Resesjon eller voksesmerter?

Skrevet av Christian Lie

Signalet fra finansmarkedene er at lyset i den økonomiske tunellen har blitt sterkere. Analytikerne oppjusterer vekstanslagene for Europa og Kina og det ventes en mild resesjon i USA. Inflasjonen er på vei ned, noe som øker håpet om at rentetoppen snart er nådd. Men er forutsetningene egentlig til stede for en sterk konjunkturoppgang som ikke utløser skuffelser i finansmarkedene?  

Gode nyheter på rekke og rad 

Stadig flere nøkkeltall fra europeisk økonomi vitner om avtagende pessimisme blant husholdninger og bedrifter. Lavere inflasjon kombinert med stramme arbeidsmarkeder og sterk lønnsvekst løfter kjøpekraften, samtidig som bedre tilgang på innsatsfaktorer gir støtte til industrien. I Kina er nøkkeltallene svake, men med rekordhøye spareoverskudd og politisk støtte til eiendomssektoren, er sannsynligheten for en kommende økonomisk akselerasjon betydelig. Høyere import av råvarer, økt etterspørsel etter vestlige forbruksvarer og en ny bølge av kinesisk turisme kan bidra til å løfte aktiviteten globalt. Frykten for en global resesjon var redusert også blant deltagerne på det økonomiske toppmøtet i Davos tidligere i januar.  

Resesjon eller ikke i USA 

To tredjedeler av amerikanske økonomer venter likevel resesjon i USA i 2023. Flere indikatorer som pålitelig har varslet tidligere resesjoner, blinker knallrødt. Industrien, boligmarkedet og teknologi-sektoren opplever allerede kraftig tilbakegang, mens arbeidsmarkedet enn så lenge forbløffer med sin motstandsdyktighet. I motsetning til finanskrisen som ble utløst av overdreven optimisme i det amerikanske bolig- og finansmarkedet, og resesjonen i 2020 som var et direkte resultat av pandemien, ventes nå en «klassisk» resesjon foranlediget av sentralbankens rentehevinger. Derfor uttrykker mange eksperter en forventning om at resesjonen blir mild og kortvarig, særlig dersom sentralbanken kutter renten gjennom andre halvår slik finansmarkedene tror.  

Er høy økonomisk kapasitetsutnyttelse et godt utgangspunkt?  

I dag er ledighetsratene rekordlave i USA og i Eurosonen. I mange bransjer er det fortsatt utfordrende å finne kvalifisert arbeidskraft, noe som gir press på lønningene. Skulle verdensøkonomien øke farten fremover vil etterspørselen fra husholdninger og bedrifter stige. Høyere etterspørsel vil forutsette ekspansjon i næringslivets kapasitet til å levere varer og tjenester, inkludert behovet for arbeidskraft. Når ledigheten allerede er så lav, vil utvidelse av kapasitet bli vanskelig uten at prisene på innsatsfaktorer som råvarer, komponenter og arbeidskraft stiger.  

Ifølge tall fra Goldman Sachs er det kapasitetsutfordringer i alle de store økonomiske regionene, unntatt Kina og Brasil. Den klassiske konjunkturoppgangen begynner derimot etter en periode der ledigheten har steget, næringslivet har redusert kapasitetsutnyttelsen i takt med avtagende etterspørsel, og både lønnsvekst og inflasjon er dempet. Dette er forutsetninger som gir økonomien rom til å vokse, uten at det oppstår kapasitetsproblemer, lønnspress og inflasjon. I dag er situasjonen som nevnt en helt annen. Konsekvensen av en ny global vekstakselerasjon kan derfor bli en nye runder med tiltagende prisvekst. Det vil i såfall ikke være første gangen prisveksten kommer i bølger.  

Les også markedskommentaren for januar 2023 av Christian Lie.

Sammenhengen mellom arbeidsledighet og aksjeavkastning 

Er lave elle høye arbeidsledighetsrater i USA det beste utgangspunktet for avkastning i aksjemarkedet? Basert på våre beregninger er svaret utvetydig, nemlig at svært høy arbeidsledighet historisk har foranlediget vesentlig høyere avkastning, enn svært lav arbeidsledighet. Årsaken er at høy arbeidsledighet ofte har vært kjennetegn på resesjoner og nedturer i finansmarkedene som nærmer seg slutten, og der positive vendepunkter i økonomien og selskapsinntjeningen har utløst eller forsterket nye bull-markeder. Svært lav arbeidsledighet har derimot oftere vært et kjennetegn på en økonomisk syklus som går mot slutten, gjerne i kombinasjon med høyt prisede aksjemarkeder som deretter faller inn i resesjonen. I vårt regnestykke definerte vi høy arbeidsledighet som ledighetsrate over seks prosent, og lav arbeidsledighet som ledighetsrate under 4,3 prosent. Vi så på data siden 1948 og frem til i dag. 

Årlig gjennomsnittlig avkastning i S&P 500 i perioder med høy ledighetsrate var 15,6 prosent, mens avkastningen i perioder med lav arbeidsledighet var 2,6 prosent. Fra ledighetsraten nådde toppen var gjennomsnittlig avkastning neste to og fire år henholdsvis 11 og 12 prosent, mens gjennomsnittlig avkastning to og fire år etter at ledighetsraten nådde bunnen begge var fem prosent.  

Kan investorene ta feil?  

Finansmarkedene priser inn at inflasjonen i USA og Europa vil falle ned mot to prosent allerede tidlig i 2024. I tillegg forventes den amerikanske og europeiske sentralbanken å nå rentetoppen i sommer, for deretter å kutte styringsrentene gjennom andre halvår og 2024. Dette til tross for at sentralbankene selv indikerer at renten heves videre og holdes høy inn i 2024. 

 Inflasjonen er på vei ned. Dette er uten tvil en positiv utvikling også for finansmarkedene, ettersom det indikerer at rente- og inflasjonssjokket fra 2022 er bak oss. Kursoppgangen siden årsskiftet er på mange måter berettiget, men også basert på forventninger som står på usikker grunn. Fremgangen kan fortsette så lenge de positive impulsene fra avtagende inflasjon, forventede rentekutt og sterkere global økonomi opprettholdes. Det er to primære økonomiske utfall som kan tvinge investorene til å endre sitt syn. Enten ved at økonomien blir svakere enn ventet, spesielt i USA. Dette vil tynge selskapsinntjeningen i verdens største aksjemarked. Faller inntjeningen mer enn forventet, er aksjemarkedet i realiteten dyrere enn det ser ut i dag. Det andre er om USA unngår resesjon og europeisk og kinesisk økonomi akselererer samtidig. Dette vil føre til nye kapasitetsutfordringer med påfølgende fornyet inflasjons- og rentefrykt.  

Ingen bør være skråsikre på 2023 

Det nye året har stått opp på den riktige siden av sengen og flere drivkrefter beveger seg i riktig retning. Det er likevel svært mange bevegelige deler i kakofonien av faktorer som vil avgjøre om det blir et bra eller dårlig år i finansmarkedene. Dette gjenspeiles i analytikernes prognoser for avkastning, vekst og renter – som spriker langt mer enn normalt. Trøsten må være at hvis det hadde vært enkelt å spå markedsutviklingen, ville avkastningspotensialet også vært vesentlig lavere.

Motta ukeskommentaren hver fredag – Meld deg på her.

Del artikkel

Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss