Det er ikke lenger opplagt at man bevarer formuen hvis man investerer i de sikreste obligasjonene. Rentene har vært lave i mange år allerede, og nå står sentralbankene i kø for å kutte rentene ytterligere.
I takt med økte bekymringer for veksten i verdensøkonomien har verdens sentralbanker igjen begynt med pengepolitiske lettelser. Stadig fallende renter globalt har ført til at andelen obligasjoner med negativ rente har nådd nye høyder.
I Bloomberg Barclays Global Aggregate-indeksen utgjør nå obligasjoner med negativ rente over 28 prosent av den samlede markedsverdien. Det er tre prosentpoeng høyere enn forrige rekordnotering fra høsten 2016. I oktober 2018 nådde andelen obligasjoner med negativ rente en bunn på 12 prosent, men siden fjerde kvartal i fjor har andelen mer enn doblet seg.
For investorer med eldre obligasjoner har de fallende rentene vært godt nytt. I det mest ekstreme tilfellet har vi en østerriksk statsobligasjonen med 100 års varighet som ble utstedt i september 2017. Investorer som kjøpte østerrikske rentepapirer med 100 års varighet til pålydende 100 euro i 2017, kan selge dem i dag for nesten 200 euro. Det vil si en dobling av kursen som obligasjonene ble utstedt til for to år siden.
For nye investeringer i obligasjonsmarkedet innebærer negative renter i praksis at investorene må betale for å tape penger. Prisen på obligasjonen er høyere enn det investorene vil få igjen når lånet forfaller og beløpet betales tilbake. For eksempel tysk statsobligasjon med 30 års varighet fikk negativ rente for første gang i historien tidligere i august. Fredag 23. august var prisen på en tysk 30-årig statsobligasjon 103,9 til tross for at obligasjonen vil tilbakebetale 100 euro ved forfall.
Negative renter i sikre obligasjoner illustrerer hvilket dilemma investorer står overfor. På den ene siden rystes for tiden aksjemarkedet, men på den andre siden av risikoskalaen garanteres man tap over tid ved å investere i de «sikreste» obligasjonene. Dilemmaet gjenspeiles i vår nøytrale holdning til risikotaking. Vi velger å ikke stikke hodet for langt ut i favør av verken aksje- eller rentemarkedet.