Fremvoksende markeder som kilde til risikospredning

De siste 119 årene har fremvoksende markeder gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 7,2 prosent. I samme periode har modne markeder gitt en årlig snittavkastning på 8,2 prosent. Med andre ord har avkastningen i fremvoksende markeder i gjennomsnitt vært ett prosentpoeng lavere pr. år enn i modne markeder.

Det kommer frem i 2019-utgaven av Global Investment Returns Yearbook der Dimson, Marsh og Staunton sammenligner utviklingen i modne og fremvoksende markeder fra 1900 og frem til i dag.

Gapet i avkastningen oppsto i kjølvannet av andre verdenskrig da japanske aksjer falt 98 prosent målt i amerikanske dollar mellom 1945 og 1949, samt svak utvikling i Spania og Sør-Afrika. Fra 1950 og frem til i dag har gapet gradvis blitt redusert. Fremvoksende markeder har siden 1950 gitt en årlig gjennomsnittlig avkastning på 11,7 prosent. Til sammenlikning har modne markeder gitt en snittavkastning på 10,5 prosent.

Kilde: Dimson, Marsh og Staunton, Credit Suisse Global Investment Returns Yearbook 2019.

Figuren viser at fremvoksende markeder ikke nødvendigvis er en kilde til høyere avkastning; så hvorfor bør man da inkludere disse markedene i en global portefølje? Ingen kan med sikkerhet si hvilken del av verden som vil gi høyest avkastning de neste 100 årene, men fremvoksende markeder vil få en sentral posisjon fremover – de er for store til å bli ignorert.

Fremvoksende markeder utgjør i dag 59 prosent av verdens befolkning, 35 prosent av verdiskaping og 40 prosent av jordens landareal. Ved å kombinere både modne og fremvoksende markeder i en global portefølje kan investor dra store fordeler av risikospredning. Porteføljen blir da eksponert mot forskjellige økonomier og sektorer på ulike steg i vekstfasen.

I Formuesforvaltning utgjør fremvoksende markeder om lag 1/5 av vår globale aksjeportefølje fordi vi ønsker at aksjeinvesteringene skal gjenspeile verdiskapningen i verden.