Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv, onsdag 3. januar 2018.
Et nytt år betyr nye prognoser for året som kommer. Som i «Grevinnen og hovmesteren» byr finansanalytikerne på samme prosedyre hver gang.
Oppmerksomheten om spådommer i finans rundt nyttår er en tradisjon som er vond å vende. Etterspørselen etter finansielle prognoser er tydeligvis skyhøy, og det er kanskje ikke så rart når spådommene er gratis. Fordi det er fare for overforbruk når ting er gratis, er det interessant å undersøke substansen i det som tilbys: Er verdien av prognosene høyere eller lavere enn null, som jo er prisen på prognoser fra finans analytikerne?
Sjefsøkonomenes spådommer
«The Survey of Professional Forecasters» er en kvartalsvis spørreundersøkelse blant sjeføkonomer i privat og offentlig sektor i USA. Undersøkelsen er den eldste i sitt slag og ble startet opp i 1968. I hvert kalenderår fra 1992 av har økonomene blitt bedt om å spå aksjeavkastningen de neste ti årene. Det er den amerikanske sentralbankens avdeling i Philadelphia som arrangerer rundspørringen, og dataene tilbys gratis
Den ene figuren under viser amerikanske sjeføkonomers prognose for årlig gjennom snittsavkastning i aksjeindeksen Standard & Poor’s 500 de neste ti årene, år for år siden 1992. Vi ser at sjeføkonomenes langsiktige avkastningsprognose har avtatt jevnt, fra omtrent ti prosent i årlig avkastning i 1992 til rundt fem prosent i dag. I samme figur vises hva den historiske, tilbakeskuende tiårsavkastningen var på det tidspunktet hvor spådommen ble avgitt.
Når historien blir prognosen
I figur 1 vises historisk årlig gjennomsnittlig aksjeavkastning de siste ti år (oransje linje) og sjeføkonomers prognose for årlig gjennomsnittlig aksjeavkastning de neste ti årene (blå linje). Fra 2007 til 2017 var den gjennomsnittlige årsavkastningen i Standard & Poor’s 500-indeksen 5,3 prosent. Til sammenligning tror sjeføkonomene at årlig snittavkastning fra 2017 til 2027 vil bli 6,0 prosent.
Det skal ikke så mye kreativitet til for å se at de to linjene – spådommen og den historiske avkastningen – går i takt, bare avbrutt av ekstraordinære bevegelser som boomen i teknologi, medie og telekomaksjer rundt 2000 og finanskrisen i 2008 og 2009.
Med andre ord kan man på forhånd vite hva sjeføkonomene tror om det neste tiåret hvis man vet hva den historiske avkastningen har vært i foregående tiår; det tilbakeskuende blir prognosen.
Standard & Poors 500-indeks
I figur 2 vises faktisk kurs i S&P 500-indeksen (oransje linje) mot aksjeanalytikernes kursmål for den samme indeksen (blå linje).
Man skal vokte seg vel for å presentere «spuriøse» sammenhenger bare for å forlyste leseren. La meg derfor dokumentere med enda et datasett for å gjøre forlystelsen berettiget. Den andre figuren viser aksjeanalytikernes målkurs for aksjeindeksen Standard & Poor’s 500; målkursen er denaksje prisen som analytikerne mener er riktig på de 500 selskapene i indeksen. Slike estimater er gratis for blant andre dem som har tilgang til nyhetstjenesten Bloomberg.
I samme figur vises løpende kurs i Standard & Poor’s 500 indeksen. Igjen ser vi at analytikerne løper etter historien. I tillegg ser vi at de alltid tror på kursoppgang, og i snitt ligger kursoptimismen på i overkant av ti prosent.
Ved inngangen til 2018 ligger analytikernes kursmål syv prosent høyere enn siste indeks kurs.
Prognoser i finans går «Grevinnen og hovmesteren» en høy gang. Til forskjell fra den årlige TV tradisjonen – som vi har levd med siden 1980 – gjentas ikke de samme morsomhetene bare én gang årlig i finans; tilskuerne i verdens finansmarkeder er vitne til det samme skriptet hver dag hele året.
Er det noe å lære av dette?
Vi så at verdien av gratis spådommer i beste fall er null. Overforbruk av ting som ikke har noen verdi gir naturligvis ingen glede. Likevel ler vi av «Grevinnen og hovmesteren» på gratiskanalen NRK selv om vi kjenner til manus og poenger på forhånd. Samme overbærende holdning til lett humor gjør seg like godt i omgangen med finansielle gratis prognoser.
[av_button label=’Bli kontaktet av Formuesforvaltning’ link=’https://formue.no/om-oss/kontaktskjema/’ link_target=’https://formue.no/om-oss/kontaktskjema/’ size=’large’ position=’left’ icon_select=’no’ icon=’ue800′ font=’entypo-fontello’ color=’theme-color’ custom_bg=’#444444′ custom_font=’#ffffff’ custom_class=” av_uid=’av-r761hz’]