Ukesoppdatering Formuesforvaltning Investeringsavdeling

Ukesoppdatering fra investeringsavdelingen: uke 49

Ukesoppdateringene inneholder ukens figur, økonomiske hendelser, markedene på 1-2-3 og en oppsummering av våre ledende markedsdrivere. Oppdateringene er perfekt for å holde deg oppdatert, og kan gi deg ekstra godt nytte av vårt markedsbrev som publiseres en gang i måneden. God lesing!

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen eller fortsett å lese den her på bloggen).

Ukens figur: For tidlig å se etter en bunn i den økonomiske veksttakten

  • Ledende indekser er en viktig komponent i konjunktursynet vårt og brukes for å få tidlige signaler om vendepunkter i en økonomisk veksttaktsyklus.
  • En veksttaktsyklus er perioder med alternerende tiltakende og avtakende vekst, det vil si perioder mellom topp og en bunn i veksttakten og mellom en bunn og en topp i veksttakten.
  • Et skift i vårt konjunktursyn krever et varig, tydelig og bredt retningsskift i de ledende indeksene.
  • Hvorfor ser vi etter omslag i den økonomiske veksttakten?
  • I perioder med tiltakende vekst har gjennomsnittlig årlig realavkastningen i amerikanske aksjer vært 19 prosent siden januar 1908 og frem til i dag.
  • I perioder med avtakende vekst har gjennomsnittlig årlig realavkastning i amerikanske aksjer vært minus 2 prosent i samme periode.
  • Med andre ord har all historisk aksjeavkastning kommet i perioder med tiltakende økonomisk veksttakt.
  • I juni 2017 endret vi synet på veksttaktsyklusen; da varslet ledende indekser avtakende veksttakt.
  • I ettertid har veksten i sammenfallende indikatorer som bruttonasjonalprodukt og industriproduksjon toppet ut.
  • Det er imidlertid fortsatt for tidlig å se setter vendepunkt i en positiv retning da de ledende indeksene fortsatt peker ned, både i USA og globalt, jf. utviklingen i figuren ovenfor.

Økonomiske hendelser

USA og Kina ble sist uke enige om en pause i den pågående handelskonflikten mellom landene. Det ble kjent etter en arbeidsmiddag i forbindelse med G20-møtet, som ble avholdt i Argentina sist uke. USA utsetter dermed den planlagte tolløkningen på kinesiske varer, som etter planen skulle tre i kraft 1. januar. Kina på sin side importerer landbruksvarer og industrivarer fra USA. Dersom forhandlingene i pausen ikke fører frem etter 90 dager, vil USA fortsatt innføre en tolløkning fra ti til 25 prosent på kinesiske varer verdt om lag 200 milliarder dollar.

Torsdag offentliggjorde den amerikanske sentralbanken sitt referat fra rentemøtet som ble avholdt den 7. og 8. november. Referatet inneholdt få overraskelser og signaliserer at Federal Reserve vil heve styringsrenten ytterligere på rentemøtet i desember. I referatet fremkommer det at medlemmene i den pengepolitiske komitéen er i tvil om hvordan rentebanen skal se ut. At sentralbanken var i tvil om rentebanen, ble klart allerede dagen før referatet ble offentliggjort. I en tale i Economic Club i New York uttalte sentralbanksjef Jerome Powell at styringsrenten ligger like under det nøytrale nivået. Det er i kontrast med hva Powell uttalte så sent som i oktober. Den gang sa sentralbanksjefen at rentene var langt unna å være nøytrale.

Kjerneinflasjon, som utelukker volatile matvare- og energipriser, har blitt en nøkkelfaktor for Federal Reserves rentesetting siden finanskrisen. Siden februar har amerikansk kjerneinflasjon, målt ved personlige forbruksutgifter (PCE), beveget seg tett rundt inflasjonsmålet på to prosent. Årsveksten i PCE var 1,8 prosent i oktober, ned 0,2 prosent fra september og 0,1 prosent lavere enn ventet på forhånd av økonomer. PCE er dermed på sitt laveste på åtte måneder. En sterkere amerikansk dollar har bidratt til en svakere inflasjonsutvikling den siste tiden.

Svensk bruttonasjonalprodukt falt med 0,2 prosent fra andre til tredje kvartal i år. Det er første gang på fem år at den svenske økonomien opplever negativ kvartalsvekst; det viser tall fra det svenske statistiske sentralbyrået som ble publisert sist uke. I hovedsak er det svake forbrukstall fra husholdningene som trekker ned veksten i den svenske økonomien. Årsveksten i svensk BNP avtok til 1,6 prosent i tredje kvartal. Særlig økte energipriser og endringer i bilbeskatning har bidratt til å dempe forbrukstallene.

Norske husholdninger har økt gjelden med 5,7 prosent fra oktober i fjor til i år. Det viser kredittindikatoren K2, som Statistisk sentralbyrå la frem torsdag. Tolvmånedersveksten er marginalt ned fra forrige måned; da var kredittveksten 5,8 prosent. Ifølge torsdagens tall fra SSB har norske husholdninger 3434 milliarder kroner i innenlandsk gjeld. Det tilsvarer rundt 1,4 millioner kroner pr. husholdning. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger vurderes som fortsatt høy av Norges Bank, som viser til at gjeldsveksten har vært raskere enn inntektsveksten i en lengre periode.  Husholdningene med høy gjeldsbelastning er blant de mest utsatte ved økte renter.

