Kampen om de kloke hodene

Skrevet av Kim Ingwersen

Pandemien har satt fart i utviklingen av det digitale arbeidslivet og ført til at flere bedrifter har fremskyndet sine digitaliseringsprosjekter. Dette har skapt økt konkurranse etter kvalifisert arbeidskraft med digital kompetanse, et område mange virksomheter må styrke for å opprettholde sitt kompetansefortrinn.

Under pandemien har digitaliseringen skutt fart. Flere ser nå at digital kompetanse er viktig når det kommer til innovasjon, effektivisering og for å kunne skape arbeidsplasser. Kampen om de kloke hodene med digital kompetanse har vært intens lenge, men nå spisser den seg til.

– Digital kompetanse er et område vi og mange flere må styrke for å opprettholde kompetansefortrinn i fremtiden. Dette er et område hvor konkurransen om kvalifisert arbeidskraft er svært krevende, sier Solveig Hellebust, HR-sjef i Yara International.

Etterspør digital kompetanse

En større undersøkelse foretatt av teknologiselskapet Dell i 2020 viste at 75 prosent av europeiske virksomheter har fremskyndet sine digitaliseringsprosjekter i løpet av fjoråret. Resultatet var basert på svar fra 1900 ledere i mellomstore og store europeiske selskaper. Undersøkelsen viser også at 91 prosent møter på barrierer når de skal digitalisere, hvorav 29 prosent oppgir penger eller ressurser som den viktigste barrieren. Å være oppdatert på teknologiske trender og mulighetene disse kan gi, er nødvendig for å opprettholde konkurransefortrinn og håndtere konkurrenters innovasjoner.

– Vi ser et større behov for teknologiforståelse også i andre profesjoner enn de som skal drive med ren IT-utvikling, forteller HR-direktør Solfrid Skilbrigt i Sopra Steria, som er et av de største IT-konsulentselskapene i Europa.

Den kontrollerende leder er utdatert

Trine Larsen, hodejeger i konsulentselskapet Hammer & Hanborg, forteller at det er en enorm etterspørsel fra arbeidsgivere etter personer med digital kompetanse.

– Pandemien har i enda større grad satt fart på digitaliseringen, og vi ser at våre oppdragsgivere etterspør digital kompetanse i alle ledd. Overgangen til hjemmekontor har også ført til at ledere er nødt til å tilpasse seg fremtidens arbeidsliv. Hvordan bedriften blir styrt vil kunne være en betydelig faktor for arbeidsplassens attraktivitet.

– Lederen i fremtidens arbeidsliv må ha mer fokus på resultater, og mindre på hvordan kollegene når sine mål. Den kontrollerende lederen er i ferd med å gå ut på dato, forteller Larsen.

Fra olje og gass til IT

Anette Matre har vært HR-sjef i robotselskapet AutoStore Systems siden 2020. Hun kom fra samme stilling i Innovasjon Norge. AutoStore er i sterk vekst. I fjor vår varslet selskapet at de skulle doble antall ansatte fra 300 til 600 de kommende årene. Matre forteller at for å tiltrekke seg og beholde attraktiv og kvalifisert arbeidskraft er det viktig å bygge en langsiktig, sterk plattform for merkevaren og en såkalt employee value proposition (EVP) som tåler konkurranse over tid, på tvers av næringssykluser. EVP blir på norsk ofte omtalt som arbeidsgiverløfte og er den ansattes opplevelse av å jobbe for virksomheten.

Anette Matre arbeidsliv digital kompetanse

Anette Matre mener det er viktig at ansettelsesprosessen er toveis og at det er en god match for begge parter. (Foto: Truls Qvale)

– For noen år tilbake var studenter innen olje og gass de det var hardest konkurranse om, mens de senere årene har særlig IT vært et område der det har vært stor rift om talentene. Evnen til å tilpasse seg markedet og starte dialog med relevante studenter så tidlig som mulig er også viktig. Det gir både student og arbeidsgiver mulighet til å bli kjent med hverandre utenfor et assessment center og en kunstig intervjusituasjon. Det er langt bedre for begge parter.

– Når vi leter etter nye ansatte, ser vi gjennommange ulike linser. De mest konkrete måtene er å skille kandidater basert på utdannelse og arbeidserfaring som matcher stillingen og hva vi er ute etter. Dernest ser vi etter personlige egenskaper og adferd, eget karriereløp og ambisjoner, samt motivasjon. Intervjuer og referanser er også viktige milepæler i prosessen, på begge sider av bordet. Det er viktig at selve ansettelsesprosessen er toveis, det vil si at vi legger vekt på at dette er en dialog der begge parter skal finne ut at dette er en match.

Føler man er på vinnerlaget

Matre forteller at den unike vekst- og suksesshistorien som selskapet har hatt de seneste fem årene har bidratt til at AutoStore som merkevare og mulig arbeidsplass står veldig sterkt, i tillegg til at selskapet har bygget en svært god kultur.

– Man føler at man er på et vinnerlag der alle drar i samme retning, samtidig som at vi har bena godt plantet på jorden. I ansettelsesprosessene forsøker vi å få frem denne kulturen og opplevelsen det er av å være en del av dette veksteventyret, samtidig som vi sørger for å ha «the basics» i orden med tanke på lønn og goder og lignende.

