Erling Neby Formuesforvaltning

En kunstsamlers bekjennelser

Erling Nebys kunstinteresse ble vekket av et galleribesøk i Paris på 70-tallet. I dag er han en av Nordens største kunstsamlere innen sjangeren konkret kunst. Hvordan kan det ha seg at en, som han selv sier, enkel kar fra Trysil, som har tjent sin formue på å selge Tivoli-radioer til nordmenn, endte opp med en brennende interesse for en så spesifikk kunstretning?

Konkret kunst

  • Konkret kunst er kunst som kjennetegnes av enkle, abstrakte, visuelle former.
  • Begrepet ble lansert av Theo van Doesburg i 1930 i hans Manifeste sur l´árt concret.
  • I motsetning til en del andre abstrakte uttrykksformer unngår den konkrete kunst enhver tilknytning til naturformer. De konkrete kunstnerne hevder at de hverken etterligner eller abstraherer, men bygger på universelle geometriske former, på maleriets egne konkrete virkemidler.

– Det er vanskelig å si hvorfor jeg ble så opptatt av akkurat konkret kunst. Det var nok fordi jeg var mye i Paris på begynnelsen av 70-tallet i forbindelse med jobb. Jeg hadde et fransk grammofon-agentur på den tiden. I den sammenheng kom jeg borti Galerie Denise René for første gang, forteller Erling.

Galerie Denise René var, og er, en av høysetene i kunstverden for geometrisk og konkret kunst. Det var her Erling kom i møte med denne kunstretningen for første gang.

– På dette galleriet så jeg kunst jeg aldri hadde sett før. Jeg så verk av blant annet Bærtling (Olle), og Agam (Yaccov), og ble veldig betatt og nysgjerrig. Jeg kommer jo fra langt inne i granskauen i Trysil, hvor det ikke fantes så mye spennende kunst å se på, og barndomshjemmet mitt var ikke et spesielt kunstinteressert hjem. Det mest kultiverte som skjedde der var at moren min abonnerte på Bonytt, og det var det ikke så mange i Trysil som gjorde på den tiden.

Det første maleriet

Erling fikk kanskje ikke kunstinteressen inn med morsmelka, men han ble bitt av kunstbasillen i Paris likevel. Erling begynte smått å kjøpe kunstbøker og -kataloger, og etter hvert kjøpte han trykk og litografier som prismessig lå innenfor rimelighetens grenser.

– Det første maleriet jeg kjøpte var et bilde av Jean Dewasne. Jeg hadde tidligere kjøpt noen trykk av både Vasarely og Agam, men Dewasne var det første store maleriet.

Dette bildet har Erling fortsatt, og gjennom en lang samlerkarriere er det få av bildene han har solgt videre.

– Jeg har kanskje solgt fem bilder siden jeg begynte å samle på 70-tallet, og det begynner å, bli noen år siden. Jeg fant tidlig min noe uvanlige kunstretning, og jeg har for det meste holdt meg tro til den.

Erling Neby

  • Født 8. mars 1950 i Trysil.
  • Vellykket forretningsmann med blant annet agenturet på den velkjente Tivoli-radioen.
  • Har en av Norges største private kunstsamlinger bestående i hovedsak av konkret kunst av både skandinaviske og utenlandske kunstnere samlet opp gjennom de siste 50 årene.

Ikke en hipster

Når det er sagt så er det også andre kunstretninger som fanger Erlings interesse.

– Bjørn Ransve har jeg samlet på i alle år. Jeg kjøpte mitt første bilde av han rundt 1972. Han er en figurativ mester med blyanten. Jeg ser også kvaliteten i kunst, skulptur og møbler som ikke er konkret, jeg har blant annet masse fotografi. Jeg samlet også på stoler i mange år, men det sluttet jeg med for over 20 år siden. Det var ikke noe morsomt da alle til slutt plutselig skulle ha de riktige stolene og samle på Corbusier. Det ble for hipt.

Det skal Erling ha, han har aldri slavisk fulgt samtidskunsttrendene, men brukt teft, nysgjerrighet og en genuin interesse for faget til å skape en unik samling, som han gjerne viser frem til offentligheten.

– Det er fryktelig gøy å kunne dele samlingen sin med andre. Den har jo luftet seg her og der, og jeg har kontinuerlig bilder på utlån. Pompidou i Paris skal låne fem Vasarely-bilder av meg til en utstilling de skal ha tidlig neste år. Det syntes jeg er fryktelig gøy!

Den første separatutstillingen med Erlings samling fant sted i Ålborg, på det fantastiske Aalto-museet, i 1990. Samlingen i sin helhet har også blitt vist på blant annet Samtidsmuseet i Oslo, Universitetsmuseet i Bonn i Tyskland, Pori Art Museum i Finland og Henie Onstad her i Norge i 2011. Store deler av samlingen til Erling er deponert, altså på fast utlån, hos Henie Onstad på Høvikodden.

– Samlingen var også på Kunsthalle i Helsingfors for to år siden. Finner har jo et helt eget forhold til den typen kunst samlingen min består av. Bygget til Kunsthalle Helsingfors er veldig 1920-talls, med tykke vegger og åtte meter opp til taket. Dette er et museum som er bygd for å vise kunst, ikke bygget av noen sånne arkitekt-egotrippere, som jeg ikke skal nevne ved navn, hvor man knapt kan henge opp et bilde, sier Erling med et lite glimt i øyet.

