Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv onsdag 25. april 2018.
Ekspertene er for frihandel, folk flest er mer skeptisk. Bør vi stole på ekspertene?
De amerikanske professorene Paola Sapienza og Luigi Zingales dokumenterte for noen år siden at det hersker en klar konsensus blant økonomer om frihandel; det var ingen av de 37 kartlagte økonomene i undersøkelsen som var kritisk til frihandel. 35 var positive, mens to var usikre. Da Sapienza og Zingales endret spørsmålet til å ikke gjelde frihandel generelt, men spesifikt NAFTA-avtalen, var økonomene like sikre på at frihandelsavtalen var til det beste for amerikanerne.
Hvem har rett? Folk flest eller ekspertene?
Folk flest er ikke like sikre. Der hvor nesten alle økonomer svarer at frihandel er bra, svarte halvparten av vanlige folk i undersøkelsen at frihandel og Nafta er bra.
Interessant nok mener alle økonomer at markedet – som består av «folk flest» – er til til å stole på i den grad at markedsløsninger har fått dominere samfunnsutviklingen. Men i overordnede spørsmål – som i spørsmålet om frihandel er bra eller dårlig – insisterer økonomene på å ha funnet den endelige løsningen selv.
Er ikke fraværet av logikk pussig?
Handel i teori og praksis
Den amerikanske professoren Dani Rodrik er én av få økonomer som lenge har reist spørsmålet om globaliseringen har gått for langt. I en fersk artikkel påpeker han at økonomer ikke skiller mellom handel i teorien og i praksis.
Allerede for 200 år siden viste den britiske økonomen David Ricardo (1771–1823) at handel mellom nasjoner matematisk sett var positivt for begge parter i et eksempel hvor England og Portugal bytter ullvarer mot vin. Det arkaiske regneeksempelet er fortsatt pensum på handelshøyskolene, men hvor relevant er det i dag?
Rodrik peker på at den amerikanske frihandelsavtalen med Israel fra 1985 inneholdt mindre enn 8000 ord. Tilsvarende avtale mellom USA og Singapore fra 2004 inneholder til sammenligning rundt 70.000 ord; en tidobling i kompleksiteten på 20 år. Og da er vi ved kjernen av det som skjer i EU og når moderne frihandelsavtaler ser dagens lys; da er det den omfattende, detaljerte kompleksiteten som gjelder og ikke de banalt enkle frihandelsteoriene fra læreboken i økonomi.
Makt ligger i definisjonene
Når frihandel defineres i praksis, må alt fra avtaleverk, flyt av kapital, varer, tjenester og mennesker behandles i avtaleverket. Sånn sett er økonomer eksperter i frihandel uten at de definerer den nærmere. Fordi makt ligger i definisjonene, brukes så mye tid på å definere frihandel gjennom avtaleverk. I kampen om definisjonsmakten er det både vinnere og tapere.
«Et alternativt perspektiv går ut på at frihandelsavtaler er resultatet av tilkarringsvirksom- het og egeninteressen til foretak med gode politiske kontakter – internasjonale banker, farmasiselskaper, multinasjonale foretak. Frihandelsavtalene kan føre til friere, gjensidig fordelaktig handel gjennom åpnere markedstilgang, men disse avtalene kan like gjerne føre til en omfordeling av fruktene under dekke av ’friere handel’», skriver Rodrik.
Økonomers blindhet – hvor de ikke skiller mellom frihandel i teori og praksis – er alvorlig nok. Økonomers forståelse av historien er dessverre ikke bedre.
Proteksjonisme i USA
«Jeg vet såpass; når vi kjøper varer som er produsert i utlandet, får vi varen og utlendingene får pengene. Når vi kjøper varer som er produsert hjemme, får vi både varene og pengene».
Sitatet er ikke fra Donald Trump, men Abraham Lincoln (1809-1865). I dag er de færreste klar over at USAs fremgang på 1800-tallet ble ledsaget av en proteksjonistisk politikk. Hvis proteksjonisme alltid var negativt, slik lærebøkene i økonomi hevder, ville USA utviklet seg til en fiasko for 200 år siden; i stedet gikk det helt motsatt.
Den amerikanske professoren Michael Hudson skrev i 2010 boken «America’s Protectionist Takeoff 1815-1914», historien om hvordan USA brukte smart proteksjonisme for å bygge opp egen industri. Denne relativt nære historien ignoreres av økonomer i dag fordi den ikke passer med moderne økonomisk teori.
Økonomer er blinde for skillet mellom teori og praksis. Samtidig demonstrerer de i beste fall inkompetanse og i verste fall fravær av integritet i forståelsen av historien. Slikt kommer det potensielt dårlige råd ut av.
Så hva er best: frihandel eller proteksjonisme?
Som vanlig for komplekse spørsmål er nok svaret: «Det kommer an på».
Ønsker du å lese mer? Besøk vår blogg her.
Få innsikten rett i innboksen
Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.