Ukesoppdateringene inneholder ukens figur, økonomiske hendelser, markedene på 1-2-3 og en oppsummering av våre ledende markedsdrivere. Oppdateringene er perfekt for å holde deg oppdatert, og kan gi deg ekstra godt nytte av vårt markedsbrev som publiseres en gang i måneden. God lesing!
Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen (eller fortsett å lese den her på bloggen).
Ukens figur: Mindre handlingsrom for sentralbankene
- Etter årevis med kvantitative lettelser snudde trenden blant verdens sentralbanker på tampen av 2017.
- I november 2018 bikket andelen sentralbanker (totalt 38 sentralbanker) med stimulerende pengepolitikk under 50 prosent og for første gang siden 2011 fører majoriteten av verdens sentralbanker en innstrammende pengepolitikk.
- Sentralbankenes rolle i den moderne økonomien og i dagens kapitalmarkeder oppsummeres i det mye brukte uttrykket «don’t fight the Fed»; med andre ord bør man ikke stå i veien for de markedsbevegelsene som sentralbankene forsøker å skape.
- Pengepolitikken i verdens sentralbanker, med Federal Reserve i spissen, har tidligere skapt et sterk momentum i risikofylte aktiva.
- Så å si all aksjeavkastning siden 1946 har kommet i perioder hvor majoriteten av verdens sentralbanker har ført en stimulerende pengepolitikk.
- Amerikanske aksjer har gitt en årlig gjennomsnittlig realavkastning på over 12 prosent når andelen sentralbanker med stimulerende pengepolitikk har vært over 50 prosent.
- Når andelen sentralbanker med stimulerende pengepolitikk har vært under 50 prosent har amerikanske aksjer gitt en årlig gjennomsnittlig realavkastning på 0,8 prosent.
- Men verdens sentralbanker har ikke lenger det store handlingsrommet gjennom styringsrentene som de har hatt tidligere.
- Det globale rentenivået, her representert ved median styringsrente blant 38 av verdens sentralbanker, er rekordlavt.
- Vi følger pengepolitikk som markedsdriver tett, men det er ennå for tidlig å konkludere med at pengepolitikk har blitt en positiv markedsdriver.
Økonomiske hendelser
Europakommisjonen har foretatt betydelige nedjusteringer i sine vekstanslag for de toneangivende økonomiene i eurosonen. Det viser kommisjonens siste vekstestimat, som ble offentliggjort torsdag. De siste prognosene viser at samlet vekst for eurosonen i 2019 ventes å bli 1,3 prosent, hvilket er 0,6 prosentpoeng lavere enn tidligere estimater. Samtidig ventes veksten i eurosonens største økonomi, Tyskland, å bli 1,1 prosent i år. Her var tidligere anslag 1,8 prosent.
Visepresident i europakommisjonen, Valdis Dombrovskispeker, peker på handelskonflikt og svakere vekst i Kina for å underbygge kuttet i vekstestimatene. «Den globale handelskonflikten og oppbremsinger i veksten til fremvoksende økonomier, inkludert Kina, vil påvirke økonomier som i står grad avhenger av eksport. Tyskland er med god margin den største eksportavhengige økonomien i EU», uttalte Dombrovskispeker i et intervju med nyhetskanalen CNBC.
Bank of England holdt styringsrenten uendret på 0,75 prosent ved forrige ukes rentemøte. Dette var i tråd med anslaget til konsensus. Vekstprognosene til sentralbanken ble imidlertid kraftig barbert. Sentralbanken venter nå en vekst på 1,2 prosent for britisk økonomi i inneværende år, en nedjustering på 0,5 prosentpoeng fra tidligere anslag. Sentralbanken begrunner de nye prognosene med svakere global vekst og økt brexit-usikkerhet. Samtidig ble inflasjonsforventningene nedjustert på kort sikt, men holdt uendret på lengre sikt. Her ventes det at inflasjonen vil marginalt overskyte målet på to prosent frem mot 2022. Bank of England uttalte fortsatt at renten skal opp «gradvis og begrenset» i tiden fremover.
Denne uken er USAs handelsrepresentant Robert Lighthizer og finansminister Steven Mnuchin i Kina for å fortsette forhandlingene om en handelsavtale mellom stormaktene. Partene har en frist på tre uker for å få på plass en avtale. Skulle partene ikke komme til enighet, har USA varslet at de i første rekke vil øke tollen på en rekke varer med 200 milliarder dollar.
Torsdag denne uken skal Storbritannias statsminister Theresa May etter planen legge frem en ny brexit-plan for parlamentet. EUs standpunkt er at det forrige avtaleutkastet, som ble nedstemt av det britiske parlamentet, er den eneste avtalen på bordet. Samtidig jobber May for å få endret punktet i avtaleutkastet som omhandler den irske grensen. Tidligere avtaleutkast inneholder en forsikring som skal hindre en fysisk grense mellom Irland og Nord-Irland, men som i praksis betyr at hele Storbritannia skal inngå i en tollunion med EU frem til en endelig avtale er på plass. Brexit-tilhengere frykter at dette vil føre til at Storbritannia forblir i EUs tollunion permanent. May jobber derfor for å få på plass en tidsbegrensning på denne forsikringen, for å sikre støtte fra brexit-tilhengere i det konservative partiet og gjennom dette få avtalen godkjent av parlamentet.
