Bærekraftige investeringer har blitt stadig mer populært. Finanssektoren blir ofte trukket frem som en sentral aktør for et mer bærekraftig samfunn. Er ESG-industrien en synd eller en dyd? Det spørsmålet stiller Stephanie Mooij i artikkelen «The ESG Rating and Ranking Industry: Vice or Virtue in the Adoption of Responsible Investment?», publisert i 2017 i tidsskriftet Journal of Environmental Investing. Artikkelen var del av Mooijs doktorgrad fra 2018 ved Oxford University om ESG i finans.
Kilde: Stephanie Mooij, doktorgrad og artikkel i Journal of Environmental Investing 8, No. 1 (2017), «The ESG Rating and Ranking Industry: Vice or Virtue in the Adoption of Responsible Investment?».
Figuren er hentet fra den nevnte artikkelen og doktorgraden. Den viser utviklingen i antall aktører som arbeider med ESG. Siden midten av 1990-tallet har det vært eksplosiv vekst i antall ESG-initiativ. Med ESG-initiativ menes enhver organisasjon som fokuserer på ESG, enten gjennom rating og vurdering av selskaper eller organisasjoner som har lansert ESG-relaterte produkter.
I artikkelen konkluderer Mooij med at ESG-industrien er mer en synd enn en dyd av flere årsaker. Mangel på standardiserte metoder og fravær av transparens i kombinasjon med tidvis dårlig informasjonskvalitet har bidratt til at kostnadene er høyere enn fordelene.
ESG-industrien kan stå ved et veiskille: Det høye antallet aktører, som for eksempel ratingselskaper, rangeringer og indekser, har bidratt til å spre mer forvirring enn fordeler, skriver Mooij. De store manglene ved dagens system kan i verste fall føre til omfattende feilallokering av kapital i jakten på bærekraftige investeringer. Mooij mener at ESG-industrien må gjennom en modningsfase, hvor antall aktører i ESG-industrien må ned, for å rydde unna utfordringene som er til hinder for bærekraftig investeringsvirksomhet.