Ukesoppdatering Formuesforvaltning Investeringsavdeling

Ukesoppdatering fra investeringsavdelingen: uke 8

Ukesoppdateringene inneholder ukens figur, økonomiske hendelser, markedene på 1-2-3 og en oppsummering av våre ledende markedsdrivere. Oppdateringene er perfekt for å holde deg oppdatert, og kan gi deg ekstra godt nytte av vårt markedsbrev som publiseres en gang i måneden. God lesing!

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen (eller fortsett å lese den her på bloggen).

Ukens figur: Aktivaallokering i universitetsstiftelser siden 1900​

  • Universitetsstiftelser er interessante å studere fordi det gir oss innsikt i sofistikerte investeringsstrategier. ​
  • I tillegg har universitetsfond tilgang til spesielt god fagkompetanse om finansielle investeringer. ​
  • Denne ukens figur tar for seg gjennomsnittlig aktivaallokering i de fire store universitetsstiftelsene; Harvard, Princeton og Yale siden 1900 og Cambridge siden 1920. ​
  • Fra figuren ser vi at risikoen har økt kontinuerlig siden 1920-tallet, jf. den stadig fallende renteandelen. ​
  • Andelen alternative aktiva har økt siden 1970-tallet til å utgjøre nesten 50 prosent av allokeringen i de fire store universitetsstiftelsene ved utgangen av 2018. ​
  • På begynnelsen av 1920-tallet var andelen «alternative aktiva» høy fordi eiendom inngår i den moderne definisjonen av «alternative aktiva»; det betyr at eiendom var en konvensjonell aktivaklasse for 100 år siden, mens aktivaklassen i dag regnes som «alternativ». ​
  • Lærdommen vi kan lese ut fra universitetsfondenes allokering er at porteføljeskiftene delvis har kommet som en reaksjon på endringer i kapitalmarkedene. ​
  • Samtidig ser vi se at disse langsiktige, kompetente og store fondene har gjort bevisst valg utovoer å reagere på endringer rundt seg; de har eksempelvis allokert langt mer inn i alternative investeringer enn dynamikken i kapitalmarkedet skulle tilsi. ​

Økonomiske hendelser

Torsdag holdt sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale. Her advarte han mot faren ved å holde styringsrentene for lave før en ny økonomisk nedtur. «Rentenivået i Europa er fortsatt lavt, og en normalisering av pengepolitikken vil ta tid. I denne situasjonen vil nye, negative sjokk til økonomiene være svært ubeleilig. Innholdet i verktøykassen for å stå imot en ny nedgang er begrenset», sa sentralbanksjefen. Norges Bank satte opp styringsrenten for frøste gang på syv år i september i fjor. Olsen peker på at de fortsatt er bekymret for mulige følger av en uordnet britisk uttredelse av EU og handelskonflikten mellom USA og Kina. Risikobildet internasjonalt preges av svakere vekst og dersom utviklingstrekkene svekkes ytterligere vil det ha ringvirkninger til norsk økonomi og følgelig pengepolitikken. ​

Den svenske Riksbanken foretok ingen endringer i sin pengepolitikk ved rentemøtet sist uke. Både styringsrenten og rentekurven ble holdt uforandret. Dette innebærer at styringsrenten på minus 0,25 prosent videreføres, etter en noe overraskende renteheving i desember. Dette til tross for at vekstanslagene for økonomien ble nedjustert. Den svenske sentralbanken venter en vekst på 1,3 prosent inneværende år, en nedjustering på 0,2 prosentpoeng fra tidligere anslag. I tillegg mener sentralbanken at det er gode utsikter for at inflasjonen, målt ved KPIF, når 2,0 prosent i 2019. Sentralbanksjef Ingves overrasket de fleste med sin uttalelse om at den svenske økonomien tåler en ytterligere renteheving i andre halvdel i år. ​

Statistisk sentralbyrå (SSB) la forrige uke frem inflasjonstallene for januar. Årsveksten i konsumprisene ble redusert fra 3,5 prosent i desember til 3,1 prosent i januar. Nedgangen skyldes i hovedsak priser på klør og sko. Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) i januar var uendret på 2,1 prosent i januar. ​

Mens inflasjonen her hjemme avtok sist måned, var prisveksten høyere enn ventet i USA i januar. Årsveksten i amerikansk kjerneinflasjon var uendret på 2,2 prosent. Federal Reserve venter i hovedsak på at inflasjonen skal ta seg opp igjen før det blir aktuelt med ny renteheving. I Storbritannia falt samlet inflasjonen fra 2,0 i desember til 1,8 prosent i januar etter fall i energiprisene. ​

Den økonomiske veksten i Storbritannia avtok i fjerde kvartal. Kvartalsveksten i britisk BNP falt fra 0,6 prosent i tredje kvartal til 0,2 prosent i fjerde kvartal. Årsveksten i den britiske økonomien endte på 1,4 prosent, noe som er den laveste veksten siden 2009. Bank of England varslet tidligere i år om at de ventet svakere vekst i 2019 som følge av svakere utsikter internasjonalt og økt usikkerhet som følge av brexit. ​

