Fem tips for oppstartsselskaper

Entreprenørskap er kilden til mange formuer. Selv om bedriften nå er solgt og verdiene realisert, har mange et stadig ønske om å skape ny virksomhet. Jus er sjelden hovedgrunnen til å starte noe, men veldig ofte kan god håndtering av jusen være helt avgjørende for å lykkes. Vi har tatt for oss noen av de viktigste tingene du bør tenke på.

Ved etableringen av ny virksomhet, er det gjerne andre ting enn jus som står i hovedfokus. Det er imidlertid en rekke juridiske forhold som allerede i oppstartsfasen bør vurderes og reguleres på riktig måte. En artikkel som denne kan ikke ta for seg alt, men det i seg selv er kanskje et viktig signal. Det er i denne fasen nemlig viktig å prioritere de viktigste tingene.

Temaet er naturligvis aktuelt for deg som selv ønsker å etablere ny virksomhet, men flere av rådene vil være like relevante for deg som vurderer å investeres i andres virksomhet. At disse tingene er godt håndtert kan som nevnt ha stor betydning for risikoen ved din investering.

1.

Organisasjonsform

Hvordan man organiserer sin virksomhet er et grunnleggende spørsmål. Valg av organisasjonsform får betydning for en rekke praktiske og juridiske forhold, blant annet ansvar, risiko, skatt og muligheter og tilgang til avkastning, for å nevne noen. Statistisk sett er enkeltpersonforetak og aksjeselskap de dominerende organisasjonsformene. Hva som passer best for akkurat din virksomhet må alltid vurderes konkret. Med dagens krav til aksjekapital (kr 30 000) vil nok i de fleste tilfeller aksjeselskapsformen være å foretrekke. I fortsettelsen legger vi til grunn at virksomheten drives gjennom et aksjeselskap. Ikke minst vil ofte det begrensede ansvaret eierne har for aksjeselskapets virksomhet i seg være nok til at mange velger denne selskapsformen.

2.

Finansiering

Det innledende finansieringsbehovet for oppstarts bedriften må som regel dekkes gjennom egenkapitaltilskudd fra eierne. Men hvordan skal man innhente kapital til finansiering av videre vekst og utvikling?

For investorens del er det et spørsmål om hvilken investeringsform som vil være den mest hensiktsmessige. Skal kapitalen skytes inn i form av aksjekapital (eller overkurs)? Eller skal kanskje kapitalen helt eller delvis tilføres som lån? Og ikke minst; skal kapitalen hentes fra investeringsselskapet, eller fra investoren privat?

Måten kapitalen tilføres på, og fra hvem, får betydning for investorens og andre aksjonærers rettigheter i selskapet, den skattemessige behandlingen av tap/gevinst, samt hvilken økonomisk risiko investoren løper. For eksempel vil en privat investor som investerer i form av egenkapital kunne fradragsføre et eventuelt tap på investeringen. Den private investorens tap på fordring/lån er imidlertid som den klare hovedregel ikke fradragsberettiget.

3.

Aksjonæravtale

Der det er flere aksjonærer blir det viktig å sikre gode og forutsigbare spilleregler mellom disse. Aksjeloven inneholder en rekke bestemmelser som regulerer forholdet mellom aksjonærene, men lovens løsning passer ikke for alle. På mange områder både kan og bør aksjelovgivningen suppleres (eller fravikes) gjennom en avtale mellom aksjonærene.

En aksjonæravtale kan regulere en rekke ulike forhold, alt avhengig av hvilken type selskap/virksomhet det dreier seg om, og hvilke behov aksjonærene har. Enkelte forhold er imidlertid gjennomgående aktuelt å regulere i en aksjonæravtale:

• Styreplass: skal aksjonærene være sikret en plass i selskapets styre?
• Stemmerettsavtaler: skal det gjelde skjerpede flertallskrav for vesentlige beslutninger i selskapet?
• Omsetningsbegrensninger: skal det være begrens-ninger på aksjonærenes adgang til å selge aksjene?
• Konkurranseforbud: skal partene under eierskapet/for en periode være avskåret fra å drive konkurrerende virksomhet?
• Medsalgsrett og -plikt: skal aksjonæren være forpliktet eller berettiget til å selge sine aksjer dersom en nærmere angitt andel av selskapets øvrige aksjer overdras
• Exit: skal det foreligge mekanismer som regulerer aksjonærs mulighet til å kreve sine aksjer innløst?

