Fem tips til å unngå tilleggsskatt

Tilleggsskatt er en «bot» som skattekontoret kan ilegge både privatpersoner og selskaper. «Boten» ilegges når det er gitt uriktige eller utilstrekkelig opplysninger, som kunne eller har ført til for lite skatt. Det er viktig å huske at det aldri vil være en unnskyldning at du ikke kjente til reglene. Her får du noen nyttige tips om hvordan du unngår tilleggsskatt.

Regel nummer èn er at du alltid skal gi riktige og fullstendige opplysninger til skattekontoret. Om det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger vurderes objektivt av skattekontoret. Det betyr at vurderingen skal ta utgangspunkt i hva en lojal og aktsom person ville gitt av opplysninger. For å kunne bli ilagt tilleggsskatt kreves derfor ikke at du har gjort en bevisst handling eller at du har opptrådt klanderverdig.  Men kanskje har du en god begrunnelse for at opplysningene ikke ble gitt? Reglene for når tilleggsskatten bortfaller kommer vi inn på senere i denne artikkelen.

1.


Når er det gitt uriktige og ufullstendige opplysninger?

Det norske skattesystemet er basert på høy grad av tillit til at du som skattepliktig gir riktige opplysninger til myndighetene til rett tid. Det er ikke praktisk mulig for skattekontoret å innhente all informasjon som trengs for å fastsette riktig skatt for alle. Du er derfor pliktig til å gi riktige og fullstendige opplysninger til skattekontoret. Finner du en feil i skattemeldingen, skal du varsle skattemyndighetene om disse. Gir du derimot uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan medføre skattemessige fordeler, skal det som den klare hovedregel ilegges tilleggsskatt.

Lar du for eksempel være å oppgi skattepliktige leieinntekter eller formue i utlandet har du gitt uriktig opplysninger. Kjøper selskapet ditt en hytte i Hemsedal, og unnlater å opplyse om at den egentlig er ment til ditt private bruk, har du gikk ufullstendige opplysninger.

Om det er gitt riktige og fullstendige opplysninger er stadig et tema for diskusjon mellom skattepliktige og skattekontoret. Sørg derfor for at du alltid kontrollerer skattemeldingen og at opplysningene er riktige og ikke byr på tvil. Ofte kan det være en fordel å skrive et vedlegg til skattemeldingen for å forklare nærmere hvorfor du for eksempel mener en kostnad er fradragsberettiget. Er du i det minste tvil, bør du alltid gi tilleggsopplysninger. Opplysningene skal gis samme år som inntekten eller kostnaden det gjelder.

2.


«Unnskyldelige» grunner

Er årsaken til de feilaktige eller ufullstendige opplysningene i skattemeldingen såkalt «unnskyldelige», skal det ikke ilegges tilleggsskatt. I denne vurderingen skal det legges vekt på personlige forutsetninger, erfaring med økonomi, alder og forutsetninger for å skaffe seg kunnskap om norske skatteregler. Er det akutt sykdom, eller vanskelig livssituasjon som er årsaken til opplysningssvikten, kan dette altså medføre at tilleggsskatt likevel ikke skal ilegges. Som den store hovedregel er det viktig å huske at det aldri vil være en unnskyldning at du ikke kjente til regelen. Det foreligger en plikt for den enkelte til selv å sette seg inn, eller i å få hjelp til å sette seg inn i, reglene som gjelder for seg. Andre grunner for å likevel ikke ilegge tilleggsskatt kan være at feilen skyldes åpenbare regne- og skrivefeil.

3.


Ikke tilleggsskatt ved frivillig retting

Det skal ikke ilegges tilleggsskatt dersom du på eget initiativ retter eller utfyller opplysninger i skattemeldingen slik at riktig skatt kan fastsettes. Oppgir du på eget initiativ en hittil ukjent formue for skatteetaten, anses du å ha foretatt en frivillig retting. Oppdager du en feil så har du mulighet til å endre din egen skattemelding i tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen. Dette gjelder likevel ikke dersom du retter feilen som følge av en kontroll fra Skatteetaten eller dersom fastsettingen din blir endret på grunn av opplysninger fra andre enn deg selv. Øker du mottatt utbytte fra selskapet ditt i skattemeldingen først etter at Skatteetaten har startet bokettersyn på forholdet, anses dette derfor ikke som en frivillig retting.

4.


Hvor mye utgjør tilleggsskatten?

Tilleggsskatten er som hovedregel 20 % av den skattemessige fordelen du har eller kunne ha oppnådd. Satsen reduseres til 10 % når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder opplysninger som også er gitt av tredjeparter, som for eksempel arbeidsgivere og banker.

Dersom du har glemt å føre opp mottatt utbytte på kr 1 000 000 i skattemeldingen din, har du betalt kr 316 800 for lite i skatt. Tilleggsskatten blir i dette tilfellet på 20 % og skal beregnes av den skattebesparelsen du kunne ha oppnådd. Tilleggsskatten vil utgjøre kr 316 800 x 0,20 som er kr 63 360. Skatteregningen ender da opp i 380 160 kroner totalt.

5.


Strenge krav til bevis

Det kreves strenge bevis for å ilegge tilleggsskatt. For å ilegge ordinær tilleggsskatt med 20 % må skattemyndighetene kunne bevise at det foreligge klar sannsynlighetsovervekt for at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Dette gjelder både at det er gitt feilaktige eller ufullstendige opplysninger og størrelsen på den skattemessige fordelen.

Anses opplysningssvikten grov skal det i tillegg til ordinær tilleggsskatt ilegges skjerpet tilleggsskatt med enten 20 % eller 40 % av fordelen som kunne ha vært oppnådd. En forutsetning for å ilegge økt sats er at skattepliktige har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Samlet tilleggsskatt kan derfor i grove tilfeller utgjøre 40 % eller 60 % av den skattemessige fordelen.

Har du spørsmål til utfylling av skattemelding? Formuesforvaltnings Advokatfirma kan hjelpe deg.

Ønsker du en uforpliktende prat om våre advokattjenester?
  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.