Den tyske økonomien unngikk en såkalt teknisk resesjon med negativ BNP-vekst i to eller flere påfølgende kvartaler. I fjerde kvartal i fjor var det nullvekst i tysk BNP etter flere midlertidige forhold, som for eksempel nye utslippstester på biler, har trukket ned den økonomiske veksten. ​

Markedene på 1-2-3

Aksjemarkedet

Det ble en sterk oppgang sist uke i de fleste modne markeder, mens innad i fremvoksende markeder var bildet noe mer blandet. Målt i lokal valuta endte MSCI World indeksen opp 2,5 prosent, mens MSCI Emerging Markets-indeksen endte marginalt ned. Europa og Norden endte begge opp over 3 prosent i lokal valuta sist uke, og er dermed for året opp henholdsvis cirka 8,9 og 11 prosent. Oppgangen i Europa står i kontrast til de svake makroøkonomiske tallene som har blitt rapportert i senere tid. Tyskland rapporterte i forrige uke null vekst for fjerde kvartal, og Italias økonomi har hatt negativ vekst to kvartaler på rad, som ofte brukes som definisjonen på en resesjon. Optimismen i markedene sist uke har vært knyttet til de pågående møtene mellom USA og Kina, og hvorvidt partene kan nærme seg en fremtidig løsning på en handelsavtale. ​

I USA endte S&P500 indeksen opp 2,5 prosent sist uke, noe mer enn den teknologitunge Nasdaq indeksen som ende opp 2,4 prosent. Største oppgang (+4,2 prosent) kom fra de minste selskapene på børsen, som også for året leder an med over 16 prosent avkastning (Russel 2000-indeks). Som nevnt ble utviklingen i fremvoksende markeder noe blandet sist uke. Målt i norske kroner ble India, Sør-Afrika og Kina de største negative bidragsyterne i MSCI Emerging Markets indeksen. Største positive bidrag sist uke kom fra Brasil, Taiwan og Sør-Korea.​

De nordiske markedene utviklet seg også meget positivt sist uke. Oslo børs så den høyeste avkastningen (+4,2 prosent), hovedsakelig drevet av energisektoren, som endte opp over seks prosent. Stockholmsbørsen endte opp 3,5 prosent, mens børsene i Danmark og Finland endte opp henholdsvis 3 og 1,1 prosent. Den nordiske Vinx indeksen endte opp 3,3 prosent etter sterk oppgang i de tre største sektorene industri, finans og helse. Største bidragsytere i indeksen sist uke ble Novo Nordisk, Ericsson og Vestas Wind Systems.​

Rentemarkedet

Bakgrunnsbildet for de globale rentemarkedene var svært blandet i forrige uke. Det ble rapportert svake detaljhandelstall fra USA som førte til bekymring om at den globale veksten bremser opp. Toppen på veksten i Tyskland og eurosonen synes å være bak oss, men handelskrig og usikkerhet rundt brexit ligger fortsatt som en brems på Tyskland og europeisk økonomi. Sentralbanken ECB signaliserte at de ikke lenger er sikre på at de svake veksttallene i Europa er midlertidige. I Norge holdt sentralbanksjefen Olsen sin sentralbanksjefs årstale i forrige uke, og den inneholdt lite nytt for rentemarkedet. Den pågående handelskrigen var et sentralt tema i talen, dette på grunn av viktigheten av handel for en liten åpen økonomi som Norge. Ellers vil Norges Bank sannsynligvis bekrefte en videre normalisering av renten i mars med å sette opp styringsrenten til 1%. En renteøkning i mars er priset inn med omkring 70% i markedet.​

I motsetning til uken før, utviklet de globale rentene seg relativt flatt til svakt stigende i forrige uke. I USA og Tyskland steg 10 års statsobligasjonsrenten med 0,03 og 0,01 prosentpoeng (til henholdsvis 0,10 og 2,66 prosent). I Norge falt 10 års statsrenter med henholdsvis 0,06 til 1,60 prosent, mens i Sverige steg tilsvarende 10 års renten med 0,06 prosentpoeng til 0,38 prosent. ​

I forrige uke var det generelt et positiv uke i de globale kredittmarkedene. var det en blandet og relativ stabil markedsutvikling i forrige uke. Kredittpåslagene falt i markedene for både god og dårligere kredittkvalitet i USA og Euro-sonen. I markedet for dårligere kreditt i USA og EU falt kredittpåslaget med 0,14 og 0,11 prosentpoeng (til henholdsvis 4,20 og 4,08 prosent). Også i markedet for god kreditt falt kredittpåslagene – i USA falt kredittpåslaget med 0,02 prosentpoeng til 1,20 prosent, mens i EU falt kredittpåslaget med 0,03 prosentpoeng til 0,80 prosent. ​

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av ukesoppdateringen og våre ledende markedsdrivere.


Få innsikten rett i innboksen

Få inspirasjon, kunnskap og hold deg oppdatert. Registrer deg for informasjon på e-post i dag! Vi sender deg kun informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg, og du kan melde deg av når som helst.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.