Skrevet av kunsthistoriker, Øivind Storm Bjerke
Ervin Løffler er en anerkjent billedhugger som fremstår som en nesten mystisk skikkelse i norsk kunst. Når Formue nå har anledning til å presentere oss for åtte av hans skulpturer, er det en mulighet til å oppleve en av den nyere norske billedhuggerkunst mest fornemme kunstnere.
Hovedlinjene i Løfflers biografi er kjent, men fremstår som nokså sparsom. Han kom som flyktning fra Ungarn til Norge etter krigen og debuterte med en byste av sin hustru på Høstutstillingen i 1947. Løffler hadde gått på tegneskole i Budapest i en periode under krigen og arbeidet som assistent for norske billedhuggere frem til 1960. Som assistent til kunstnere som Gunnar Janson, Emil Lie og Ørnulf Bast ble han del av et miljø som dyrket en klassisk figurativ stil. Han valgte å legge skulpturen til side i perioden 1959 – 69, før han igjen var tilbake på Høstutstillingen. Det kommende tiåret gjorde han seg stadig sterkere gjeldende, nå som abstrakt billedhugger. Løfflers kunst har et formalt slektskap med arbeider av Henry Moore og Hans Arp, men i utførelse og ideer representerer de en egenart.
Når Løffler (1922 – 2012) ikke ble stående i sentrum for en diskusjon om norsk abstrakt skulptur, en plass Arnold Haukeland (1920 – 1983) og til en viss grad Aase Texmon Rygh (1925 – 2019) inntok, ligger nok grunnen i at til tross for at han tilhørte samme generasjon som dem aldersmessig, trådte han frem med abstrakte skulpturer på et senere tidspunkt. Plasserer vi hans kunst i forhold til de to øvrige, fremstår han som en tydelig og selvstendig profil med sin organiske og sluttede form med menneske og dyrekropper som vesentlige referanser, der Rygh arbeider med geometriske modeller som utgangspunkt og Haukeland står for en ekspressiv og dynamisk form.
Hest 17, 2002-2005. Marmor.
Løffler fikk et ungarsk statsstipend 1970 – 73 og studerte videre i Budapest. Han fikk Statens treårige arbeidsstipend i 1975 og Statens garantiinntekt i 1978. Han fikk anledning til å utarbeide sine små modeller i større formater, og han arbeidet i flere perioder på verkstedene i Pietrasanta i Toscana. Få norske kunstnere har behersket marmor som materiale på lik linke med hva vi finner hos Løffler. Kulminasjonen på hans karriere var en omfattende utstilling i Kunstnernes Hus i 1977.
Flere av hans abstrakte skulpturer fant etterhvert veien til offentlige plasser. Vi er mange som på vei til og fra dagens gjøremål passerer forbi en skulptur av Ervin Løffler. Hans «Hel form» i vandrehallen for Nationaltheatret stasjon må vel være landets mest populære skulptur blant barn, som trekkes til den som fluen til et fluepapir. Det er ingen tilfeldighet. Formene er organiske og harmoniske og skulpturen oppleves som inviterende ved at den er lagt ned mot gulvet på en lav plint og ikke reiser seg som en stor og litt truende form, slik skulpturer i det offentlige rom ofte fremtrer. Det hviler en humanistisk ånd over Løfflers skulpturer. Selv der de er som mest dynamiske, i skildringene av hest og ryttere, er det tale om en tøylet energi. Det menneskelige aspektet finner vi også i skulpturer der han smelter sammen menneskefiguren med et musikkinstrument, som i serie arbeider over temaet menneske og cello.
Rytter 6, 2002-2005. Bronse.
Vi aner at hans grundige skolering i klassiske skulpturidealer blant norske billedhuggere på 1940 – 50 -tallet, har hatt sin virkning. Idealet var at alle former skulle samle seg i et stort og harmonisk formforløp. Der Løffler arbeider med distinkte enkeltformer, skaper han naturlige forbindelser mellom dem, slik at når vi beveger oss rundt hans skulpturer slynger formene seg sammen til et stort og samlende ornament. Noe av det mest imponerende ved Løfflers skulpturer er hvordan han mester å skape form ut av hulrom i sine arbeider og hvordan rommet de er plassert i trekkes inn som en aktiv del i skulpturen. Ved siden av en sikker form, bærer Løfflers kunst videre en gedigen håndverkskunnskap. Enten arbeidene er støpt i bronse eller hugget i sten, er de utført med et teknisk mesterskap, som viser den kresne artist ned i de minste detaljer.
Untitled, 2002-2005. Marmor.
I hvelvet i Formues lokaler i Henrik Ibsensgate i Oslo vil en av Løfflers skulpturer bli plassert inn i en dialog med malerier av Landon Metz. Skulpturen er utført i hvit marmor og knytter seg til gruppen av skulpturer der former blir brudt opp og føyes sammen til en dynamisk og organisk helhet. Metz er født i 1985 og er virksom i New York. Metz arbeider med enkle og store former som noen ganger kan assosieres til stiliserte planteformer og andre ganger til stiliserte figurer. Sammenstillingen med Løffler peker på at han i sine skulpturer arbeider med former som har aktualitet på tvers av generasjoner og medier.
Landon Metz. Untitled, 2021. Dye on canvas.
Les mer om Løfflers liv og kunstneriske virke her.