Verdensøkonomien 2.0: Deglobalisering og selvforsyning

Skrevet av Erling Røed Larsen

Torsdag 24. februar våknet verden opp til den sjokkerende nyheten om at Russland hadde startet en invasjon av nabolandet Ukraina. Hvilke konsekvenser får krigen for verdensøkonomien. To temaer som diskuteres i økonomimiljøet er: 1. deglobalisering og 2. selvforsyning og just-in-case produksjon.

Mange trodde – eller i hvert fall håpet – at den russiske styrkeoppbyggingen i forkant av krigen var et slags politisk-militært pokerspill fra Putin for å presse frem innrømmelser han ikke ville klare å få gjennomslag for på konvensjonelt politisk vis. Samtidig var det flere historieinteresserte som minnet om at det ville lignet – på en uhyre ubehagelig måte – situasjonen der den britiske statsministeren Chamberlain lot seg lure av Hitler i oppbyggingen til andre verdenskrig. Den gangen måtte det en politiker av Churchills kaliber til å stå opp mot Hitler. I vår tid har vi fått Ukrainas president Zelenskyj. Selv om det nå er de prekære historiske linjene av militær og politisk karakter vi er mest opptatt av, er det verdt å stille spørsmålet om hvilke mulige økonomiske konsekvenser krigen får. Her skal diskuterer vi to brennhete temaer i økonomimiljøet, nemlig deglobalisering og selvforsyning

1. Deglobalisering

Med globalisering forstår vi det fenomen at land, selskaper og folk knytter seg nærmere til hverandre. Disse prosessene omfatter mennesker som flytter og varer som flyttes. Globaliseringstendensene ble særlig forsterket etter at internett gjorde det mulig med digital samhandling over svært store avstander, og containerfrakt ble så utbredt at enhetskostnadene ble lave. Dermed innebærer globalisering ikke bare økt handel, men også økte produksjonslinjer – for ikke å si en økt utbredelse av felles kultur, språk, arbeidsmetoder og jus. Det blir vanligere for et selskap å produsere tusenvis av kilometer unna hovedkvarteret, noe som øker behovet for frakt, mer harmoniserte regelverk og større krav til felles standarder. Kort sagt: Globalisering gjør at land blir mer avhengige av hverandre – og mer avhengig av at vi har tillit til andre.

Noen tjener mer enn andre

Dette tjener alle land på. Men ikke alle i land tjener på det. I den observasjonen ligger det betydelig sprengkraft fordi globalisering fører til stor misnøye blant dem som ser at det er andre som tar brorparten av gevinstene. En konsekvens av globalisering er det økonomiske fenomenet winner-takes-all, som innebærer at den fremste innen et område får et stadig større marked å hente inn penger fra. Mens Pelé hadde til maten, får Messi gunstigere betingelser – og det skyldes at markedene har økt. Tidligere var idrettsstjerner først og fremst publikumsmagneter på den måten av billettsalget økte. I våre dager er det vel så viktig at sørkoreanere blir tilhengere av Tottenham når Son spiller der. Det at ledende utøvere får større inntekter, gjelder ikke bare i sport, men i vitenskap, jus, næringsliv og kultur, ja, det ser ut til å gjelde i all ferdighetsutøvelse.

Likevel må vi aldri glemme globaliseringens store triumf der millioner av mennesker har blitt løftet ut av fattigdom. Levestandarden har økt i tråd med økt verdenshandel.

Globaliseringen er truet

Nå er imidlertid globaliseringen truet, og det er stor sannsynlighet for at den bremses kraftig opp eller delvis reverseres. Det er flere grunner til det, men i hovedsak gjelder det å forstå:

a. Arbeidskraftens mobilitet

b. Sårbarheten i lange produksjonslinjer

c. Flyktigheten til kapitalbevegelser

For å forstå dem, starter vi tankerekken med de siste to års to store sjokk: Pandemien og Russlands invasjon. Begge deler vil påvirke:

I) Migrasjon

II) Produksjonsinnretning

III) Kapitalforflytninger

Flere vil jobbe i hjemlandet

Ta det enkleste først, mobilitet. En arbeidstaker vil neppe være like fristet som før 2020 til å søke arbeid i et annet land. Nå vet hun at hun raskt kan måtte flytte hjem til det landet hun har pass i. Da pandemien var på sitt hardeste, var det grensekontroller mellom selv Norge og Sverige. Mens det for ukrainere i Russland og russere i Ukraina er åpenbart at konflikten har betydning på framtidig arbeidssted, vil kombinasjonen pandemi og invasjon trolig få betydning for mange arbeidstakeres valg av hvor de vil jobbe. I krisetider vender blikkene hjemover og innover.

