Ukesoppdatering Formuesforvaltning Investeringsavdeling

Ukesoppdatering fra investeringsavdelingen: uke 50

Ukesoppdateringene inneholder ukens figur, økonomiske hendelser, markedene på 1-2-3 og en oppsummering av våre ledende markedsdrivere. Oppdateringene er perfekt for å holde deg oppdatert, og kan gi deg ekstra godt nytte av vårt markedsbrev som publiseres en gang i måneden. God lesing!

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen eller fortsett å lese den her på bloggen).

Ukens figur: Avtakende vekstforventninger

  • Ledende indekser peker ned, både i USA og globalt, jf. utviklingen i figuren på side 12, og det samme gjør økonomiske vekstprognoser, jf. figuren til venstre.​
  • Ukens figur viser et bredt utvalg sjeføkonomers vekstprognoser for bruttonasjonalprodukt BNP neste tolv måneder i verden, USA, eurosonen, Asia uten Japan og Latin-Amerika.​
  • Fra figuren ser vi at det nå forventes avtakende BNP-vekst i store deler av verden.​
  • Vekstprognosene har avtatt gjennom 2018; risikobildet for den globale økonomien har skiftet mot mer nedside gjennom året.​
  • Dette risikobildet er helt i overensstemmelse med de signalene vi har fått fra ledende indekser i langt tid.​
  • Omslaget i forventet BNP-vekst er størst for eurosonen (svart linje) og Latin-Amerika (gullfarget linje).

Økonomiske hendelser

Tirsdag i forrige uke ble resultatene fra fjerde utgave av Norges Bank Regionalt nettverk-rapport offentliggjort. Ifølge rapporten, som bygger på en rundspørring av rundt 300 ledere fra næringslivet, er produksjonsveksten god og på linje med det som ble meldt i forrige rapport. Samtidig ventes det av de fleste næringene en høyere vekst de neste seks månedene. «Høyere aktivitet i oljesektoren, økte offentlige investeringer og digitalisering av både privat næringsliv og offentlig sektor bidrar mest til veksten. Veksten dempes av fall i boligbyggingen og svak vekst i varehandelen. Produksjonsveksten er ventet å tilta noe det neste halvåret, og utsiktene er i tråd med kontaktenes forventninger tidligere i år», skrev Norges Bank i rapporten tirsdag. ​

«Lønnsomme og solide banker er viktig for at norsk økonomi og det finansielle systemet skal være godt rustet til å møte eventuelle økonomiske og finansielle sjokk». Det skrev Finanstilsynet i en pressemelding onsdag, da desemberutgaven for 2018 av rapporten Finansielt utsyn ble offentliggjort. Rapporten, som har til hensikt å vurdere den finansielle stabiliteten i norsk økonomi, bemerker at utviklingen i den norske økonomien er god, men at høye eiendomspriser, samt høy og økende gjeld i husholdningene gjør økonomien sårbar. Både historisk og sammenliknet med andre land er gjeldsbelastningen høy og bidrar til at finansielle ubalanser bygger seg opp. Gjelden vokser raskere enn inntekten i norske husholdninger og gjelden utgjør om lag 230 prosent av disponibel inntekt. ​

Norske boligpriser falt med 1,5 prosent fra oktober til november. Det viser bruktboligstatistikken til Eiendom Norge. Boligprisene var noe mer ned i november enn normalt og i Oslo falt boligprisene med 0,7 prosent fra oktober til november. Korrigert for sesongvariasjoner var boligprisene på landsbasis ned 0,5 prosent, hvilket innebærer at boligprisene har steget to prosent de siste tolv månedene. Oslo har den høyeste årsveksten med en oppgang på 4,7 prosent, mens Bergen har den svakeste årsveksten med et fall på 0,3 prosent. ​

Amerikansk sysselsetting utenfor jordbruket øke med 155 000 i november. Det viser den amerikanske arbeidsmarkedsrapporten for november, som ble offentliggjort fredag. Konsensus ventet på forhånd en vekst på 198 000 sysselsatte, ifølge en undersøkelse gjennomført av Bloomberg. Samtidig viste arbeidsmarkedsrapporten at timelønnen økte med 0,2 prosent fra oktober til november, mens årsveksten i lønninger var uendret på 3,1 prosent. Arbeidsledigheten var uendret på 3,7 prosent, hvilket er det laveste siden 1969 og var i tråd med konsensus’ forventninger. Tidligere i uka som gikk kom novembertallene for bedriftstilliten i amerikansk industri (ISM Manufacturing). Her økte indeksen med 1,6 poeng fra 57,7 i oktober til 59,3 i november, hvilket var 1,8 poeng høyere enn ventet. På forhånd var det ventet en liten nedgang etter at indeksen falt i oktober. ​

Fredag ble oljekartellet OPEC og Russland med allierte, såkalte «non-OPEC», enige om å kutte oljeproduksjonen. Produksjonskuttet utgjør 1,2 millioner fat olje pr. dag. Medlemslandene i OPEC vil kutte 800 000 fat om dagen, mens Russland og øvrige land som har sluttet seg til avtalen fredag vil kutte resterende 400 000 fat om dagen. Avtalen kom på plass bare få dager etter at det ble klart at Qatar vil trekke seg ut av organisasjonen fra 1. januar 2019. Oljeproduksjonen i Qatar utgjør rundt 600 000 fat olje pr. dag. ​