Markedene på 1-2-3
Aksjemarkedet
Sist uke bar preg av noe mer usikkerhet i de globale aksjemarkeder. Verdensindeksen, målt ved MSCI ACWI-indeksen, endte uken ned 0,5 prosent. Starten på året er likevel fortsatt meget sterk med en global oppgang på 7,4 prosent. Europa og fremvoksende økonomier var blant de svakere regioner sist uke, mens børsene i USA leverte små positive tall.
Som nevnt over var børsene i USA positive sist uke, dog med relative små tall. Den brede S&P-indeksen endte nesten 0,1 prosent opp, mens Dow Jones-indeksen endte opp 0,2 prosent. Best av indeksene sist uke var den vekst- og teknologitunge Nasdaq, som var opp i underkant av 0,5 prosent. Denne er dermed ti prosent opp så langt i år. Fryktindeksen VIX fortsatte sin nedgang og er nå ned med solide 38 prosent siden årets start, hvilket sier mye om risikoviljen på USA børsene hittil i år.
Børsene i Europa hang ikke helt med USA sist uke og MSCI Europe-indeksen endte uken ned 0,4 prosent. Oppgangen hittil i år er allikevel solide seks prosent. Svakest av de store markedene i Europa sist uke var igjen Frankfurt-børsen, som falt nesten 2,5 prosent. Usikkerheten for den eksportrettede tyske økonomien i relasjon til urolighetene vedrørende global handel, er det som påvirker markedet negativt. Frankfurtbørsen er da også den svakeste av hovedmarkedene i Europa hittil i år med en oppgang på mer moderate 3,3 prosent. De nordiske børser handlet litt i begge retninger sist uke, med Oslo Børs som svakeste, mens Helsinki-børsen skilte seg positivt ut med en oppgang på 1,6 prosent. Den sistnevnte er nå opp over ti prosent hittil i 2019.
Børsene i de fremvoksende økonomier hadde jevnt over en svak uke. Shanghai-børsen var stengt hele uken som følge av kinesisk nyttårsfeiring. MSCI Emerging-indeksen endte uken ned 1,3 prosent, men er fortsatt like mye opp som verdensindeksen hittil i år.
Rentemarkedet
Generelt sett var de internasjonale rentemarkedene i «risk-off»-modus i forrige uke. Blant de tingene som det ble fokusert på, var at det er ingen løsning i sikte på handelskonflikten mellom USA og Kina. Negative nyheter om at Donald Trump og Xi Jingping ikke vil møtes innen begynnelsen av mars trakk stemningen ned fordi de amerikanske tollsatsene på kinesiske importvarer vil øke fra 10 til 25 prosent hvis ikke en eller annen form for avtale mellom partene kommer i havn før begynnelsen av mars.
Samtidig kom det lavere vekstanslag for EU-sonen fra Europakommisjonen; dette understreker de negative makroøkonomiske utsiktene for Europa. I sum resulterte denne vekstfrykten og handelskonflikten i fall i statsobligasjoner – rentemarkedet forventer nå kutt i styringsrenten i USA med en sannsynlighet på 30 prosent innen januar 2020 (implisitt prising gjennom finansinstrumenter). På brexit-fronten holdt Bank of England renten i ro på 0,75 prosent i påvente av en avklaring mellom statsminister Theresa May og EU.
Som uken før så man også sist uke generelt fallende markedsrenter i de fleste internasjonale rentemarkeder. I England falt ti års statsobligasjonsrenter med 0,09 prosentpoeng til 1,15 prosent, mens i Norge og Sverige falt ti års statsrenter med henholdsvis 0,06 og 0,07 prosentpoeng (til henholdsvis 1,63 og 0,31 prosent). I Tyskland og USA falt rentene med 0,08 og 0,05 prosentpoeng (til henholdsvis 2,64 og 0,08 prosent).
I de globale kredittmarkedene var det en blandet og relativt stabil markedsutvikling i forrige uke. Kredittpåslagene var uforandret til fallende i markedet for god kredittkvalitet i USA og EU. I førstnevnte region holdt kredittpåslaget seg på 1,22 prosent, mens i EU falt kredittpåslaget med 0,05 prosentpoeng til 0,83 prosent. Innenfor markedet for dårligere kreditt i EU holdt kredittpåslaget seg uforandret på 4,19 prosent, mens i USA steg kredittpåslaget med 0,04 prosentpoeng til 4,34 prosent.
Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen og våre ledende markedsdrivere.
Få innsikten rett i innboksen
Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.