Ukesoppdatering Formuesforvaltning Investeringsavdeling

Ukesoppdatering fra investeringsavdelingen: uke 51

Ukesoppdateringene inneholder ukens figur, økonomiske hendelser, markedene på 1-2-3 og en oppsummering av våre ledende markedsdrivere. Oppdateringene er perfekt for å holde deg oppdatert, og kan gi deg ekstra godt nytte av vårt markedsbrev som publiseres en gang i måneden. God lesing!

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen eller fortsett å lese den her på bloggen).

Ukens figur: Er en invertert rentekurve en god resesjonsindikator?  

  • Folk i finans snakker om en invertert rentekurve når den lange statsobligasjonsrenten er lavere enn den korte renten.​
  • Media skriver om en invertering av rentekurven som om en slik invertering var en hellig gral i spådommer om resesjon.​
  • Så vi reiser spørsmålet: Er en invertert rentekurve virkelig en pålitelig resesjonsindikator? ​
  • Erfaringsvis har en invertert rentekurve vært en upålitelig resesjonsindikator; det skyldes at en invertert rentekurve har gitt falske signaler og bommet på resesjoner. ​
  • I ukens figur har vi illustrert rentedifferansen mellom ti års og tre måneders amerikansk statsobligasjon (blå linje). ​
  • De gråskraverte feltene markerer perioder med avtakende veksttakt (lys grå) og resesjoner (mørk grå) i den amerikanske økonomien. ​
  • Særlig for USA og de andre G5-økonomiene har rentekurven noen ganger ikke invertert i forkant av resesjoner og andre ganger har rentekurven invertert uten en påfølgende resesjon.​
  • I USA, for eksempel, så inverterte ikke rentekurven før fire av de siste ti resesjonene, mens den amerikanske rentekurven inverterte i 1966 uten påfølgende resesjon. ​
  • Ukonvensjonell pengepolitikk, ført av de største sentralbankene de siste årene, har forvridd rentekurvene, noe som gjør dem mindre pålitelige enn før kvantitative lettelser.​
  • Imidlertid har en flatere rentekurve har vært konsistent med avtakende økonomisk veksttakt, som igjen signaliserer perioder med svakere avkastning.​
  • Vi har i over et år allerede meldt om svakere vekst i verdensøkonomien, basert på ledende indekser og ikke en løsrevet indikator som «rentekurveinvertering».​

Økonomiske hendelser

Den europeiske sentralbanken ESB avslutter sine verdipapirkjøp ved utgangen av 2018. Det ble klart etter årets siste rentemøte torsdag. ESB har tidligere signalisert at de ønsket å avvikle kvantitative lettelser ved årets slutt, etter å ha kjøpt verdipapirer for mer enn 2600 milliarder euro siden mars 2015. Sentralbanken skal fortsette å reinvestere verdipapirer som forfaller i en lengre periode. ESB besluttet samtidig å holde styringsrenten uendret på null prosent og signaliserte at renten mest sannsynlig vil holdes på dagens nivå til sommeren 2019 eller lenger for å holde prisveksten like under to prosent. Etter svake nøkkeltall gjennom 2018 erkjente ESB-sjef Mario Draghi at vekstutsiktene er noe svakere fremover. Vekstanslaget for eurosonen er satt til 1,7 prosent som følge av usikkerhet knyttet til geopolitiske faktorer og handelskonflikter. ​

Norges Bank besluttet å holde styringsrenten uendret på 0,75 prosent på torsdagens rentemøte. Samtidig presiserte sentralbanksjef Øystein Olsen at styringsrenten mest sannsynlig kommer til å bli hevet på rentemøtet i mars 2019. I forkant av rentemøtet var det knyttet mest spenning til hva Norges Bank ville gjøre med rentebanen. Rentebanen ble justert noe ned siden forrige pengepolitiske rapport. «Prognosen for styringsrenten er lite endret, men fallet i oljeprisen og svakere vekstutsikter internasjonalt taler for en litt langsommere renteoppgang enn i forrige rapport», skriver Norges Bank i rapporten. Norges Bank viser også til at uroen i finansmarkedene kan øke hvis Storbritannia forlater EU uten en avtale på plass. Storbritannia er en viktig handelspartner og «hard brexit» vil ramme den britiske økonomien betydelig. Kombinert med svakere vekstutsikter og økt nedsiderisiko i Europa vil Norges Bank følge situasjonen nøye. ​

Tolvmånedersveksten i underliggende inflasjon var i november høyere enn anslått av Norges Bank og på oversiden av inflasjonsmålet. Tall fra Statistisk sentralbyrå SSB viser at konsumprisene, justert for energi og avgiftsendringer, steg med 2,2 prosent fra november i fjor. Det var i hovedsak priser på mat og flyreiser som bidro til den overraskende oppgangen i konsumprisene. ​

Det ble også publisert inflasjonstall i Sverige og USA sist uke. I Sverige avtok kjerneinflasjonen fra oktober og endte lavere enn ventet på 2,1 prosent. Årsveksten i amerikansk kjerneinflasjon steg som ventet til 2,2 prosent i november. ​

Finansdepartementet har skjerpet kravene til bankene. Finansdepartementet skrev i en pressemelding at bakgrunnen for en innstramming av kapitalkravet er at finansielle ubalanser har bygd seg opp, blant annet som følge av husholdningenes høye gjeldsbelastning og at boligprisene har steget kraftig over flere år. ​

