2024 er et viktig år for demokratiet med 50 valg der totalt over halvparten av verdens befolkning kan stemme. Men hvordan ser det ut for klimaet – er det politiske beslutninger eller er det bedrifter som har makten over klimatiltak? Her gir Philip Mitchell, Senior Sustainability Advisor hos Formue, fire argumenter for hvorfor selskapenes egen påvirkning kan være mest avgjørende.
I år kan over halvparten av verdens befolkning stemme i valg som finner sted i 50 land. Dette gjør 2024 til et viktig år for demokratiet, men er det et år som også er viktig for klimaet? I noen tilfeller preges “supervalgåret” av en positiv holdning til klimatiltak. For eksempel har veteranen Luiz Inácio Lula da Silva, som i 2023 igjen inntok presidentposten i Brasil, allerede halvert avskogningstakten. I Storbritannia har opposisjonslederen (favoritten foran neste valg) støttet større grønne investeringer sammenlignet med den nåværende statsministeren.
Hvis vi ser til USA, vekker muligheten for en ny republikansk leder frykt blant klimaaktivister. Trump trakk seg som kjent fra Parisavtalen, og kalte nylig klimaendringene “et oppdiktet problem”. I India forventes det at statsminister Narendra Modi forblir ved makten. Etter økte investeringer i kullkraft ligger nivået nå ni ganger høyere enn landets investeringer i fornybar energi.
Politikk eller ikke politikk ved roret
Spørsmålet er; bidrar politiske endringer i demokratiske land til at vi vil nå FNs klimamål globalt med netto nullutslipp, eller klimanøytralitet, innen 2050? Diagrammet nedenfor viser tydelig (selv om 2020 var et unntak påvirket av covid-pandemien) at høyreorienterte klimafornektere som Trump (2016-2020) og Brasils tidligere president Jair Bolsonaro (2019-2022) har hatt begrenset innvirkning på å snu trenden med reduserte klimagassutslipp per innbygger i de landene de har styrt.
Klimagassutslipp per innbygger (akkumulert endring siden 2015). Kilde: Our World in Data, Global Carbon Budget (2023)
Politisk vilje og lovgivning spiller imidlertid utvilsomt en sentral rolle når det gjelder å forme adferd og påvirke bærekraftige endringer. To konkrete eksempler på klimapolitiske tiltak med direkte og påviselig innvirkning på utslippsreduksjoner over tid, er USAs Inflation Reduction Act (IRA) med klimavennlige subsidier og EUs karbonskatter med en karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM, Carbon Border Adjustment Mechanism). Det er også klare tegn på at folk tror politiske tiltak har betydelig innvirkning. Dette illustreres sterkt av oppmøtet på FNs klimatoppmøte COP28 i Dubai i fjor, med hele 70 000 deltagere.
Klimamakt i forretningssatferd
Samtidig er det sterke argumenter som støtter at endringer i bedriftenes adferd kan ha enda større innflytelse når det gjelder å forme det langsiktige landskapet for karbonutslipp, både på utviklede og modnende markeder. Her er fire argumenter:
1. Profittmotiv og innovasjon
Bedrifter ønsker hovedsakelig å skape fortjeneste. Samtidig innser de at ved å iverksette miljøvennlige tiltak kan de styrke konkurranseevnen og den langsiktige lønnsomheten. Ved å være innovative på områder som fornybar energi, effektiv bruk av ressurser og bærekraftige leverandørkjeder, kan bedrifter ikke bare redusere sin miljøpåvirkning. Det fører også til kostnadsbesparelser og styrker merkevaren. Å være miljøbevisst representerer ikke en moralsk plikt alene; det er også en strategisk nødvendighet for å sikre langsiktig suksess.
2. Påtrykk fra interessenter
Aksjeeiere, kunder og ansatte forventer at bedrifter gjør konkrete tiltak på miljøutfordringene. Utviklingen av sosialt ansvarlige investeringer og et mer bevisst forbruk, har presset bedrifter til å revurdere sine strategier og i større grad tilpasse dem til samfunnets forventninger. Samtidig har det nylig vært en politisk strid rundt ESG-investeringer i USA, der noen stater har innledet juridiske tiltak mot fondsforvaltere som fremmer ESG-baserte investeringer av politiske årsaker. Til tross for denne rettstvisten er det usannsynlig at den vil bremse den overordnede bevegelsen mot mer ansvarlig adferd. Det illustreres tydelig i det økende antallet bedrifter som setter vitenskapsbaserte klimamål som netto nullutslipp (som vist i diagrammet nedenfor).
Bedrifter med SBTi-mål vokser raskt. Kilde: Science Based Targets Initiative
3. Globale leverandørkjeder
Den sammenvevde globale økonomien betyr at bedrifter i økende grad står overfor risiko knyttet til klimaendringer og miljøødeleggelser. Forstyrrelser i leverandørkjeder, utløst av ekstremvær eller mangel på ressurser, kan gi alvorlige økonomiske konsekvenser. For å redusere denne risikoen, må bedrifter innse hvor viktig det er å satse på mer miljøvennlige løsninger og å være mindre avhengige av begrensede ressurser og råvarer.
4. Bedriftsstyring og transparens
Endringer i hvordan bedrifter handler påvirkes også av endringer i rammeverk for selskapsstyring og økt fokus på transparens. Bedrifter integrerer nå bærekraftsmål i sine grunnleggende forretningsstrategier og rapporteringsprosesser. Dette påvirkes av lovendringer, som Corporate Sustainability Reporting Directive i EU, men også av påtrykk fra interessenter (som nevnt i punkt 2).
Elefanten i rommet
Den ikke-demokratiske elefanten i rommet er Kina, som for øyeblikket står for omtrent en tredjedel av verdens utslipp (dobbelt så mye som USA). Det skyldes landets omfattende bruk av kullkraft. Ved å observere forskjellene i aksjemarkedene i Kina og India de siste årene, kan man se hvordan investorer signaliserer sine synspunkter på selskapers langsiktige prognoser, gjennom investeringsvalgene de tar.
Til tross for at Kina er den ledende leverandøren av elbiler, vind- og solenergi globalt, blir det interessant å se om det er den globale etterspørselen etter kinesiske produkter eller om det er politisk påvirkning som vil ha størst påvirkning på Kinas fremtidige utslipp.
Ved å prioritere miljøansvarlig praksis også fremover er det store sjanser for at selskapene skaper ringvirkninger på klimagassutslipp som overstiger effekten av kortsiktige politiske endringer. Mens politiske initiativ og rammeverk er viktige i kampen mot klimaendringene, er måten selskapene opererer på en kraftig faktor som vil påvirke fremtidige klimagassutslipp.
Ønsker du å komme i kontakt med Formues bærekraftseksperter? Klikk her.
Ikke lest vår Scan her wealth-rapport enda?
I samarbeid med Kantar Sifo Prospera har vi stilt over 450 formuende kvinner i Norge, Sverige og Danmark ulike spørsmål rundt bærekraft. Målet med undersøkelsen har vært å få mer innsikt i hvordan kvinnene tenker rundt bærekraft når det kommer til investeringer, livsførsel og selskaper de eier. Last ned rapporten her: