Omfanget av bevegelige deler gjør det umulig å være skråsikker på året som kommer. Inflasjon, renter, geopolitikk, økonomisk vekst og finansmarkeder er alle faktorer som kan overraske. Uavhengig om du er tilbøyelig til optimisme eller pessimisme, serverer jeg i dag et knippe argumenter som kan komme godt med i julebordsesongens makroøkonomiske diskusjoner.
Inflasjonen!
- Optimisten: Mens 2022 ble preget av kraftig prisvekst i mange land, tyder mye på at trenden er i ferd med å snu. Lavere energi- og råvarepriser, bedring i forsyningskjeder, avtagende vareetterspørsel, lavere boligpriser og et høyt sammenligningsgrunnlag (fordi prisveksten var så høy i 2022, er det usannsynlig at prisene vil øke like mye i 2023. Dette vil trekke inflasjonstallene ned) er noen av driverne. Inflasjon som avtar og ikke stiger, vil isolert sett gi en positiv impuls til økonomien og finansmarkedene.
- Festbremsen: Historisk har det tatt minst fem år før så høy inflasjon som vi har i dag faller ned mot to prosent, som er sentralbankenes målsetning. Det er derfor sannsynlig at prisveksten ikke avtar så raskt som sentralbankene og investorene håper på. Eksempelvis er energimarkedene svært følsomme for nye problemer på produksjons- og/eller forsyningssiden, noe som i verste fall kan utløse en ny inflasjonsbølge i 2023.
Rentene!
- Optimisten: Når sentralbankene blir trygge på at prisveksten er i ferd med å avta, vil vi se at styringsrentene stabiliseres og at investorene priser inn et lavere fremtidig rentenivå. Avtagende markedsrenter vil redusere husholdningenes og bedriftenes finansieringskostnader, og kan bli en positiv driver for finansmarkedene. Selv om inflasjonen og rentene er på et høyere nivå enn før, vil en avtagende tendens representere en positiv endringstakt. Det er ofte dette retningsskiftet som får størst påvirkning i finansmarkedene.
- Festbremsen: Det er ikke usannsynlig at finansmarkedene overvurderer hvor raskt inflasjonen vil falle og dermed hvor raskt sentralbanken i USA kan begynne å kutte i styringsrenten. Skulle rentene stige mer enn ventet eller holdes høye lenger enn ønsket, vil faren for en kraftig økonomisk nedtur øke ytterligere. Den amerikanske sentralbanken har historisk aldri klart å unngå resesjon fra et utgangspunkt der inflasjonen er over fire prosent og arbeidsledighetsraten er under fem prosent.
Geopolitikk!
- Optimisten: Selv om det er få tegn til løsning i Ukraina, vil stabilisering eller steg i riktig retning kunne gi mange positive ringvirkninger. Bare det at krigen ikke eskalerer vil medføre stadig mindre økonomiske og finansielle konsekvenser. I hovedsak fordi politikere og næringsliv gradvis finner erstatninger for russiske ressurser og tilpasser seg situasjonen.
- Den økonomiske konflikten mellom USA og Kina eskalerte i 2022, blant annet gjennom amerikanske eksportrestriksjoner for høyteknologiske databrikker. Det er likevel tegn til at USA og Kina har gjenåpnet kommunikasjonskanaler etter at Biden og Xi Jinping møttes på Bali i november. Skulle dialogen føre til en mindre konfronterende retorikk og bedret relasjon, vil ryktet om globaliseringens død kunne fremstå som betydelig overdrevet. Både USA og Kina er fortsatt svært avhengige av gjensidige og velfungerende handelsrelasjoner.
- Festbremsen: Uten et regimeskifte i Russland er det vanskelig å se for seg at Putin vil gå med på en fredsavtale uten at Ukraina gir fra seg landområder. Dermed kan krigen fortsette i lang tid, med betydelig risiko for en eskalering der også NATO involveres. Det er dessuten lite sannsynlig at Europa vil gjenoppta energiimporten eller at vestlige sanksjoner vil opphøre med mindre Russland gjennomgår et regimeskifte. I USA er det tverrpolitisk enighet om at Kina er en strategisk konkurrent og motstander. Kina på sin side har tydelige og uttalte ambisjoner om å bli mindre avhengig av teknologi og innsatsfaktorer fra USA og Europa. Antagonismen har økt kraftig de siste årene, blitt forsterket av situasjonen i Ukraina og det er mer som taler for at relasjonen mellom stormaktene vil forverres fremfor forbedres.
