Foto: Per Krohg, Malstrømmen, 1929. Nordnorsk Kunstmuseum. Foto: Kim G. Skytte © Per Krohg / BONO 2024
Atlanterhavet. Myter, kunst, vitenskap er en internasjonal temautstilling som presenterer et spenn av kunstnere og kunstuttrykk over en periode på 600 år. Formue er stolt støttespiller av utstillingen på Henie Onstad kunstsenter, og vi treffer kurator Susanne Østby Sæther for et innblikk i det ambisiøse utstillingsprosjektet.
Havet har, med sine enorme dyp og vidstrakte overflater, fascinert kunstnere i århundrer. Det er både et symbol for romantisk lengsel og drama, og det er en arena for utforsking og erobring av nye territorier og ressurser. I vår tid er havet truet av forsuring, overfiske, temperaturøkning og issmelting, og de nordlige havene er svært sårbare, står det i pressemeldingen for utstillingen.
Bakgrunnen for utstillingen
Som å navigere et skip på et urolig hav, krever en ambisiøs utstilling et dyktig mannskap. Susanne Østby Sæther er seniorkurator for fotografi og nye medier ved Henie Onstad. Hun har kuratert utstillingen sammen med Stefanie Hessler, direktør ved Swiss Institute i New York, og Knut Ljøgodt, direktør for Nordic Institute of Art.
Utstillingen er en storstilt feiring av det nordlige Atlanterhavet, som på mange måter har vært med å forme landet og gjort Norge til en internasjonal aktør. Den retter samtidig et undersøkende og kritisk blikk på menneskelige praksiser, både på og i havet. Dette gjøres gjennom om lag 140 verk og gjenstander, som spenner fra originale kart fra 1400-tallet til helt dagsaktuelle samtidsverk. Utstillingen viser flere kunstnere som sjeldent vises i Norge, som Gösta Adrian-Nilsson, Dineo Seshee Bopape, John Constable, Joan Jonas, Jean Painlevé, Trevor Paglen, Allan Sekula og J.M.W. Turner.
– Så hvordan har dette havområdet formet menneskers liv og lengsler gjennom århundrer? Det er et godt utgangspunkt å ta med seg inn i utstillingen, hvor man møter på tematikker som kartlegging og utvinning, romantikken og havet, hverdagsliv og arbeid på sjøen, migrasjon og kolonialisme og havets økologi, sier Susanne Østby Sæther.
I en så stor utstilling er man helt avhengige av innlån, og Henie Onstad har fått låne inn en rekke nøkkelverk, blant annet fra Victoria & Albert Museum og Tate Britain i London, Moderna Museet og Nationalmuseum i Stockholm, og Statens Museum for Kunst i København.
Installasjonsfoto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter
Ulike tidsepoker viser utviklingen i synet på havet
Utstillingen viser et bredt utvalg av kunstverk fra ulike tidsepoker, og man kan utforske hvordan synet på havet har forandret seg de siste 600 årene.
– Om man begynner med de tidligste gjenstandene i utstillingen, som kartet over Norden av Abraham Ortelius fra 1575, og deretter ser på Trevor Paglens dokumentasjon av undersjøiske datakabler overvåket av det amerikanske sikkerhetsbyrået National Security Agency (NSA) i 2015, er den enorme utviklingen slående, både innen teknologi og opplysning. Samtidig kan man si at sjøuhyrene i Ortelius’ kart ikke er så fjerne fra det som oppsto i 2013 i kjølvannet av Edward Snowdens lekkasje av gradert informasjonen om et hemmelig samarbeid mellom NSA og amerikanske internettselskaper, mener Østby Sæter.
– Fotoserien inngår i Paglens overordnede prosjekt om å synliggjøre militær og økonomisk makt og masseovervåkning. Om man skulle trukket en parallell kan man si at Ortelius’ kart med sine kreative illustrasjoner også var en synliggjøring av militær og økonomisk makt og suverenitet allerede på 1500-tallet.