(artikkelen fortsetter under filmen. Skru på undertekster ved å trykke på «CC»-knappen)

Vi viser høydepunkter fra samlingen i våre lokaler i Henrik Ibsens gate 53 fra 17. januar 2019. Kunder er hjertelig velkommen på omvisning i utstillingen etter nærmere avtale med en av våre kunstrådgivere. Ta gjerne kontakt med Geir Dagfinn Hauge (Geir.Dagfinn.Hauge@formue.no) eller Katinka Traaseth (Katinka.Traaseth@formue.no) for mer informasjon!

Kunsten å samle

Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal kjøpe av kunst. Kan man trene seg opp til å bli kunstsamler?

– Mitt råd er at man må være genuint interessert. Det har jo blitt, unnskyld at jeg sier det, «tøft» å være kunstsamler. Mye av kunsten som blir kjøpt av folk som tror de har gjort en god deal, kommer ikke til å holde mål hvis man får problemer med å betale strømregninga og må selge verket igjen. Jeg har også gjort bommerter, og da må det ut av huset med en gang.

– Dette skjedde mer i begynnelsen av min samlerkarriere. Da var jeg litt mer naiv, og det å samle på kunst er ikke så lett som man tror. Man skal bruke tid, lese seg opp, snakke med gallerister, følge med på auksjoner, se hva som skjer på markedet, og prøve seg litt frem før man kjøper. Hvis man er litt usikker, men vil ha noe å ha på veggene, råder jeg deg heller til å kjøpe for eksempel et trykk av Picasso. Man kan få tak i fine Picassotrykk for 30-40 000 kroner, og de pengene får du igjen om fire år hvis du skulle ønske å selge. Men kjøp også det du liker, prøv deg frem med mindre arbeider og litografier. Det er fullverdig kunst, og jeg har selv masse grafikk som jeg kjøper når jeg er fattig. Når jeg er hjemme alene legger de utover gulvet, går rundt med et lite glass og hygger meg litt, før jeg så pakker jeg dem ned igjen.

For Erling sin del ble samlingen hans til underveis. Han hadde ingen spesiell baktanke, eller strategi, og tenkte aldri at han skulle bli kunstsamler.

– Etter hvert som man får flere verk ser man plutselig et hull i samlingen, man føler at det er noe som mangler, og så kjøper man et verk til, og så et til. Det mangler ett navn i samlingen min, og det er Mondrian, men det er jo ganske uoppnåelig. Hans verk er jo ikke akkurat billige. Det er ikke noe vanskelig å kjøpe en skisse av Mondrian, av envindmølle i Holland fra 1912, men det er ikke det samlingen min mangler. Jeg har alltid vært litt sånn at har jeg ikke hatt råd til å kjøpe det «beste», lever jeg uten.

En livshobby

Hva får du ut av å samle på kunst?

– Å samle på kunst har gitt meg mye. Hver eneste dag holder jeg på med bildene mine. Det er jo en hobby. Jeg er på jobben hver dag, men ikke spør meg hva jeg gjør. Folk tror jeg er veldig opptatt, men egentlig sitter jeg jo der med kunstkatalogene mine. Jeg har en daglig leder som er veldig dyktig, humrer Erling.

– Det er de verkene jeg virkelig blødde for på midten av 70-tallet som gir den største gleden. Det er klart jeg har et spesielt forhold til dem, det som virkelig kostet. Selv om han ikke spesifikt har med konkret kunst å gjøre, så har jeg alltid vært fryktelig glad i Jan Groths verker. Jeg har vel syv av dem i samlingen min. Jeg var den første privatpersonen som kjøpte en av hans tekstiler, den kostet vel kanskje 20-30 000 kroner. Jeg hadde ikke de pengene da, så jeg brukte vel en tre-fire år på å nedbetale den. Det er klart det at da betyr den ekstra mye.

Har du møtt noen av kuntnerne du samler på?

– De fleste av kunstnerne jeg samler på er døde, men jeg har møtt flere av dem ved noen anledninger. Vasarely traff jeg en to-tre ganger, men siden jeg knapt nok kan restaurant-fransk ble det vanskelig å ha de helt store samtalene. Jeg husker første gang jeg traff han, sammen med svigerdatteren hans på atelieret hans utenfor Paris på 90-tallet.

Helt til slutt, er det noen norske kunstnere du kan tipse oss om som det kan være interessant å følge med på?

– Når det gjelder norske yngre kunstnere finnes det noen jeg er fascinert av. De siste to-tre årene har jeg fått øynene opp for Inger Johanne Grytting. Hun er jo kanskje ikke yngre da, hun er jo like gammel som meg. Også ble jeg veldig fascinert av Kristin Nordhøy, som stilte ut på galleri Haaken på tampen av fjoråret. Det var veldig, veldig bra. Ung kvinne. Det er gøy.

Erlings tips til vorende kunstsamlere:

  1. Man må ha en genuin kunstinteresse i bunnen.
  2. Bruk tid, les kataloger og bøker, snakke med gallerister, følg med på auksjoner og prøv deg litt frem før du kjøper noe.
  3. Kjøp alltid noe fordi du liker det, ikke fordi du tror du kommer til å tjene penger på det.
  4. Det er ikke noe galt i å kjøpe mindre abrieder, trykk og litografi. Dette er også ekte kunst.

Utstilling hos Formuesforvaltning!

Vi viser høydepunkter fra samlingen i våre lokaler i Henrik Ibsens gate 53 fra 17. januar 2019. Kunder er hjertelig velkommen på omvisning i utstillingen etter nærmere avtale med en av våre kunstrådgivere. Ta gjerne kontakt med Geir Dagfinn Hauge (Geir.Dagfinn.Hauge@formue.no) eller Katinka Traaseth (Katinka.Traaseth@formue.no) for mer informasjon!

Ønsker du en uforpliktende prat om kunst og kunstinvesteringer?
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.