Vil prislappen stige i takt med temperaturen?

Kan det avisene beskriver som «dyrtid» bli den nye normalen? De siste tolv månedene var gjennomsnittstemperaturen i verden 1,6 grader høyere enn før-industrielt nivå for første gang. Mye tyder på at oppvarmingen akselererer. Det vil fremtvinge mer drastiske politiske tiltak og en fremskytning av energitransisjonen. Det vil koste for oss alle.  

Nye selsomme rekorder

Aller først, klimaendringer er ingen eksakt vitenskap og utfallsrommet er stort. Forskningen levner likevel ingen tvil om at store mengder drivhusgasser i atmosfæren bidrar til global oppvarming. Selv om slike gasser er nødvendige for å unngå at jorden blir for kald, det er tross alt minus tretti grader på månen, har økonomisk vekst og forbruket av fossile energikilder ført til at konsentrasjonen av slike gasser er mer enn femti prosent høyere enn på begynnelsen av 1800-tallet. I 2024 skal anslagsvis nye 36 milliarder tonn karbondioksid ut i atmosfæren.  

De siste tolv månedene har vært de varmeste noensinne. Det har vært hetebølger i over nitti prosent av havområdene, og isbreer og tykkelsen på isen i polområdene smelter i rekordtempo. At gjennomsnittstemperaturen i verdenshavenes overflate nådde 21 grader i april, og fortsatt stiger, har ikke vært fanget opp av klimamodeller og er bekymringsverdig. De store havstrømmene i Sør- og Nord-atlanteren bremser opp og kan gi store klimakonsekvenser. 

Selv ni år etter Paris-avtalen i 2015, da politiske ledere fra 195 land ble enige om å unngå en oppvarming på to grader innen år 2100, og helst 1,5 grader, når mengden utslipp av drivhusgasser nye rekorder. I følge J.P. Morgan faller den fossile andelen av energiforbruket med ca. 0,4 prosent pr. år, samme takt som mellom 1973 og 1988. Trøsten er at veksten i utslipp nå er lavere enn den økonomiske veksten som følge av tiltak i vestlige økonomier. 

Verre før bedre

Andelen av globalt forbruk av primærenergi fra fossile kilder var 86 prosent i 1995 da det første klimatoppmøtet ble gjennomført. Andelen falt til 85 prosent i 2015 og til 81,8 prosent i 2022. Med andre ord er økonomisk vekst fortsatt avhengig av tilgang på stadig mer olje, kull og gass. Det investeres stort i fornybare energikilder, energieffektivitet og grønn teknologi, nye energikilder og preventive tiltak. Likevel, så lenge mengden drivhusgasser ikke faller markant, vil klimaendringene bli verre før de kan bli bedre. En FN-rapport fra 2023 anslo at globale utslipp vil være ni prosent høyere i 2030 enn i 2010. Så lenge økonomiene skal vokse vil energibehovet stige. Fremover vil etterspørselen også øke i takt med større behov for nedkjøling og elektrisitetsforbruk knyttet til kunstig intelligens. Det er likevel positivt at elektrifisering via fornybare kilder utnytter energi på en langt mer effektiv måte enn ved fossile kilder, noe som betyr at ikke all fossil kapasitet må erstattes med sol, vind, kjernekraft etc. 

Tiden begynner å renne ut

For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader må det gjennomføres drastiske utslippsreduksjoner. Fortsetter tiltakene i nåværende tempo, anslår forskere at vi går mot en oppvarming på 2,7 grader eller mer. Forutsettes det at alle lovnader om nullutslipp holdes, kan det begrense oppvarmningen til 2,1 grader. Andre hevder netto nullutslipp ikke vil være nok, men at netto negative utslipp må til via eksempelvis karbonfangst, skogplanting eller ved å øke havområdenes evne til å absorbere karbondioksid.  

