Tyskland er i finansiell storform, sammenliknet med Vesten for øvrig. Nå kommer kravene om å bruke de nye finanspolitiske budsjettmusklene.
Helt siden 2011 har Tyskland ført en stram finanspolitikk, med balansert budsjett og ingen nye lån for å finansiere budsjettet. Politikken blir ofte omtalt som «Schwarze Null», eller det svarte null. Et balansert, «svart» budsjett innebærer at utgiftene ikke overstiger inntektene.
Figuren viser offentlig budsjettbalanse som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) for Tyskland (blå linje). Det gråskraverte området illustrerer intervallet høy-lav for de resterende landene i «Group of Seven», G7; det vil si Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia og USA. Positiv budsjettbalanse (over null) betyr overskudd på offentlig budsjett, mens negativ budsjettbalanse (under null) betyr underskudd.
Den stramme finanspolitikken har ført til at Tyskland står i en særstilling sammenliknet med de resterende landene i G7. Som eneste land har Tyskland styrt med budsjettoverskudd de siste tre årene. Øvrige G7-land opererer med budsjettunderskudd. Ved utgangen av 2018 viste den tyske budsjettbalansen et overskudd på nesten to prosent av landets BNP. Tilbake i 2010, før innstramming i finanspolitikken, viste budsjettbalansen et underskudd på over fire prosent av BNP.
Forrige uke kuttet Den europeiske sentralbanken (ESB) renten for første gang siden 2016, og gjeninnførte kvantitative lettelser. Handlingsrommet innenfor pengepolitikk er mindre enn tidligere. Derfor kan finanspolitikk i kombinasjon med pengepolitikk komme til å spille en sentral rolle i arbeidet med å legge til rette for en gunstig økonomisk utvikling i eurosonen.
I mange år har den stramme linjen i Tyskland vært et symbol på en fornuftig finanspolitikk. Samtidig har Tysklands «svarte null»-politikk vært til hinder for en ekspansiv finanspolitikk i EU. Svakhetstegn fra den tyske og europeiske økonomien øker presset på tyske politikere for å stimulere gjennom finanspolitikken.
Få innsikten, rett i innboksen!