I uken som kommer, rettes fokus mot årets siste rentemøter i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve, britiske Bank of England og svenske Riksbanken. Særlig fokus rettes mot Federal Reserve etter et nylig skift i kommunikasjonen.​

Markedene på 1-2-3

Aksjemarkedet

Den svake utviklingen for de globale aksjemarkeder fortsatte sist uke, dog med noen positive unntak. Sist uke var det de europeiske børsmarkeder samt deler av de asiatiske som leverte positiv avkastning. For øvrig var det rødt over hele linja. Verdensindeksen MSCI ACWI falt 1,1 prosent.​

Børsene i USA var intet unntak og alle hovedindeksene falt tilbake. Den teknologi- og vekstselskapstunge Nasdaq-indeksen er nå tilnærmet flat for året etter å ha vært opp med 15-16 prosent så sent som ultimo august. Alle de andre hovedindeksene i USA er ned for året, med småselskapsindeksen Russell 2000 som den svakeste med minus 8,1 prosent. Den store og brede S&P 500-indeksen er ned 2,8 prosent hittil i 2018.​

Som nevnt utviklet de europeiske børsene seg jevnt over positivt sist uke. Oslo Børs var unntaket der OSEFX-indeksen falt tilbake 1,6 prosent, hovedsakelig påvirket av den fortsatt svake oljeprisutviklingen. Prisen på nordsjøoljen falt 1,6 prosent sist uke, til tross for at OPEC+ besluttet å innføre betydelige kutt. Markedet er rett og slett i tvil om OPEC klarer å fjerne produksjonsoverskuddet ettersom den amerikanske skiferoljeproduksjonen fortsatt skyter fart, samt at det er knyttet usikkerhet til den generelle veksten i etterspørselen fremover hensyntatt den noe mer usikre vekstutviklingen for verdensøkonomien. Resten av børsene i Europa utviklet seg positivt sist uke og MSCI Europe-indeksen endte uken opp 0,5 prosent. Denne er allikevel fortsatt ned brutale 10,6 prosent for året.​

Børsene i de fremvoksende økonomier hadde en noe forskjellig utvikling. MSCI Emerging-indeksen falt i underkant av en prosent, hovedsakelig trukket ned av børsmarkedene utenfor Asia. MOEX-indeksen på Moskvabørsen var en stor negativ bidragsyter med fall på 2,7 prosent. Bedre gikk det i Hong Kong, der Hang Seng-indeksen steg 0,1 prosent, men denne er fortsatt ned solide 12,8 prosent for året. Hovedindeksen på Shanghai-børsen falt moderate 0,5 prosent sist uke, men også denne lider fortsatt under sitt massive 21,6 prosent fall hittil i 2018.​

Rentemarkedet

Hovedfokuset gjennom sist uke var rettet i stor grad mot den pågående brexitprosessen. Her er ikke mye avklart; statsminister May fortsetter sine anstrengelser med å få brexitavtalen godkjent i Underhuset. Ellers holdt Den europeiske sentralbank ESB rentene uendret i forrige uke. Forventningene er nå at rentene vil holde seg stabile på disse nivåene til etter sommeren 2019. Også på Norges Banks rentemøte i forrige uke ble styringsrenten som ventet holdt uendret på 0,75 prosent. Renteprognosene ble redusert noe utover i anslagsperioden som varer ut 2021, og Norges Bank forventer fem renteøkninger de neste tre årene. Bakgrunnen for nedjusteringen er lavere oljepris og lavere forventninger til renteutviklingen hos våre handelspartnere. ​

I de fleste internasjonale rentemarkeder var statsrentene relativt uforandret gjennom siste uke. I Sverige og Tyskland holdt renten på ti års statsobligasjoner seg uendret på henholdsvis 0,47 og 0,25 prosentpoeng, mens i USA og Norge steg renten med 0,04 prosentpoeng til henholdsvis 2,89 og 1,85 prosent. Tiårsrenten i Italia fortsatte fallet med hele 0,19 prosentpoeng til 2,94 prosent; dette på grunn av et forslag til statsbudsjett fra den italienske regjering som kommer Brussel mer i møte.​

De globale kredittmarkedene roet seg noe sist uke. I Europa falt kredittpåslagene for god og dårligere kredittkvalitet med henholdsvis 0,05 og 0,10 prosentpoeng, til henholdsvis 0,89 og 4,35 prosent. I USA falt også kredittpåslagene i markedet for god og dårligere kredittkvalitet med henholdsvis 0,04 og 0,02 prosentpoeng, til henholdsvis 1,34 og 4,39 prosent. Innenfor det nordiske og norske kredittmarkedet fortsetter reprisingen i de fleste kredittpåslag, både innenfor god og dårlig kredittkvalitet i forhold til globale kredittmarkeder, dvs. at kredittpåslagene fortsetter å øke i motsetning til de internasjonale kredittpåslagene. Generelt økte norske og nordiske kredittpåslag for dårligere kreditt med omtrent 0,05 prosentpoeng; dette sammenliknet med generelt fall i globale kredittpåslag. ​

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen og våre ledende markedsdrivere.


Få innsikten rett i innboksen

Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.