Mottar du ikke ukeskommentaren hver fredag? Registrer deg her!
Økonomien!
- Optimisten: Finansmarkedene synes å prise inn en «myk økonomisk landing», der aktiviteten bremser nok til å dempe lønnsvekst og inflasjon, men uten at en dyp og/eller langvarig resesjon utløses. Sparereserver hos husholdningene, sterke balanser hos mange bedrifter og mangel på arbeidskraft kan gi støtte til et slik scenario. Skulle USA unngå resesjon, Europa får en mild vinter og Kina faser ut nulltoleranse-politikken i første halvår, vil forutsetningene for et positivt makroøkonomisk vendepunkt i 2023 styrkes betraktelig.
- Festbremsen: Så lenge sentralbankene er mer bekymret for inflasjon enn resesjon, vil styringsrentene fortsette å stige eller holdes høye. Dette vil legge en demper på etterspørselen og aktiviteten i økonomien. Strammere pengepolitikk virker samtidig med en forsinket virkning på anslagsvis 12-24 måneder inn i økonomien. Dersom det betyr at renteøkningene får størst negativ påvirkning i 2023 og 2024, vil dette åpenbart begrense muligheten for en sterk vekstakselerasjon. Fordi energimarkedene er i ubalanse med lave lagernivåer og lav reservekapasitet for olje, gass og petroleumsprodukter, vil bedring i særlig kinesisk og europeisk økonomi samtidig kunne utløse ny oppgang i olje, gass og strømpriser. En av årsakene til at europeiske gasslagre har blitt fylt så raskt opp de siste månedene, er mangel på konkurranse fra kinesiske kjøpere som følge av COVID og svak eiendomssektor.
Finansmarkedene!
- Optimisten: Skulle inflasjonen og markedsrentene (investorenes forventninger om fremtidig styringsrente) falle videre, og resesjonsfrykten ikke øker ytterligere, vil markedsaktørene øyne muligheten for at verdensøkonomien etter hvert vil gå i riktig retning. Investorene vil da bli mer villige til å betale stadig mer for aksjer og selskapsobligasjoner, ettersom lavere renter og økonomiske lyspunkter da vil forårsake gradvis bedring i inntjeningsvekst og gjeldsbetjeningsevne. Nye oppgangsperioder i aksjemarkedene begynner ofte lenge før økonomien er friskmeldt, og kjennetegnes i starten av at P/E-nivåene øker.
- Festbremsen: Den sterke markedsoppgangen siden begynnelsen av oktober er tuftet på optimisme knyttet til avtagende inflasjon og snillere sentralbank i USA. Håp om mild vinter og kort resesjon i Europa, samt kinesisk COVID-gjenåpning og stimulanser rettet mot eiendomssektoren har også bidratt. Resesjonsfaren er likevel definitivt ikke over i USA, energiutfordringene i Europa er ikke løst, det er usikkert hvordan kinesiske myndigheter vil navigere COVID og økonomien, og inflasjon og dermed renteutvikling kan fortsatt overraske negativt gjennom 2023. At den rådende markedsoptimismen har trukket verdsettelsen av aksjer og obligasjoner opp igjen, betyr at følsomheten for eventuelle dårlige nyheter er høy. Det har aldri før skjedd at et resesjonsdrevet bear-marked (langvarig nedgangsperiode) i amerikanske aksjer har blitt avløst av et nytt bull-marked (langvarig oppgangsperiode) før resesjonen har faktisk startet. Unngår vi resesjon kan selvsagt ting bli annerledes nå, men fordi verdsettelsen er vesentlig høyere nå enn etter tidligere bear-markeder, vil en ny eventuell oppgangsperiode herfra, også ha betydelig lavere avkastningspotensial.