Klimaforskerne er bekymret over såkalte «feedback-loops», eller selvforsterkende klimaeffekter;  

– Økte temperaturer gir mer vanndamp i luften, som igjen fanger varme og løfter temperaturen, som igjen øker fuktigheten.  

– Isbreer og polområder som smelter gjør at større landområder fanger varme, fremfor å reflektere solstrålene. Mindre is betyr mer hav og mer udekket jord, som igjen absorberer fremfor reflekterer varme. Dette gir økte overflatetemperaturer, som igjen fører til blant annet økt issmelting og ødelagte korallrev, som igjen fanger mindre CO2. 

– Permafrost som smelter fører til at organisk materie som har vært fryst i tusenvis av år frigjøres, noe som betyr store utslipp av metangass og karbondioksid. 

– Hetebølger og tørke gir flere skogbranner. Mens skogsområder fanger karbondioksid fra luften, frigjøres derimot drivhusgasser når de brenner. Tapte skogområder forsterker oppvarmingen frem til den eventuelt vokser opp igjen. Jordbruk, gruveutbygging, urbanisering og industriutvikling er alle kilder til menneskeskapt avskoging.  

– Politiske tiltak for å begrense utslipp kan gjøre vondt verre. Dette fordi menneskelig aktivitet utløser store mengder aerosoler i atmosfæren, eksempelvis støvpartikler, sulfater, havpartikler, røyk og pollen. Disse fungerer som en solskjerm og begrenser oppvarmingen. I 2020 ble det innført global regulering av skipsfarten, inkludert restriksjoner på svovelutslipp. Fordi skipsfarten har vært viktigste kilde til aerosoler over havområdene, mener forskere at reduserte svovelutslipp kan forsterke oppvarmingen av både hav og landområder.  

Store økonomiske konsekvenser

Klimaendringene er i ferd med å få stadig større økonomiske konsekvenser. Kostnadene vil med høy sannsynlighet stige kraftig de kommende årene for husholdninger, næringsliv og myndigheter. Klimakrisen fordrer mer globalt samarbeid, ikke mindre. Geopolitisk spenning, opprustning og politisk fragmentering tar både fokus og penger i en lite konstruktiv retning.  

En «ikke-funfact» er at om alle isbreer og isen i polområdene inkludert Grønland smelter, vil havnivået kunne stige seksti meter, ifølge NASA. Bare noen få meter vil endre verdenskartet betydelig. 

Hamar ligger 127 meter over havet, men uten ledige båtplasser. 

Energitransisjonen haster, men hvem skal betale?

Utslippene av drivhusgasser må raskt ned dersom vi skal klare å stabilisere og på sikt dempe oppvarmingen. På sikt vil en løsning også kunne bestå av teknologi og inngrep som begrenser klimaeffektene, eksempelvis via såkalt «solar geoengineering» eller «solar radiation management». Dette handler om å tilføre aerosoler i skylaget eller i stratosfæren for å dempe solens effekt. «Ocean geoengineering» handler om å tilsette stoffer i havene slik at de absorberer mer karbondioksid.  

En studie fra Climate Policy Initiative anslår at finansieringen av klimatiltak må øke fra 1.300 milliarder dollar i 2021 og 2022, til over 9.000 milliarder dollar årlig innen 2030. Deretter vil beløpet overstige 10.000 milliarder dollar fra 2040 til 2050. Dette inkluderer penger til fornybare energikilder, preventive tiltak og gjenoppbygging etter naturkatastrofer og ekstremvær. John Kerry, tidligere klimautsending for USA har i den forbindelse uttalt; «We don’t have the money».  

Det Internasjonale Energibyrået (IEA) anslår at offentlig sektor vil måtte bære om lag tretti prosent av kostnadene, mens privat sektor vil stå for sytti prosent, ifølge Financial Times. For myndighetene vil tiltak som skatteøkninger og innføring av karbonkvoter bli nødvendig. Det er ikke sikkert velgere og næringslivsaktører vil bli glade for økte skatter og kostnader i en tid som allerede preges av inflasjon. Som vi ser i flere land, er klimadebatten i ferd med å bli mer politisert.  

