Ved utgangen av 2019 hadde fylkesmannen i underkant av 15 milliarder kroner til forvaltning, på vegne av personer underlagt vergemål. Midlene var fordelt på rundt 40.000 aktive vergemålssaker for voksne. Har du kontroll på hvem som vil forvalte dine verdier og interesser dersom du ikke selv er i stand til å ta egne beslutninger?
Sykdom, ulykke eller andre hendelser kan føre til at du blir ute av stand til å ta egne beslutninger.
I slike situasjoner gir vergemålsloven fylkesmennene adgang til å utnevne en verge som på dine vegne håndterer alle personlige og økonomiske forhold. Loven angir imidlertid strenge rammer for hvordan en oppnevnt verge kan utøve sitt mandat.
Syv år med fremtidsfullmakt
Ved revisjonen av vergemålsloven i 2013 ble det imidlertid åpnet opp for at du gjennom å skrive en fremtidsfullmakt kan bestemme hvilke beslutninger som skal kunne tas på dine vegne, og hvem som skal kunne ta beslutningene. Gjennom en fremtidsfullmakt kan du legge til rette for langt mer fleksible løsninger enn det som gjelder for vergemål etter loven.
Det har vært begrenset med rettspraksis og teori rundt fremtidsfullmakt i Norge siden innføringen i 2013. I 2019 ble det imidlertid publisert en rapport fra Høgskolen i Innlandet (HINN), som hadde til formål å kartlegge hvordan ordningen med fremtidsfullmakt har fungert hittil[1]. I denne artikkelen ser vi nærmere på noen av hovedfunnene i rapporten og sammenligner disse med de erfaringer vi har gjort oss i Formuesforvaltning Advokatfirma AS.
Hvem oppretter fremtidsfullmakt?
Mange er av den oppfatningen at en fremtidsfullmakt er et dokument som man først vil ha behov for når man blir gammel. Tall fra rapporten bekrefter dette. Snittalder ved opprettelse av fullmakt var 82 år. Til sammenligning var det kun 2 % av fullmaktene som ble opprettet av personer i aldersgruppen 50-59 år.
Alder på tidspunkt for opprettelse
| Alder | Kvinner | Menn | Alle |
| 50-59 år | 1 % | 3 % | 2 % |
| 60-69 år | 5 % | 13 % | 7 % |
| 70-79 år | 26 % | 29 % | 26 % |
| 80-89 år | 52 % | 48 % | 51 % |
| 90-99 år | 16 % | 7 % | 14 % |
| 100+ år | 0 % | 1 % | 0 % |
Statistikk hentet fra Rapport til Statens Sivilrettsforvaltning 16. august 2019
Snittalderen blant kunder som har utarbeidet fremtidsfullmakt gjennom Formuesforvaltning Advokatfirma ligger klart lavere enn 82 år. Basert på en gjennomgang av nye kundeforhold vet vi samtidig at så få som fem prosent av våre nye kunder har utarbeidet fremtidsfullmakt før de kom til Formuesforvaltning.
Etter vårt syn er det viktig for alle å utarbeide en fremtidsfullmakt, uavhengig av alder. Sannsynligheten for at man får behov for fremtidsfullmakten er riktignok lavere når man er under 50 år, men konsekvensene ved et eventuelt vergemål i ung alder vil kunne være store.
Hvem skal være min(e) fullmektig(er)?
Spørsmålet om hvem som skal utpekes som fullmektig, er kanskje det viktigste spørsmålet man tar stilling til ved utarbeidelsen av en fremtidsfullmakt. HINNs kartlegging viser at fullmaktsgivers barn utpekes som fullmektig i omtrent 83 % av de undersøkte fullmaktene. I kun 9 % av fullmaktene var fullmaktsgivers ektefelle utpekt som fullmektig. At andelen barn er så vidt høy har nok sammenheng med at fullmaktsgivers snittalder på tidspunktet for opprettelse av fremtidsfullmakt var høy (82 år). Vår erfaring er at en vesentlig større andel av kundene vi bistår ønsker sin ektefelle som fullmektig.
Forholdet mellom fullmaktsgiver og fullmektig
| Fullmektig er fullmaktgivers barn | 83 % |
| Fullmektig er fullmaktgivers ektefelle | 9 % |
| Fullmektig er fullmaktgivers niese/nevø | 2 % |
| Fullmektig er fullmaktgivers bror/søster | 1 % |
| Fullmektig er fullmaktgivers advokat/rådgiver | 1 % |
| Annen relasjon | 3 % |
Statistikk hentet fra Rapport til Statens Sivilrettsforvaltning 16. august 2019
I omtrent to tredeler av fullmaktene som ble gjennomgått av HINN hadde fullmaktsgiver valgt kun én fullmektig. Generelt anbefaler vi at fullmaktsgiver utpeker ytterligere minst én fullmektig (sekundærfullmektig) som vil kunne overta primærfullmektigens ansvarsområder, dersom primærfullmektigen ikke lenger vil eller kan påta seg ansvaret. Mange velger at barn, eventuelt flere av barna i fellesskap, skal fungere som sekundærfullmektiger i en slik situasjon.