Mer hjemlig produksjon

Så til det noe mer kompliserte, produksjonslinjer. Pandemi og invasjon får selskaper verden over til å tenke over hva de skal gjøre hvor, hvordan og av hvem. Amerikanske selskaper innser at deler av deres produksjonsfaktorer i Russland simpelthen kan bli konfiskert av den russiske stat. Tilsvarende opplever russiske selskaper at de ikke lenger har full disposisjonsrett over sine midler i utlandet. I pandemien var amerikanere sjokkerte over at landet kunne levere ekstremt avanserte operasjoner i verdensrommet, men ikke lage munnbind. I Europa skjønner vi at vi er mer sårbare enn vi trodde når vi hører at vi kan risikere å få problemer med hvete fordi Russland og Ukraina er så store hveteprodusenter. Dette er jo sjokkartede nyheter for moderne, vestlige land – som umiddelbart vil framtvinge nytenkning på forsyningssituasjonen. I lang tid vil trolig både land og selskaper ønske å bli mer selvberget. Det betyr kortere produksjonslinjer og mer hjemlig produksjon. I praksis må det bety omlegging av næringsstøttesystemene.

Reduserte kapitalbevegelser

Kapitalbevegelser er innfløkte. De påvirkes av både harde fakta og løse rykter. Én ting vet vi: Hvis verdenshandelen blir redusert, blir også kapitalbevegelsene redusert. La oss ta et raskt eksempel. Når USA importerer en stekepanne fra Kina, må den importen ledsages av en betaling, altså en form for finansiell eksport, i form av dollar eller gjeldsbrev fra USA til Kina. Når importen reduseres, reduseres også betalingene for importen. I de siste tiårene har Kina bygget seg opp valutareserver i størrelsesorden 2,5 ganger det norske oljefondet, så av det skjønner vi at kineserne har eksportert mer enn de har importert. Hvis – eller egentlig når – dette nå skal dempes eller snus, vil det få betydning både for prisen på de verdiobjektene Kina har plassert sitt handelsoverskudd i, for eksempel amerikanske statsobligasjoner, men også for valutakurser og renter.

2. Selvforsyning og just-in-case

Ta bedriften BraDings. Før globalisering holdt dette tenkte selskapet utelukkende til i det tenkte landet NordSted. Alt det produserte og solgte fant sted i samme land. Men etter hvert som globaliseringen skjøt fart, opprettet dette selskapet fabrikker i andre land, både i øst og i sør. Det tok markedsandeler i nye land, og måtte benytte fraktselskaper – gjerne store containerskip – til å flytte varer. Dette økte effektiviteten, innovasjonen og slagkraften. BraDings vokste. Men etter Covid-19 og Russlands invasjon av Ukraina, har selskapet oppdaget at det ikke får tak i metaller, råvarer – og heller ikke lett fraktet varer.

Gunstig med flere lagre

Det har innsett at det hadde vært gunstig å holde lager i ulike land, og å konsentrere produksjonen i de land der salget var størst. Det vil riktignok øke lønnskostnadene, men det vil redusere fraktkostnader. Dessuten gjør det selskapet robust mot nedstengninger. Lønnskostnadsøkningen kan bli sett på som en forsikringspremie: en utbetaling som i normale tider er unødvendig, men som i unormale tider gjør det mulig å ha fortsatt drift.

Pandemien har lært land, folk og selskaper at grenser kan stenges raskt. Det er derfor en risiko å produsere uten lager og å ha lange produksjonslinjer. Invasjonen i Ukraina har i tillegg vist hvordan nøkkelvarer som olje, gass, hvete, palladium og nikkel plutselig kan utsettes for store tilbudssjokk – og at prisen kan øke dramatisk. Mange vil tilpasse seg nye produksjonsstrukturer.

Fra just-in-time til just-in case

Samtidig har verden lært at det finnes politisk risiko. I autokratiske land kan ledere med nærmest ubegrenset makt plutselig og etter eget innfall foreta seg noe uventet og uønsket. Dermed foreligger det en undervurdert risiko å ha fabrikker i slike land. Tidligere ønsket selskaper å holde lageret lite fordi det er kostnadseffektivt at det er lite. Tankegangen ble kalt just-in-time. En skoprodusent ville da produsere skoen rett etter at kunden hadde levert en digital bestilling just-in-time for leveranse noen dager senere. Nå er det lett å se for seg at produsenten har en rekke sko på lager, just-in-case fabrikken blir stengt ned eller fraktmulighetene redusert.

Oppsummerende ord

I økonomifaget vet vi at endring skaper endring. Hvis det vi trodde om verden har endret seg, vil våre planer også endre seg. Mennesker tilpasser seg. Pandemi og invasjon har gitt oss alle en ekstremt bratt læringskurve, og trolig vil vi ha innsett at det å beholde kunnskap og produksjon geografisk nært, er en slags forsikring. Det å holde lager – slik som besteforeldregenerasjonen gjorde – er ikke kun en utgift, men også en investering i framtidig sikkerhet. Dermed vil produksjon, priser og kapital endre seg raskt – noe som åpner opp muligheter for dem med skarpt og langt blikk.

Kontakt oss