Markedene på 1-2-3

Aksjemarkedet

Det ble en brutal start på desember for de globale aksjemarkeder. Usikkerhet rundt globale handelsavtaler og da særlig forholdet mellom Kina og USA samt utviklingen for global økonomisk utvikling, selskapsinntjening, inflasjon og rentenivå fremover, preger markedene. Verdensindeksen MSCI ACW falt med solide 3,4 prosent sist uke og er ned 5,9 prosent for året. ​

Det var særlig børsene i USA som opplevde en særdeles svak uke. Den vekstselskaps- og teknologiselskapstunge Nasdaq-indeksen falt nesten fem prosent sist uke og er nå opp marginale én prosent hittil i 2018. Så sent som ultimo august var denne indeksen opp 16 prosent for året. Også de andre hovedindeksene i USA falt signifikant sist uke, der eksempelvis den brede S&P500-indeksen var ned 4,6 prosent. Det svake sentimentet og den tiltakende usikkerheten vises tydelig ved at fryktindeksen VIX steg nesten 29 prosent og er dermed mer enn doblet siden starten på året.   ​

Også det europeiske aksjemarkedet utviklet seg svakt sist uke. MSCI Europe-indeksen falt 3,4 prosent og er nå ned 11 prosent i 2018. Svakest av de store markedene i Europa er Tyskland, der hovedindeksen i Frankfurt er ned 16,5 prosent for året etter å ha falt 4,2 prosent sist uke. Det råder stor usikkerhet i den europeiske økonomien og det skaper en viss frykt for den monetære union når Italia åpenbart sliter politisk og finansielt med å finne en retning for å oppfylle krav til maksimum budsjettunderskudd i henhold til Maastricht-avtalen. Børsene i Norden hadde heller ikke en lystig utvikling sist uke og den nordiske VINX-indeksen falt 2,8 prosent. Eneste lyspunkt var hovedindeksen i København, som steg 0,1 prosent, blant annet som følge av at aksjer som Danske Bank og Novo Nordisk holdt stand mot nedgangen for øvrig. ​

Børsene i de fremvoksende økonomier var relativt sett et lyspunkt sist uke. MSCI Emerging-indeksen var ned moderate 1,3 prosent, blant annet fordi det kinesiske aksjemarkedet hadde en positiv utvikling. Shanghai Composite-indeksen steg 0,7 prosent sist uke, men er fortsatt ned 21 prosent for året.​

Rentemarkedet

Gjennom forrige uke var det mye uro i de globale kapitalmarkedene, både i aksje- og rentemarkedet. Etter forhandlingene mellom president Trump og Kinas leder Xi sist uke, hersker det noe usikkerhet rundt innholdet i avtalen om våpenhvile i handelskrigen mellom USA og Kina.​

Det prises nå inn en nokså høy sannsynlighet, nesten 40 prosent, for at den amerikanske sentralbanken Fed ikke hever renten i 2019. Brexit-prosessen fortsatte ufortrødent; Theresa May fikk et skudd for baugen da parlamentet bestemte at de tar over forhandlingsansvaret med EU dersom dagens foreslåtte avtale blir stemt ned førstkommende tirsdag, noe som virker nokså sannsynlig. ​

Igjen har de globale rentemarkedene lagt en nokså urolig uke bak seg; i de fleste ledende rentemarkedene falt statsrentene sist uke. I Tyskland og USA falt renten på ti års statsobligasjoner med henholdsvis 0,06 og 0,14 prosentpoeng, til henholdsvis 0,25 og 2,85 prosent. I Italia falt tiårsrenten med 0,02 prosentpoeng til 3,12 prosent, mens svenske og norske tiårsrenter falt med henholdsvis 0,03 og 0,02 prosentpoeng, til henholdsvis 0,45 og 1,78 prosent. I Brexit-landet England falt renten med 0,05 prosentpoeng til 1,26 prosent.​

Innenfor kredittmarkedene opplevde man igjen en økning i kredittpåslagene for god og dårligere kredittkvalitet. I USA og Europa steg kredittpåslagene i markedet for god kredittkvalitet med henholdsvis 0,10 og 0,06 prosentpoeng, til henholdsvis 1,38, og 0,94 prosent. Også innen markedet for dårligere kredittkvalitet steg kredittpåslagene videre; i USA med 0,18 prosentpoeng til 4,41 prosent, mens i Europa steg de med kraftige 0,21 prosentpoeng til 4,46 prosent. Innenfor det nordiske og norske kredittmarkedet har man omsider sett en reprising i de fleste kredittpåslag, både innenfor god og dårlig kredittkvalitet i forhold til globale kredittmarkeder; i forrige uke fortsatte denne utviklingen. For eksempel har snittkredittpåslaget for norske kraftobligasjoner økte med over 0,25 prosentpoeng de siste par månedene, og ligger nå på samme nivå som i midten av 2016. ​

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen og våre ledende markedsdrivere.


Få innsikten rett i innboksen

Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.