Våren og sommeren har gitt oss ny informasjon («facts») som gjør at vi nå har endret vårt markedssyn fra undervekt til nøytral i aksjer. Momentum og global pengepolitikk spiller hovedrollene i sceneskiftet. Her er forklaringen på 1-2-3.
Mot slutten av juli fikk vi omsider bekreftelsen fra kapitalmarkedet på det vi varslet om i markedsbrevet for mai. Momentum i globale aksjer snudde fra å være en negativ markedsdriver til å bli en positiv driver.
Utfallsrommet har endret seg
Figuren viser hvordan utfallsrommet for globale aksjer erfaringsvis har endret seg etter skift i markedsdrivere. I dette tilfellet ser vi på markedsdriverne pengepolitikk, momentum og konjunktur. Erfaringsgrunnlaget er basert på globale aksjer representert ved MSCI All Country World-indeksen fra 1990 og frem til i dag.
Et utfallsrom gjenspeiler alle mulige resultater (utfall) av en hendelse. Den horisontale aksen viser årlig avkastningsutfall, definert som gjennomsnittlig realavkastning uten utbytte (merk at nominell avkastning inkludert utbytte er betydelig høyere enn realavkastning uten utbytte, anslagsvis 4-5 prosent høyere årlig), mens den vertikale aksen viser hvor ofte hvert enkelt resultat (utfall) inntreffer. Jo lengre til høyre utfallsrommet ligger, desto gunstigere utfall står investor overfor.
Endring i momentum
Da vi varslet om muligheten for endring i momentum i mai, hadde vi et skift i utfallsrommet for globale aksjer fra grått (1) til blått (2) i tankene. Det blå utfallsrommet med en årlig gjennomsnittlig forventet avkastning på fem prosent taler for økt risikotaking til sammenlikning med minus 15 prosent for det grå utfallsrommet. Merk at konjunktur fortsatt er en negativ markedsdriver.
Pengepolitikk som markedsdriver
Gjennom våren og sommeren begynte en ny, global driver å røre på seg. En bølge av sentralbanker endret pengepolitikken fra å være innstrammende til å bli stimulerende. 26 av 34 sentralbanker vi følger, har nå rentekutt som siste rentebeslutning. I markedsbrevet for juli skrev vi at pengepolitikk igjen var tatt inn som markedsdriver etter å ha vært satt på hold siden februar 2018. Til sammenlikning var det bare 13 av 34 sentralbanker som bedrev stimulerende pengepolitikk så sent som i februar i år.
Ved å inkludere global pengepolitikk i bildet av mulige utfallsrom, står vi overfor et nytt perspektiv; det er som om en ny dør med informasjon åpner seg med hint om risikobildet fremover. I stedet for å skifte fra grått (1) til blått (2) utfallsrom, ender vi på det svarte utfallsrommet (3) som historisk har hatt en gjennomsnittlig årlig realavkastning på ni prosent.