognoser fra oktober i fjor. I 2019 venter IMF at den globale økonomien vil vokse med 3,5 prosent. I oktober var anslaget 3,7 prosent. Forventet vekst i 2019 er dermed kuttet med 0,2 prosentpoeng. Organisasjonen viser til at prognosene har blitt revidert ned gjennom 2018 blant annet som følge av handelskonflikten mellom USA og Kina. Siden oktober har prognosene blitt justert mer ned som følge av et svakere momentum i andre halvdel av 2018. Vekstanslagene for fremvoksende økonomier har blitt mest redusert, særlig for Saudi-Arabia og Russland. I industrilandene er det eurolandene som trekker ned vekstanslagene, i hovedsak Tyskland og Italia.
Den europeiske sentralbanken ESB holdt renten uendret på torsdagens rentemøte, samtidig varslet sentralbanken at styringsrenten ikke vil bli endret før sommeren. Nettokjøpene av verdipapirer gjennom kvantitative lettelser ble avsluttet ved årsskiftet. Sentralbanksjef Mario Draghi fremsto mer forsiktig og viste til at nedsiderisikoen for økonomien var blitt større. I sentralbankens styre var det noe uenighet om vurdering av størrelsen på nedsiderisikoen og hva som er midlertidig faktorer og mer langvarige faktorer. Styret vil fremover vurdere mulige effekter nedsiderisikoen vil ha for økonomisk vekst og utvikling i inflasjonen.
Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 0,75 prosent på torsdagens rentemøte. Dette rentemøtet var uten Pengepolitisk rapport og uten prognoser. I pressemeldingen etter rentemøtet uttalte sentralbanksjef Øystein Olsen at renteutsiktene for den nærmeste tiden er lite endret siden siste Pengepolitiske rapport i desember. På rentemøtet i desember uttalte sentralbanken at renten mest sannsynlig vil bli satt opp på rentemøtet i mars. Utsiktene og risikobildet tilser en gradvis oppgang i styringsrenten, skriver sentralbanken i pressemeldingen. Veksten i den globale økonomien har siden forrige møte vært litt svakere enn ventet, mens norsk økonomi har utviklet seg omtrent som anslått. I tillegg har prisveksten vært høyere enn ventet.
Den japanske sentralbanken, Bank of Japan, besluttet å holde styringsrenten uendret på negative 0,1 prosent. Det er ikke ventet at Bank of Japan vil heve rentene i den nærmeste tiden og den videreførte målet om at lange statsrenter med ti års løpetid skal være nær null. Den japanske sentralbanken har som mål å kjøpe verdipapirer for 80 000 milliarder yen i året, men så lenge tiårsrenten er nær null, vil de ikke kjøpe for fullt så mye. Sentralbanken justerte samtidig ned inflasjonsanslagene fra 1,4 prosent til 0,9 prosent for inneværende år.
Fredag ble den midlertidige nedstengingen av deler av offentlig sektor i USA avsluttet etter 35 dager. President Donald Trump skrev under på et vedtak som sikrer midler til drift av statsapparatet frem til midten av februar. 800 000 offentlige ansatte kan dermed gjenoppta arbeidet samtidig som de to partiene skal gjøre enda et forsøk på å komme til enighet om en budsjettavtale.
Markedene på 1-2-3
Aksjemarkedet
Det ble en positiv uke for de globale aksjemarkeder, dog av mindre omfang enn de foregående uker. MSCI ACWI-indeksen steg 0,2 prosent sist uke og er dermed opp 6,4 prosent hittil i år. Børsene i de fremvoksende økonomier utviklet seg bedre enn verdensindeksen sist uke og er nå litt foran verdensindeksen hittil i år.
Som nevnt over, var utviklingen for børsene i de fremvoksende økonomier god sist uke. MSCI Emerging-indeksen steg 1,4 prosent og er nå opp 6,9 prosent for året, cirka 0,5 prosent mer enn for verdensindeksen. Det er i år, som i fjor, særlig hovedindeksen i Sao Paulo, Ibovespa, som stiger kraftig. Denne er opp 11,1 prosent hittil i år. Særlig drevet av fortsatt store forventninger og høy tillit til hva den nye Presidenten skal skape for økonomien og virksomhetene. Sang Heng-Indeksen i Hong Kong har også hatt en solid oppgang med sine 6,7 prosent.
Det europeiske aksjemarkedet utviklet seg omtrent som verdensindeksen sist uke og steg 0,1 prosent. Oppgangen hittil i år er cirka 5,7 prosent, hvilket tyder på at investor tilliten i det europeiske aksjemarkedet er langt bedre ved inngangen i 2019 enn det var igjennom hele 2018. FTSE 100-indeksen i London har hatt enn relativt sett svak start og var ned 2,3 prosent sist uke. Det er fortsatt de uforutsigbare risikoforholdene rundt brexit-turbulensen som preger markedet der. Den Nordiske børsregionen var svakere enn resten av Europa sist uke og alle børsene i regionen, foruten Helsinki, viste negativ utvikling, Oslo Børs var mest negativ og OSEFX falt tilbake 1,9 prosent, sannsynligvis påvirket av at oljeprisen falt tilbake 1,7 prosent.
Børsmarkedet i USA var marginalt svakere enn verdensindeksen sist uke. Intet spesielt å skrive om av hendelser, men fra og med denne uken er det fjerdekvartals rapportene som vil prege markedet. Spørsmålet er i hvilken grad forventningene er kalibrert med realitetene.
Rentemarkedet
Forrige uke var preget av brokete bilde av informasjon og nyheter. Blant de større tingene som påvirket rentemarkedene var spekulasjoner rundt mulighetene for at den amerikanske sentralbanken Fed vurderer å avslutte balansenedbyggingen av obligasjoner tidligere enn antatt. Fed har kommunisert et behov for å være tålmodig med å heve rentene samt basere sin rentestyring ut ifra løpende økonomisk data – dette for å kunne se hvordan det makroøkonomiske bildet utvikler seg fremover med henhold til inflasjon og vekst. I tillegg vil diskusjonene rundt handelen mellom USA og Kina fortsette å bidra med usikkerhet, samtidig som gjengangeren brexit og utfallet av den politisk behandlingen vil forstyrre helhetsbildet. I Norge kommuniserte Norges Bank at «Samlet sett tilsier ny informasjon at renteutsiktene for den nærmeste tiden er lite endret». Dette synes å tilsi at de vil komme med sin forventede renteøkning i mars, og dette henger mye på høyere inflasjon og boligprisvekst.
Renter flest falt i de internasjonale rentemarkedene i forrige uke – i Norge og Sverige falt 10 års statsrenter med henholdsvis 0,05 og 0,04 prosentpoeng (til henholdsvis 1,73 og 0,42 prosent). I Tyskland og USA falt også rentene med 0,07 og 0,03 prosentpoeng (til henholdsvis 0,19 og 2,76 prosent).
I de globale kredittmarkedene var det blandede markedsbevegelser i forrige uke. I markedet for god kredittkvalitet falt kredittpåslagene i EU og USA med henholdsvis 0,04 og 0,06 prosentpoeng (til henholsdvis 0,90 og 1,27 prosent). I markedet for dårligere kredittkvalitet steg imidlertid kreditt-påslagene både i EU og USA med henholdsvis 0,02 og 0,06 prosentpoeng (til henholdsvis 4,24 og 4,36 prosent).
Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen og våre ledende markedsdrivere.
Få innsikten rett i innboksen
Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.