Eiendom, aksjer eller fond i arv? Da arver du kanskje også en fremtidig skatteforpliktelse. Vi forklarer hvordan latent skatt fungerer og hvordan du kan minimere skattekostnadene som følger med arven.
Arveregler og skatteregler kan være kompliserte, og vi erfarer at mange ikke er kjent med skatteproblematikk ved arveoppgjør. I noen tilfeller blir arvingene først klar over reglene når de skal selge, og det kan føre til konflikter både under og i etterkant av et arveoppgjør.
Slik påvirker latent skatt hvor mye arven egentlig er verdt
Når noen dør og etterlater seg eiendom, aksjer eller annen formue, er det lett å tro at arven er verdt akkurat det den ser ut til på papiret. Men bak verdiene kan det ligge en skattemessig fallgruve mange overser: latent skatt. Dette er en fremtidig skatteforpliktelse som følger med eiendelen, og som kan få stor betydning for deg som arving – spesielt hvis du en dag skal selge det du har arvet.
Les også: Dødsfall: Hva skjer og hva må gjøres?
Skattemessig kontinuitet ved arv
I Norge ble arveavgiften avskaffet i 2014, men samtidig ble det innført et kontinuitetsprinsipp for skatt på arv og gaver. Dette prinsippet innebærer at arvingene som hovedregel overtar avdødes skatteposisjoner (inngangsverdi/kostpris mv.) knyttet til eiendelene de arver.
Dersom avdøde for eksempel etterlater seg en utleieleilighet, kan verdistigningen på leiligheten innebære en latent skatt for arvingen. La oss si at leiligheten er verdt 4 millioner kroner. Dersom senior opprinnelig kjøpte leiligheten for kr 2 millioner, så vil den latente gevinsten være kr 2 millioner. Dersom arvingen selger boligen etter overtakelse, vil dette utløse en skatteplikt på arvingens hånd. Med dagens 22 % skatt på kapitalinntekt, utgjør latent skatt her kr 440 000. Denne skattemessige kontinuiteten gjelder i utgangspunktet alle typer formuesobjekter, slik som fast eiendom, aksjer, fond og andre verdigjenstander. Det er likevel noen viktige unntak fra dette utgangspunktet.
Unntak for bolig og fritidsbolig
Det mest praktiske unntaket gjelder for bolig og fritidsbolig (hytte). Hvis arvelater på dødstidspunktet oppfylte vilkårene for å selge disse eiendelene skattefritt, skal ikke arvingen overta noen latent skatteplikt på eiendommen. Dette skjer praktisk ved at arvingens inngangsverdi settes lik eiendommens markedsverdi på dødsfallstidspunktet. Det betyr at all verdistigning fram til arveoppgjøret blir skattefri. Arvingen trenger da bare å betale skatt på den verdistigning som skjer i egen eiertid (med mindre også arvingen fyller vilkårene for skattefri gevinst).
Samtidig er det viktig å være klare over at øvrige eiendommer som ubebygde tomter og næringseiendom ikke omfattes av unntaket. Skattesituasjonen for slike eiendommer kan være særlig komplisert, og her bør det foretas en egen vurdering.
Vilkår for skattefri gevinst
Primærbolig: Kan selges skattefritt hvis selger har eid boligen minst ett år, og brukt den som egen bolig i minst ett av de to siste årene før dødsfallet.
Fritidsbolig (hytte): Kan selges skattefritt hvis avdøde eide fritidsboligen i mer enn fem år og selv brukte den som egen fritidsbolig i minst fem av de siste åtte årene før dødsfallet.
I begge tilfeller er det kun brukstid i egen eiertid som teller med.
Kontinuitetsprinsippet for aksjer
Kontinuitetsprinsippet gjelder også for aksjer, og det betyr at arvingen overtar en rekke skatteposisjoner fra arvelater, blant annet skattemessig inngangsverdi, innbetalt kapital og skjermingsgrunnlag/-fradrag. Disse posisjonene kan innebære både fordeler og ulemper for arvingen. Noen skatteposisjoner kan innebære at arvingen kan ta ut utbytter uten å betale skatt i det hele tatt, mens andre posisjoner kan innebære at skatteplikten faktisk blir høyere enn verdien på aksjene. Det er derfor viktig at arvingene får en oversikt over hvilke skatteposisjoner som hviler på de enkelte aksjene i boet.
Har du arvet kunst eller andre gjenstander av høy verdi? Les også om hvordan håndtere arv av verdigjenstander.
Fradrag for latent skatt i arveoppgjøret
Når et dødsbo skal fordeles, er målet at alle arvingene skal få sin rettmessige andel av arvens verdi. Antatt salgsverdi er da et naturlig utgangspunkt, men for eiendeler med latent skatt, er reell verdi for arvingen lavere. Spørsmålet er hvor stort fradrag som bør gis for denne latente skatten.
I praksis tar man som regel utgangspunkt i den skatten som ville påløpt om eiendelen ble solgt i forbindelse med skiftet. Dette beregnes enkelt sagt ved å ta forskjellen mellom dagens verdi og arvelaters inngangsverdi, og multiplisere med gjeldende skattesats. Men om det skal gis fullt fradrag for hele den latente skatten, beror likevel på skjønn og omstendigheter. Herunder bør følgende forhold vurderes:
– Mulighet for skattefritak senere: Kan arvingen selv unngå skatt ved et framtidig salg? For eksempel, om en arving overtar en utleieleilighet og planlegger å bo der selv i minst ett år, kan vedkommende oppnå at et senere salg blir skattefritt som egen bolig. I så fall er den latente skatten mindre relevant, og man kan avtale et mindre fradrag (eller ingen fradrag) på verdien.
– Tidsaspekt: Hvor sannsynlig er et salg, og når? Hvis eiendelen uansett skal selges i nær fremtid og skatten dermed blir utløst snart, er det mer aktuelt å trekke fra hele den beregnede latente skatten i oppgjøret. Er det derimot tenkt at arvingen skal beholde eiendelen lenge, kan man argumentere for at nåverdien av skattekostnaden er lavere enn den beregnede skatten.
Det viktigste er at arvingene snakker om latent skatt, og blir enige om en rettferdig fordeling. Det finnes ikke en eksakt fasit – fradraget må baseres på en helhetsvurdering av eiendelens karakter og arvingens planer.
Les også: Kan du sitte i uskiftet bo etter din avdøde samboer eller ektefelle?
Unngå fallgruvene med god planlegging
Med gode vurderinger kan man unngå fallgruvene rundt skatteproblematikk ved arveoppgjør. Å navigere skatt og arv trenger ikke gjøres alene – Formue Advokater kan bidra til å sikre et trygt og riktig oppgjør for familien. Vi kan hjelpe til med å vurdere den latente skatten, og bidra til at fordelingen blir så rettferdig og gunstig som mulig for alle parter.
Ta gjerne kontakt med oss her.
Visste du forresten at…
52 prosent
ikke har en plan for hvordan verdiene skal videreføres til neste generasjon? Ta vår quiz for å få en oversikt over hva som kan påvirke dine verdier.