Markedene på 1-2-3

Aksjemarkedet

De globale aksjemarkeder avsluttet november med en solid oppgang. Den positive utviklingen var tilnærmet unison over hele kloden. Håp om en konstruktiv dialog og et positivt utfall av G20-møtet i Buenos Aires var hovedfaktoren for oppgangen sist uke. Verdensindeksen MSCI ACWI steg solide 3,3 prosent i løpet av uken, men er til tross for dette fortsatt ned nesten 2,6 prosent når kun én måned gjenstår av børsåret 2018.

Børsene i USA ledet an i oppgangen. Utviklingen var meget sterk for alle de toneangivende indekser. Bredden i oppgangen ses ved at den mer tradisjonelt sammensatte Dow Jones-indeksen steg hele 5,2 prosent, og vi skal tilbake til medio november 2016 for å ha opplevd en kraftigere oppgang over uken for denne indeksen. Den bredere S&P 500-indeksen steg også voldsomt og endte uken opp 4,9 prosent. Dow Jones og S&P 500 er dermed tilbake i positivt territorium for året med henholdsvis 3,3 og 3,2 prosent oppgang. Det sterke underliggende sentimentet vises også ved at fryktindeksen falt med over 16 prosent sist uke og følgelig signaliserte økt tro på lavere volatilitet i den kommende periode.

Børsene i de fremvoksende økonomier fulgte opp med jevnt over god oppgang, dog med noe mindre positive utslag enn i USA. MSCI Emerging-indeksen steg med 2,7 prosent sist uke. Allikevel er denne indeksen fortsatt ned med solide 12,2 prosent for året. Det er fortsatt Shanghai-børsen som er den store klumpen rundt foten i 2018, med et fall for hovedindeksen på nesten 22 prosent i 2018. Langt bedre har det gått for det brasilianske aksjemarkedet der Ibovespa-indeksen i Sao Paulo fortsetter sin himmelferd i etterkant av presidentvalget. Ibovespa-indeksen steg ytterligere 3,8 prosent sist uke og var i løpet av uken i ny alle tiders høy.

Børsene i Europa hadde en noe mer moderat positiv utvikling. MSCI Europe steg én prosent, men er fortsatt ned nesten åtte prosent for året. De nordiske børsene, og da særlig hovedindeksene i Oslo og Stockholm, ledet den nordiske VINX-indeksen opp 1,7 prosent. Oslo Børs var det beste markedet, med en oppgang på tre prosent til tross for at oljeprisen sist uke endte marginalt ned.

Rentemarkedet

Gjennom forrige uke falt rentene i de fleste globale rentemarkedene. Hovedårsakene til dette er bekymringer om avtakende global konjunkturvekst, samt uttalelser fra sjefen for den amerikanske sentralbanken Fed om at sentralbanken er klar til å bremse antallet renteøkninger neste år. Dette fordi rentenivået nå er like under de fleste anslag på nøytralrenten. Svak BNP-vekst i Sverige føyer seg inn i rekken av svake svenske nøkkeltall den siste tiden, mens man også i Europa ser tegn til avmatning i den økonomiske veksten.

I sum førte ovennevnte forhold til  at rentene i de globale rentemarkedene stort sett falt sist uke; i USA og Tyskland falt renten på ti års statsobligasjoner med henholdsvis 0,05 og 0,03 prosentpoeng, til henholdsvis 2,99 og 0,31 prosent. Svenske og norske ti årsrenter falt med 0,05 prosentpoeng, til henholdsvis 0,58 og 1,80 prosent, mens renten på britiske ti års statsobligasjoner falt med 0,02 prosentpoeng, til 1,36 prosent.

Innenfor kredittmarkedene fortsatte økningen i kredittpåslagene for god og dårligere kredittkvalitet i Europa og USA samt Norden og Norge. Innen markedet for dårligere kredittkvalitet steg kredittpåslagene i Europa med 0,10 prosentpoeng til 4,25 prosent, mens i USA holdt de seg uforandret på 4,23 prosent. I markedet for god kredittkvalitet økte kredittpåslagene både i USA og Europa med henholdsvis 0,08 og 0,03 prosentpoeng, til henholdsvis 1,28 og 0,87 prosent. Innenfor det nordiske (hovedsakelig norske) kredittmarkedet er det vanlig at kredittpåslag følger etter utviklingen i internasjonale kredittpåslag med e tidsforsinkelse, og det er dette vi har sett de siste to månedene. For eksempel har snittkredittpåslaget for de fire største norske sparebankene økt med 0,18 prosentpoeng siden midten av oktober, mens kredittpåslaget for gjødselprodusent Yara (kredittrating BBB) har økt med 0,25 prosentpoeng til 1,05 prosent. Denne utviklingen vil mest sannsynlig fortsette den nærmeste tiden.

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen og våre ledende markedsdrivere.


Få innsikten rett i innboksen

Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.