Det er viktig å være klar over at en rekke beslutninger som fattes i et selskap kan være selskapsrettslig gyldige (og dermed bindende), selv om de strider mot bestemmelser i aksjonæravtalen. Husk derfor at en aksjonæravtale alltid bør regulere sanksjonsmulighetene overfor en part som ikke overholder avtalen. Hvis ikke blir aksjonæravtalen fort bare ord på et papir, og ikke et effektivt styringsdokument for aksjonærene.

4.

Beskytt verdiene

Såkalte immaterielle verdier kan utgjøre en vesentlig andel av verdiene i en oppstarts bedrift. Litt forenklet snakker vi om verdien av gode (og unike?) tanker og ideer. I den grad bedriften besitter slike verdier, og det er mulig å sikre disse gjennom formell registrering, bør dette gjøres. Immaterielle rettigheter som kan registreres er for eksempel varemerker, patenter og domener.

I mange tilfeller har imidlertid hverken idé eller konsept kommet så langt at det vil være naturlig å sikre rettighetene gjennom formell registrering. En rekke immaterielle verdier, som for eksempel en forretningshemmelighet, vil det heller ikke være adgang til å registrere. Dette krever derfor andre tiltak.

I samarbeid med potensielle investorer, andre aksjonærer og ansatte er det fullt like viktig å forsikre seg om at idéen ikke blir misbrukt eller stjålet. En konfidensialitetsavtale mellom aksjonærene og med leverandører, og taushetsplikt i arbeidsavtaler, kan i slike situasjoner være helt nødvendig. At selskapet ivaretar sine verdier på en betryggende måte er naturligvis også av stor betydning for en potensiell investor. Ofte er jo ideen den største verdien i et oppstartsselskap.

5.

Relevant lovverk og vesentlige kontrakter

Arbeidsavtaler, incentivordninger for nøkkelansatte, opsjonsavtaler, leverandøravtaler og husleieavtaler, er noen eksempler på andre viktige juridiske forhold som bør være i orden fra tidlig fase. Dessverre er det ikke uvanlig at man tar litt for lett på disse tingene ved oppstarten, noe man fort kan angre på senere.

I tillegg til et omfattende avtaleverk er det også et stort omfang av lovgivning å forholde seg til. Som regel vil aksjeloven, regnskapsloven, skatteloven, merverdiavgiftsloven og arbeidsmiljøloven være sentrale for de fleste virksomheter. I tillegg vil det gjelde særlover for den enkelte bransje, enten det er forbrukerkjøpsloven for handelsvirksomheten eller tekniske krav for produksjonsbedriften. Et godt råd er å ha oversikt over hvilke lover og regler som gjelder for akkurat din virksomhet, samt å opparbeide seg forståelse for de vesentligste bestemmelsene. Det hjelper nemlig ikke å hevde at du ikke kjente til de lovene og reglene som gjaldt. Da har du tapt allerede fra starten.

Dette er bare noen av de tingene du bør tenke på når du starter eller investerer i ny virksomhet. Det er i dag heldigvis blitt mye enklere å stifte og registrere selskaper. Digitale løsninger gjør det enkelt å registrere varemerker, og det finnes et hav av maler og eksempler på internett. Det kan likevel fortsatt være lurt å søke råd hos advokat for å være sikker på at du har tenkt på alt, og at du har valgt en mest mulig optimal løsning. Med et godt juridisk rammeverk er sannsynligheten for å lykkes enda større.