Erfaringsmessig ønsker også mange å dele opp fullmakten slik at ulike fullmektiger tildeles ansvar innenfor ulike livsområder. For eksempel er det ikke uvanlig at et familiemedlem som allerede er involvert i fullmaktsgivers næringsvirksomhet, gis ansvaret for å fatte beslutninger på dette området. Øvrige økonomiske og personlige beslutninger kan fattes av en annen fullmektig. For å unngå usikkerhet, er det viktig at fullmektigenes ansvarsområder er tydelig avgrenset og at fullmektigene kan samarbeide godt.
Hva skal fremtidsfullmakten regulere?
HINNs gjennomgang viste at så få som 20 % av fullmaktene ga fullmektigen en generell adgang til å fatte beslutninger både på det personlige og økonomiske området. Hele 65 % av fullmaktene var begrenset til utlukkende økonomiske beslutninger. Den praktiske konsekvensen av dette er at det må opprettes et parallelt vergemål gjennom fylkesmannen for å kunne fatte de beslutninger som eventuelt ikke er omfattet av fremtidsfullmakten.
Fullmaktens område og rekkevidde
| Generell fullmakt personlig og økonomisk | 20 % |
| Generell fullmakt kun økonomisk | 5 % |
| Begrenset fullmakt personlig og økonomisk | 10 % |
| Begrenset fullmakt kun økonomisk | 60 % |
| Andre varianter/kombinasjoner | 5 % |
Statistikk hentet fra Rapport til Statens Sivilrettsforvaltning 16. august 2019
Vergemålslovens utgangspunkt er at en fremtidsfullmakt kan omfatte alle økonomiske og personlige forhold. Økonomiske forhold kan blant annet være kjøp og salg av eiendeler, betaling av gjeld og andre utgifter, håndtering av bankkonto og selvangivelse, investering av midler osv. Personlige forhold omfatter i utgangspunktet alle personlige spørsmål, herunder rettigheter på helse- og sosialområdet.
Etter vårt syn bør fremtidsfullmakten som utgangspunkt omfatte både personlige og økonomiske beslutninger. I hvilken grad fullmektigens handlingsrom skal være fritt eller begrenset innenfor disse områdene, er en konkret vurdering som må gjøres ved utarbeidelse av fullmakten.
Selv om fullmakten kan være generell, er det likevel hensiktsmessig at fullmaktsgiver gir nærmere retningslinjer for disposisjoner som har særlig stor økonomisk eller personlig betydning. På denne måten gis fullmaktsgiver trygghet for at fullmakten utøves i tråd med hans eller hennes ønsker. Skal boligen selges dersom du ikke lenger kan bo hjemme? Skal det kunne utdeles større arveforskudd til barn eller barnebarn? Eller skal kanskje noen av barna overta aksjene og driften av familiebedriften?
Kontroll av fullmektigens arbeid
Gjennom media har vi dessverre hørt historier om verger som misbruker sin posisjon. Etter at fremtidsfullmakten har trått i kraft, foretar fylkesmannen ingen fortløpende kontroll av fullmektigens utøvelse, og fullmektigen har heller ingen plikt til å levere opplysninger om fullmaktsforholdet til andre.
Vergemålsloven åpner imidlertid for at det kan fastsettes en plikt for fullmektigen til å dele opplysninger og regnskapsinformasjon med tredjeperson. Kun et fåtall av fremtidsfullmaktene som ble gjennomgått i HINNs rapport inneholdt en slik kontrollfunksjon.
Etter vår mening kan en slik kontroll være praktisk, for eksempel om fullmaktsgiveren ønsker at pårørende skal gis innsynsrett i bevegelser på bankkonti eller lignende for enklere å kunne kontrollere fullmektigens utførelse av oppdraget. Hvilken grad av kontroll som skal føres med fullmektigen og hvem som eventuelt skal ha tilgang på opplysninger, avhenger av hvem som er fullmektig.
Rett til selvbestemmelse
Den enkeltes rett til å ta beslutninger over sitt eget liv, er et grunnleggende prinsipp i vergemålsloven. Adgangen til å etablere en privat ordning til offentlig vergemål gjennom fremtidsfullmakten, er et viktig utslag av dette prinsippet.
Har du spørsmål rundt fremtidsfullmakt eller ønsker du hjelp til å utarbeide dokumenter, kan du kontakt advokatene hos Formuesforvaltning Advokatfirma her.
[1] Kvisberg og Lund, Kartlegging og utredning av ordningen med fremtidsfullmakter.