Kartet fremstiller datidens forståelse av de nordlige landenes geografi. Abraham Ortelius, Septentrionalium regionum descrip, 1575, fra Theatrum orbis terrarum. Nasjonalbiblioteket, Oslo.
Hvorfor kunst og vitenskap?
Atlanterhav-utstillingen er en del av en serie tverrfaglige utstillinger der Henie Onstad dykker ned i samfunnsaktuelle problemstillinger på tvers av kultur og natur. Kunstsenteret har tidligere vist en omfattende forskningsbasert utstilling om månen, i samarbeid med Louisiana i Danmark.
Utstillingen er en del av FNs havforskningstiår, som skal gi et globalt kunnskapsløft om havene, sørge for at samfunnet tar kunnskapen i bruk og dermed bidra til at vi når FNs bærekraftsmål. Denne utstillingen er godkjent som en aktivitet under havforskningstiåret ved at den deler kunnskap om havet til et bredere publikum.
Installasjonsfoto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter
2024 er spennende år med mange ambisiøse utstillinger og interessante kunstopplevelser. Les om flere av de her.
Hvilket verk bør man ikke gå glipp av?
– Jeg anbefaler alle å sette seg ned og prøve romaskinen i Sondra Perrys videoskulptur Wet and Wavy Looks – Typhoon coming on for a Three Monitor Work Station (2016) og ta innover seg den viktige historikken med hvert åretak, sier Østby Sæther.
Kort fortalt så viser installasjonen til J.M.W. Turners kjente maleri Slave Ship (Slavers Throwing Overboard the Dead and Dying, Typhoon Coming On) fra 1840. I dette dramatiske maleriet fremstiller Turner det historiske slaveskipet Zong, som i 1781 ble fanget i en tyfon under den transatlantiske overfarten. I ly av den tropiske orkanen kastet kapteinen og mannskapet syke og døende slaver over bord for innkassering av forsikringsutbetaling for verdier «tapt på sjøen». Perry har plassert tre videoskjermer i front av en romaskin, som viser en digital animasjon av det stormfulle havet i Turners berømte maleri.
– Men verket som kan være det mest krevende å forstå og sette seg inn i ved første møte er Armin Linkes viktige verk Prospecting Ocean (2018). Prosjektet er basert på omfattende research, og retter særlig oppmerksomhet mot gruvedrift på havbunnen. Om man tar seg tid til å se på parallellene mellom dokumentasjon og tematikk, er det virkelig en øyeåpner.
Installasjonsfoto: Øystein Thorvaldsen / Henie Onstad Kunstsenter
Publikasjoner og edisjoner i museumsbutikken
I museumsbutikken kan man kjøpe boken som viser verk av alle kunstnere som deltar i utstillingen, og nyskrevne tekster av Camilla Brattland, Stefanie Hessler, Melody Jue, Knut Ljøgodt, Martin Olin, Patrik Steorn og Ove Stødle.
Kuratorene har vært redaktører for katalogen som blir gitt ut på det italienske forlaget Skira. I tillegg blir det gitt ut en akademisk antologi på prestisjetunge Routledge forlag. I anledning av utstillingen har det blitt laget fire nye edisjoner. Kunstnerne som har laget edisjonene har et nært forhold til Henie Onstad.
– I denne omgangen blir det to edisjoner av Fin Serck-Hanssen, en av Eline Mugaas og en av Marie Kølbæk Iversen. Edisjonene kan kjøpes i museumsbutikken og vil koste mellom 4000-7000 kr. Dette er en fin mulighet til å kjøpe verk av viktige og dyktige kunstnere, og samtidig støtte kunstnerne og kunstsenteret, avslutter Østby Sæther.
Les også om Per Barcleys utstilling på Henie Onstad.
Eline Mugaas “Oljetanker”, 2006/2024. Digitalt print på papir. 30 x 38 cm. Opplag på 30 +5AP
Følg med på museets nettside for arrangementer i utstillingsperioden.
Interessert i å lære mer om kunst? Meld deg på vårt kunst-nyhetsbrev!