Behov for flere studieplasser

Da pandemien bredte seg over landet, var det flere arbeidsgivere som måtte permittere ansatte. Til tross for at permitteringen har vært en tung belastning for mange, ga det også en gyllen mulighet til å komme seg på skolebenken. I 2021 søkte totalt 152.730 personer om opptak til høyere utdannelse, som er et rekordhøyt antall. Økningen i tilbud om studieplass var størst i aldersgruppen 30–44 år, som viser at flere med arbeidserfaring har valgt å benytte seg av denne muligheten. Nina Kotte, seniorrådgiver i NTNU, forteller at universitetet jobber aktivt med å tette kompetansegapet mellom arbeidslivets behov og befolkningens kompetanse ved å tilby mer utdannelse. Hun nevner IKT som et fagfelt som har ekspandert betraktelig de siste årene.

– Søkningen til IKT-studier har økt jevnt over flere år. Vi har også fått tildelt mange nye studieplasser på IKT-området (650 siden 2017), så her vil vi ha en markant økning av uteksaminerte kandidater fremover.

Advarer mot overkompetanse

Matre mener høyt utdannet arbeidskraft er ett av elementene som skiller Norge fra andre land, og hun tror behovet vil være stort fremover. Hun advarer likevel arbeidsgivere mot å ansette masterstudenter inn i roller som er lite krevende.

– Vi har en høyt kompetent arbeidsstokk, og der tror jeg det fortsatt vil ligge en nøkkel til fortsatt konkurransekraft fremover. Når det er sagt, så vil det nødvendigvis presse nivået på inntakskrav til stillinger høyere opp fordi man har en større andel høyt kvalifiserte søkere å velge mellom.

Møter studenter tidlig i studieløpet

Matre forteller at AutoStore hovedsakelig har dialog med studenter gjennom nettverk og anbefalinger, samt gjennom søknadsprosesser til ledige stillinger. Selskapet er opptatt av å møte aktuelle kandidater tidlig i studieløpet.

– Dette gjør vi både ved å samarbeide med universitetene og aktuelle programmer/studieretninger som er verdifulle for oss, samt via de tradisjonelle karrieredagene og bedriftsbesøkene. En viktig møteplass for studenter og bedrifter er de såkalte karrieredagene som arrangeres ved de fleste høyskoler. Leder for karrieredagene ved NTNU, Marcus Fuglestad, merker at bedriftene er tidligere ute for å sikre seg de rette kandidatene. Selv om karrieredagene ved NTNU i fjor var heldigitale og i år var en hybridløsning, har bedriftenes interesse for å delta vært høy.

– Flere studenter får sikret seg fulltidsjobb før de er ferdig på studiene. Dette er ofte de som har hatt såkalte internships hos bedriften gjennom studiet. Internship, der man jobber i bedriften i et par måneder, gjerne i sommerferien, er nøkkelen for å skaffe seg fulltidsstilling før studieslutt. Mange bedrifter bruker internship som en anledning til å finne de rette studentene, sier Fuglestad.

Martin Fuglestad mener internship er nøkkelen for å skaffe seg fulltidsstilling før studieslutt. (Foto: privat)

Sopra Steria har rekruttert studenter tidlig i flere år, og starter alltid tidlig på høsten med rekrutteringen av neste års kandidater som uteksamineres.

– Kampen om de gode teknologihodene har vært der lenge, så det er ingen endring der for vår del. Endringen er vel at vi stadig rekrutterer flere. Vi har et team som jobber mot studiestedene og har valgt ut studieretninger som er aktuelle for oss, sier Skilbrigt.

Bønder som kjører Ferrari

Det er en vanskelig jobb å spekulere i hvilke utdannelser som vil bli mest lukrative frem i tid. Kotte tror studentene som blir fremtiden vinnere er de som klarer å fornye sin kompetanse i takt med samfunnets behov og omlegginger. NTNU ser blant annet en tendens til at flere studiesøkere trekkes mot studieprogram eller fagfelt som har klart å synliggjøre en tydelig bærekraftprofil.

– Eksempelvis fikk studieprogrammet «Matteknologi» en økning på 108 prosent da det endret navn til «Matvitenskap, teknologi og bærekraft» i 2021, forteller Kotte.

I tillegg til at bedrifter tilbyr arbeid som er interessant, relevant og i tråd med dagens teknologi er bærekraft en viktig faktor for flere studenter når de skal velge en arbeidsgiver, forteller Fuglestad.

– Studentene er mer oppmerksomme på bedriftenes etiske retningslinjer som CO2-utslipp og utnyttelse av arbeidskraft i utlandet.

– Flere bedrifter har nå et større fokus på å utvikle et godt samhold på arbeidsstedet. Dette er alt fra sosiale arrangementer internt til selve dynamikken i arbeidsstedet. Forholdet mellom antall menn og kvinner på arbeidsstedet er også noe studentene legger vekt på.

Digitalisering innen mat mat og jordbruk

Matre i AutoStore tror også koblingen mellom teknologi, mat og jordbruk blir spennende å følge med på fremover. Hun ser en utvikling med økt digitalisering av jordbruket og bøndenes arbeidshverdag til helt nye måter å dyrke mat på enn hva som er mulig i dag.

– Jeg husker at jeg leste i Dagens Næringsliv for 10–15 år siden om en som ble intervjuet om fremtiden spådde at om 50 år så vil det være bønder som kjører Ferrarier, og ikke investorer. Så får vi se hvor godt den profetien slår til, men jeg syntes det var en interessant uttalelse. Den kan ha noe i seg i retning av at mat kommer til å bli viktigere og viktigere parallelt med at det vil være en knapphetsressurs i større grad globalt.

Denne artikkelen ble først publisert i Formuemagasinet 2021

Del artikkel

Kim Ingwersen

Nyhetsbrev