Verdensøkonomien og finansmarkeder: 5 jokere for 2024 

Skrevet av Christian Lie

2023 ble nok en bekreftelse på at vi ikke bør stole på økonomi- og finansekspertenes prediksjoner. For 2024 spriker spådommene i alle retninger, og mer enn normalt. Selv om det er umulig å spå hvordan året blir, er det likevel mulig å belyse noen drivkrefter som kan bli avgjørende for markedsutviklingen. 

Om du ikke allerede mottar Christian Lie’s kommentar hver fredag på e-post: Meld deg på her.

1. Vil rentene holdes høye eller falle tilbake?

Som omtalt i forrige ukes kommentar forventer mange at sentralbankene vil senke styringsrentene. Finansmarkedene venter 5-6 rentekutt à 0,25 prosent i USA, mens den amerikanske sentralbanken har signalisert tre. Lavere styringsrenter kan gi en positiv impuls til bedrifter og husholdninger. At sentralbankene kutter rentene kan likevel bare være nødvendig, men ikke tilstrekkelig for at renteutgiftene skal falle mye. Det som har størst påvirkning på næringslivets finansieringskostnader er de lange markedsrentene. Altså hvor markedsaktørene tror styringsrenten i gjennomsnitt vil ligge de neste årene. Hvis en bedrift låner penger i obligasjonsmarkedet med ti års løpetid, vil tiårige markedsrenter være langt viktigere enn styringsrenten.  

Normalt vil også lengre markedsrenter falle hvis sentralbankene varsler lavere styringsrente, gjerne fordi vekst- og/eller inflasjonsutsiktene tilsier mindre behov for innstramming. I tillegg til forventninger om økonomisk vekst, sysselsetting eller inflasjon, er det også andre faktorer som kan påvirke markedsrentene fremover.

En av disse er økende skepsis til mange lands statsfinanser og hvorvidt økende offentlige gjeldsbyrder og budsjettunderskudd er bærekraftige over tid. Dette fører til at investorene krever en høyere rente enn før for å låne bort penger til myndighetene. En annen faktor er geopolitisk spenning og økonomisk fragmentering, som bidrar til at land som Kina, India, Russland og Saudi Arabia er mindre villige til å finansiere vestlige budsjettunderskudd ved å plassere sine valutareserver i amerikanske eller europeiske statsobligasjoner.

Isolert sett kan dette bidra til lavere etterspørsel etter statspapirene, lavere kurser og dermed høyere effektive renter. Samlet sett tyder mye på at markedsrentene de neste årene vil forbli på høyere nivåer enn før pandemien. I dag tror investorene at gjennomsnittlig styringsrente neste ti år i USA vil være rundt fire prosent. Mellom 2009 og 2021 var forventningen i gjennomsnitt 2,3 prosent. 

2. Forblir arbeidsledigheten lav?

Til tross for en historisk kraftig renteoppgang de siste to årene, har arbeidsmarkedene i USA, Europa og Norden forblitt sterke. Dette har vært en viktig bidragsyter til at økonomiene har klart seg bedre enn fryktet. Selv om det finnes flere eksempler på oppsigelser og ansettelsesstopp i næringslivet, er det få som forventer en negativ ketchup-effekt med økende arbeidsledighet. Årsaker kan være strukturell knapphet på kvalifisert arbeidskraft i flere sektorer, frykt for ikke å få de ansatte tilbake når økonomien bedres og en demografisk utvikling som tilsier lavere vekst i arbeidsstyrken. 

Spesielt amerikansk økonomi har vært motstandsdyktig. Et av nøkkeltallene som får mye oppmerksomhet er antallet utlyste stillinger relativt til antallet arbeidssøkere. På det meste i mars 2022 var det dobbelt så mange stillinger som arbeidssøkere, en historisk rekord. I dag har overskuddet av ledige stillinger falt til 1,4 ganger. Antallet utlyste stillinger har falt med 27 prosent fra toppen.

Antar vi at denne oppmykningen har vært påvirket av renteoppgangen, vil et vedvarende høyt rentenivå, styringsrenter og/eller markedsrenter, i verste fall kunne føre til at det blir overskudd av arbeidskraft. Kommer vi dit vil finanspressen igjen preges av resesjonsoverskrifter. Forblir derimot ledigheten lav, vil det kunne være et avgjørende signal om at resesjonen uteblir i denne omgang. 

3. Vil politikk og geopolitikk få større markedspåvirkning?

2024 blir et historisk år med hensyn til hvor mange mennesker som skal levere en stemmeseddel. Det skal gjennomføres valg i 73 land, hvorav 30 større demokratier. Tendensen de siste sytten årene har likevel vært i retning av avtagende «politisk frihet», ifølge en undersøkelse utført av Financial Times. Inflasjon, høyere renter, kriminalitet, immigrasjon og økonomisk ulikhet er faktorer som bidrar til økt politisk polarisering.

