Dette året ble en påminnelse om investeringsuniversets uforutsigbarhet. Selv om vi hadde visst hvordan en rekke hendelser ville utfoldet seg, ville intuisjonen likevel ledet til mange feilaktige konklusjoner med hensyn til finansmarkedenes reaksjon.
Ønsker alle mine lesere en riktig god jul og et forhåpentligvis lønnsomt 2023!
Dersom du ved inngangen til året hadde visst at:
- Krig ville bryte ut i Europa og global inflasjon ville nå tolv prosent, ville ikke gull fremstått som en attraktiv investering å gjøre? Målt i dollar var gullprisen ned ti prosent senest i november, men er nå uendret siden årsskiftet. Gull har beholdt verdien, men ikke gitt positiv avkastning.
- Russland ville invadere Ukraina og stoppe gasstilførselen til Europa, franske kjernereaktorer ville stenge ned, relasjonen mellom USA og Saudi-Arabia ville surne og Kina ville fjerne smitterestriksjoner – ville det ikke vært fristende å tenke at 2022 ville bli et år med kraftig oppgang i oljeprisen? På det meste steg riktignok oljeprisen seksti prosent i kjølvannet av den russiske invasjonen, men er nå om lag uendret hittil i år. I hovedsak skyldes prisfallet etter sommeren økt resesjonsfrykt, tapping fra oljelagre i USA og fortsatt høy russisk oljeeksport.
- Oljeprisen ville falle fra 128 dollar i mars til 80 dollar i dag, ville du kanskje forsøkt å unngå å investere i oljeaksjer. Den globale (fossile) energisektoren har likevel vært årets soleklare vinner med en avkastning på 34 prosent, inkludert sterk oppgang siden sommeren.
- Europeisk økonomi ville tynges av krig, energikrise, resesjonsfrykt, politisk kaos i Storbritannia og populistisk politisk fremgang i Sverige og Italia – ville du kanskje valgt amerikanske fremfor europeiske aksjer på dette grunnlaget? Men det amerikanske aksjemarkedet har falt 18 prosent og det europeiske bare 9 prosent, målt i lokal valuta. Forskjellen skyldes at USA domineres av rentefølsomme vekstaksjer, mens det europeiske i større grad består av verdiorienterte industri, materialer, finans- og energiselskaper.
- Verdensøkonomien ville utfordres av den kraftigste renteoppgangen og prisveksten på mer enn førti år og mange økonomiske indikatorer lyste rødt for resesjon, ville det ikke vært fristende å plassere pengene i vestlige statsobligasjoner? Normalt stiger slike investeringer i verdi når økonomien og aksjemarkedene går i feil retning. I år bidro derimot renteoppgangen til at statsobligasjoner fikk sin svakeste utvikling på over 70 år. En statsobligasjon i USA med ti eller tretti års løpetid har falt henholdsvis femten og tretti prosent i verdi siden årsskiftet.
Negative spådommer et lyspunkt?
Lærdommen fra eksempler som dette er at det er umulig å vite hva som vil skje, og ikke minst hvordan investorene samlet sett vil reagere. Den kortsiktige retningen i finansmarkedene drives av markedsaktørenes tolkninger av kjent informasjon, og spådommer om hvordan ting vil bli. Ofte kan tolkningene være feil, eller bli motbevist av ny informasjon eller uventede hendelser. Dette har vi også sett mange eksempler på i 2022, ikke minst i forholdet mellom investorer og sentralbanker.
For første gang noensinne spår gjennomsnittet av amerikanske aksjestrateger negativ avkastning det kommende året. Det i seg selv burde være et signal om at det motsatte er vel så sannsynlig!
Takknemlig for din oppmerksomhet i år, håper å gjøre meg fortjent til den også i 2023.
Mottar du ikke ukeskommentaren fra vår sjefsstrateg Christian Lie hver uke? Registrer deg her!