Politiske tiltak som diskuteres er utslippskvoter i næringslivet, overskuddsdeling fra olje- og gasselskaper, økt skatt på ny fossil produksjon og økt fly- og turistskatt. Nærliggende er også reduserte subsidier til olje- og gassproduksjon, som globalt utgjør rundt 7.000 milliarder dollar. Færre subsidier og lavere produksjon av fossile energikilder vil, med mindre energibehovet faller og/eller erstattes av nok fornybare kilder, kunne gi periodevis høyere energipriser. Prognoser gjengitt i Financial Times indikerer at investeringene i fornybare kilder vil dobles de neste syv årene, mens fossile investeringer vil halveres.  

Grønne støtteordninger på retur

I flere år har privatpersoner og bedrifter blitt økonomisk motivert via politiske insentiver til å gjennomføre bærekraftstilpasninger. I takt med at statsfinansene er under økende press fra drivkrefter som demografi, militær opprustning og energitransisjon, går trenden i retning av å la privat sektor ta regningen selv. I Frankrike har jordbrukere protestert mot myndighetenes planer om å fjerne subsidier på diesel, i Tyskland er det misnøye med nye regler for klimaregulering av boliger og næringsbygg, og i California får boligeiere som får et strømoverskudd fra solcellepaneler, redusert salgsinntektene med tre fjerdedeler etter nye regler. I flere land fjernes støtteordninger for kjøp og bruk av elektriske biler i takt med at myndighetenes inntekter fra drivstoffavgifter faller.  

Høyere renter tynger ikke bare husholdninger og bedrifter, men også myndighetenes evne til å finansiere energitransisjonen. I land som Storbritannia, Frankrike og i selve EU, har politikerne den siste tiden valgt å trappe ned sine klimaambisjoner.  

Ifølge Wall Street Journal vil en eventuell forsinkelse av energitransisjonen med fem år, risikere å øke den globale gjennomsnittstemperaturen med tre grader. I USA har presidentkandidat Trump en plan om å øke utvinningen av fossil energi, reversere klimatiltak innført under president Biden, og nok en gang begrense penger til klimaforskning. 

For å motta Christian Lie’s kommentar hver fredag på e-post – Meld deg på her.

Hva betyr dette for deg som investor?

Energitransisjon og klimaendringer er to av seks strukturelle skifter jeg definerer som drivkrefter for en «ny økonomisk æra». De fire andre er demografiske endringer, kunstig intelligens, statsfinanser og geopolitikk. Det er ingen tvil om alle seks vil kunne påvirke hverandre også gjensidig.  

Selv om dette vil gi økt uforutsigbarhet de kommende årene, finnes det også kilder til optimisme. Den teknologiske utviklingen og kunstig intelligens har potensial til å løse flere av utfordringene. Eksempelvis medisinutvikling og helsetjenester, utvikling av materialer til energitransisjonen, akselerasjon i utviklingen av nye energikilder eller til å finne måter å løse klimakrisen på.  

Mange tusen milliarder grønne dollar må investeres de kommende årene. Dette er penger som kan finansiere eksisterende og nye virksomheter, skape arbeidsplasser og bli en positiv impuls til den økonomiske utviklingen. Derfor er det grunn til å forvente at det vil finnes like mange gode investeringsmuligheter som før, men at de trolig blir mer krevende å finne. Det som uansett synes sikkert, er at behovet for bred risikospredning vil bli helt essensielt. Vi har mulighet til å bidra gjennom våre investeringsvalg. I Formue har vi tro på påvirkning fremfor ekskludering.   

Lurer du på hvilken miljøkostnad dine investeringer har? Sjekk ut Formues “Impact tool” her.