På kort sikt rettes mye oppmerksomhet mot valget i Taiwan, der utfallet kan påvirke relasjonen mellom USA og Kina. 5. november kan det bli nok et valg mellom President Biden og Trump. Selv om aksjemarkedene trivdes godt under forrige Trump-periode, vil forutsetningene bli mer utfordrende skulle han få en ny periode. At 2024 er et valgår tyder på at lite vil gjøres for å redusere budsjettunderskuddene og gjeldsbyrdene, snarere tvert imot. Valgflesk koster penger. 

Geopolitisk er utsiktene mer krevende enn på lenge. Krig i Ukraina og Midtøsten, militær opprustning og en globaliseringsprosess som bremser opp. Alt som skaper friksjon i flyten av varer, tjenester, kapital eller arbeidskraft kan bidra til inflasjon og dermed et høyere fremtidig rentenivå. I 2023 var finansmarkedene mer eller mindre uberørt av geopolitisk risiko. Skulle politikk eller geopolitikk gi større ringvirkninger til økonomien, inntjeningen eller rentene kan effekten bli en annen i år.  

4. Fortsetter den amerikanske aksjedominansen?

Gjennom store deler av 2023 sto de syv største amerikanske selskapene for all avkastning ikke bare i det amerikanske, men også i det globale aksjemarkedet. De syv har nå en markedsverdi som er fire ganger som høy som Russel 2000-indeksen over småselskaper i USA, eller like høy som for det britiske, kanadiske og japanske aksjemarkedet til sammen. Amerikansk aksjedominans var ikke bare et 2023-fenomen. Mens amerikanske aksjer ga en gjennomsnittlig årlig avkastning på ti prosent de siste tjue årene, var det ingen andre regioner som ga mer enn fire prosent årlig, målt i dollar.  

Å vedde mot USA og det amerikanske markedet har vært ulønnsomt i lang tid. Skal trenden snu vil det forutsette at næringslivet utenfor USA får et relativt sett bedre utgangspunkt for inntjeningsvekst. Dette kan være knyttet til en svakere dollar, lavere renter i USA enn i andre regioner og/eller en generell vekstakselerasjon i global økonomi med bred optimisme i finansmarkedene. Det som fortsatt taler for USA er at de amerikanske gigantene fortsatt har gode forutsetninger for vekst og lønnsomhet og har en sentral posisjon innenfor kunstig intelligens, samt at generelt usikre tider ofte gagner dollaren og amerikanske finansmarkeder.  

5. Vil selskapsinntjeningen stige som ventet, eller skuffe?

Mens globale børsnoterte selskaper ligger an til å levere en inntjeningsvekst på negative 0,6 prosent i 2023, forventer analytikerne en positiv vekst på 10,4 prosent i 2024. Historisk har disse forventningene pleid å være optimistiske ved inngangen til et nytt år, men deretter blitt nedjustert gjennom året. Inntjeningen er et resultat av forholdet mellom omsetning, kostnader og produktivitet.

For det globale aksjemarkedet må vi anta at omsetningsveksten har en viss sammenheng med BNP-veksten. Kostnader knyttes til eksempelvis innsatsfaktorer, arbeidskraft og finansieringskostnader. Resultatet vil påvirkes av hvor effektiv utnyttelse bedriftene har av innsatsfaktorene, altså produktiviteten.

For 2024 forventer de fleste økonomer en svakere økonomisk vekst enn i 2023. Mens prisene på innsatsfaktorer som energi og råvarer har falt, er både lønnsveksten og kapitalkostnadene fortsatt høye. Skal analytikerne få rett i prognosene vil det forutsette kraftig vekst i produktiviteten og/eller markante fall i lønns- og finansieringskostnader. Begge de sistnevnte faktorene kan være utfordrende å få til uten et større økonomisk tilbakeslag. At inntjeningsveksten blir god kan bli enda viktigere enn normalt, ettersom verdsettelsen av globale/amerikanske aksjer er relativt høy. 

 

Finn ut om vi er rett samarbeidspartner for deg!

Ved å klikke deg gjennom spørsmålene nedenfor vil du få et bedre inntrykk av hvordan vi kan hjelpe deg. En av våre medarbeidere vil ta kontakt med deg for en uforpliktende prat etter skjemaet er sendt inn.

Spørsmål 1 av 8.

Spørsmål 2 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 3 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 4 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 5 av 8.

Spørsmål 6 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 7 av 8.

Spørsmål 8 av 8.
Takk for dine svar! Ved å sende inn skjemaet kommer en av våre medarbeidere til å kontakte deg innen kort tid for en videre samtale.









Del artikkel

Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss