Jeg er ikke den eneste som klør meg i hodet om dagen. Det er trolig ikke lus, men derimot stadig flere motstridende økonomiske signaler. De kraftige renteøkningene burde føre til en hard landing. De sterke arbeidsmarkedene og avtagende inflasjon har gitt håp om en myk landing. Nå håper enkelte at amerikansk økonomi ikke trenger å lande i det hele tatt. Den glideflukten vil i så fall ikke vare evig.
“The most anticipated recession in history”
Helt siden sentralbankene begynte å heve rentene for alvor i 2022 har frykten for resesjon vært der. Ettersom den glitret med sitt fravær i Europa og USA i fjor, har mange spådd at den vil komme i år. Selv om avtagende inflasjon har løftet finansmarkedene siden oktober, har nylige økonomiske styrketegn ført til at renter og aksjekurser overraskende nok har steget samtidig. Enda høyere renter er tydeligvis helt greit, så lenge økonomien fortsetter å vokse og til og med kanskje akselererer.
Både i Eurosonen, USA og Kina har økonomiske nøkkeltall den siste tiden vært til dels mye sterkere enn analytikerne har forventet. Samtidig har inflasjonstallene overrasket stadig mer i positiv retning.
Grønne og røde flagg om hverandre
Illustrasjonen under viser på en god måte hvordan ulike deler av amerikansk økonomi spriker. Røde felt betyr høy resesjonsfare, gule felt gir nøytralt signal og de grønne varsler fremgang. Den mørkeblå prikken i hvert område viser dagens situasjon, mens den lilla var status for seks måneder siden. I øyeblikket varsler fire av de syv høy fare for en hard landing, mens tre indikerer «ingen landing».
Finansielle rammebetingelser:
Måler utviklingen i finansmarkedene. Når korte og lange markedsrenter faller, aksjekursene stiger, risikopåslagene i obligasjonsmarkedet avtar og amerikanske dollar svekkes, reflekterer dette investorenes oppfatning om at resesjonsfaren har avtatt. Samtidig gir dette positive økonomiske ringvirkninger, blant annet ved å redusere næringslivets finansieringskostnader.
Ledende økonomisk indikator:
Er laget for å forutsi økonomiske vendepunkter ved å sammenfatte ulike økonomiske nøkkeltall til en indikator. For amerikansk økonomi inneholder den blant annet data fra boligmarkedet, ordreinngang i industrien, aksjekurser, forbrukerundersøkelser, sysselsetting og rentekurver. Som bildet viser blinker denne nå rødt for resesjon, med tiltagende risiko siste seks måneder.
Industriindikator (ISM)
ISM-indeksen får mye oppmerksomhet blant økonomer og investorer. Den baseres på en månedlig spørreundersøkelse blant innkjøpssjefer i amerikansk industri. Historisk har det vært en god sammenheng mellom retningen i ISM og amerikanske aksjer. I dag er indeksen på 47,4 poeng, noe som tilsier tilbakegang i industriaktiviteten de neste månedene. På det laveste har indeksen riktignok vært på 28 poeng i 1980, 34 under finanskrisen og 42 under pandemiutbruddet.
Forbrukertillit
Basert på en månedlig spørreundersøkelse blant privatpersoner. Spørsmål knyttet til eksempelvis personlig økonomisk utvikling, arbeidssituasjon og forbruksplaner har historisk gitt en god pekepinn på forbruksutviklingen, som utgjør 69 prosent av brutto nasjonalprodukt i USA. Lavere bensinpriser, avtagende inflasjon og noe lavere boliglånsrenter kan ha bidratt til å løfte stemningen de siste månedene. I et historisk perspektiv er stemningen likevel langt fra på topp.
Sysselsetting:
Til tross for mange kvartaler med høy inflasjon, stigende renter og høy økonomisk usikkerhet fortsetter arbeidsmarkedet i USA å overraske positivt. Sysselsettingsveksten nærmest sjokkerte i januar med 517.000 nye stillinger, antallet utlyste stillinger har steget og omfanget av søknader om ledighetstrygd er lavt. Selv om det varsles oppsigelser spesielt i teknologi- og finanssektoren, ser det ut til at disse raskt finner andre jobber. Sysselsettingsveksten er spesielt sterk i deler av tjenestesektoren. Arbeidsledighetsraten er 3,4 prosent – laveste nivå siden 1969, noe som bidrar til at lønnsveksten de siste månedene også har vært høyere enn normalt. Lav ledighet, avtagende inflasjon og god lønnsvekst betyr at kjøpekraften blant amerikanske husholdninger faktisk er i bedring. Derfor mener mange at USA umulig kan falle inn i resesjon når arbeidsmarkedene er så stramme.
Industriproduksjon:
Selv om det på ingen måte har vært bråstopp, er det svakhetstegn også i den faktiske industriaktiviteten. Selv om sektoren ikke utgjør mer enn 12-13 prosent av økonomien, og dermed betydelig mindre enn tjenestesektoren (på rundt 80 prosent av BNP), er industrien likevel langt viktigere for aksjemarkedet. Avtagende industriproduksjon skyldes blant annet til overgangen fra vare- til tjenesteforbruk etter pandemien, men reflekterer også fallende investeringsvilje i næringslivet.
Rentekurven:
Når korte markedsrenter er høyere enn lange markedsrenter, indikerer det at investorene tror økonomien vil svekkes og inflasjonen falle. Korte renter påvirkes i stor grad av kortsiktige forventninger til sentralbankens styringsrente, mens lange markedsrenter viser hvor markedsaktørene tror de korte rentene vil være lenger frem i tid. Når tiårige statsrenter i USA i dag er betydelig lavere enn statsrenter med tre måneder løpetid, er det et signal om at de korte rentene er så høye at de risikerer å utløse resesjon. Dette vil da føre til at rentenivået frem i tid blir lavere enn i dag. Historisk har en så negativ renteforskjell som i dag alltid foranlediget en resesjon, dog med alt fra et par kvartaler til flere års mellomrom før resesjonen faktisk inntraff. Det utpreget pessimistiske signalet fra den amerikanske rentekurven står i kontrast til optimismen i aksjemarkedet.
Les mer om resesjonsfaren i USA i månedens markedskommentar.
Ingen seilfly flyr evig
Mye tyder på at en resesjon i USA ikke er nært forestående. Men, fordi inflasjonen er høy og arbeidsledigheten lav, vil økonomisk fremgang gi uønskede ringvirkninger. Investorene har allerede løftet forventningene til hvor høy styringsrenten i USA skal bli, og hvor lenge den skal forbli høy.
Et scenario med kontinuerlig vekst i økonomien, altså «ingen landing», risikerer å forlenge og forsterke inflasjonsproblemene. Dette må sentralbanken bekjempe, og jo høyere rentene blir og jo lenger de forblir høye, desto større blir derfor resesjonsfaren lenger ut i tid. Etter mitt syn er derfor faren ikke over, men heller utsatt på ubestemt tid.
Finn ut om vi er rett samarbeidspartner for deg!
Ved å klikke deg gjennom spørsmålene nedenfor vil du få et bedre inntrykk av hvordan vi kan hjelpe deg. En av våre medarbeidere vil ta kontakt med deg for en uforpliktende prat etter skjemaet er sendt inn.