Også neste generasjon må få og ta ansvar.
Første generasjon bygger opp, andre generasjon videreutvikler og tredje generasjon bruker opp. Uttrykket finnes på alle språk og hevdes å være en universell sannhet. Jeg har sett mange unntak, men jeg har også sett en rekke bekreftelser. Hvorfor blir det sånn? Og kan det forhindres?
Generasjon 1
Du som har skapt store verdier vet at dette krever godt entreprenørskap og hardt arbeid. Ofte har all tid og alle penger gått til å bygge virksomhet. Det blir derfor ikke tid og penger igjen til så mye annet. Heldigvis ligger det mye tilfredsstillelse i å skape.
Generasjon 2
Du som er barn av første generasjon har ofte sett hvor hardt foreldrene dine jobbet. Din generasjon kjennetegnes derfor ofte av en sterk ansvarsfølelse, hvor det viktigste blir å bevare og videreutvikle det som er skapt.
Generasjon 3
Du som er tredje generasjon har kanskje ikke opplevd den tiden da alt handlet om å bygge. Kanskje var foreldrene dine så lei av sine foreldres formaninger at de ikke har fortalt historien videre. Kanskje er dere første generasjonen med familiemedlemmer som bare er eiere, uten daglig kontakt med virksomheten.
Velstandsøkningen fører til at barna våre vokser opp med stadig finere hus, finere biler og mer spektakulære ferier. Da er det kanskje ikke overraskende at tredje generasjon er tilbøyelige til å bruke mer penger enn de foregående generasjonene.
Flere kakestykker
I tillegg blir det stadig flere som skal dele kaken. Dersom vi ikke fortsetter å skape verdier, vil det nødvendigvis bli mindre på den enkelte av oss.
Foreldre
Generasjon 1Søsken
Generasjon 2Søsken og
fettere/kusiner
Generasjon 3Med flere involvert blir det også flere tanker og meninger – på godt og vondt. Mens søsken ofte tenker «vi» blir det fort «de og oss» når vi kommer til fettere og kusiner i tredje generasjon. Dette gjør det enda viktigere å finne noe å samles om – et felles prosjekt, dersom vi fortsatt skal eie sammen som familie.
Som far så sønn
«Slekt skal følge slekters gang», synger vi. Og «som far så sønn». Problemet er at sønn (eller datter) svært sjelden er som far (eller mor). Alle har vokst opp i sin tid, med sine tanker og mål, sine styrker og sine svakheter. Det rundt oss endrer seg også. Familiebedriften er i stor endring på grunn av ny teknologi eller endringer i markedet. Kanskje er den solgt og familien har startet ny virksomhet. Uansett blir våre liv aldri kopier av våre foreldres liv.
Mange jeg treffer etterspør et større engasjement fra barna sine. Men hvilket engasjement er det vi etterspør? Er det på de tingene som har vært viktige for oss frem til i dag, eller er det på de tingene som blir viktige for dem fremover?
Ny første generasjon
Jeg møtte for litt siden en australsk familie der tredje generasjon satt med hånden på roret – med fjerde generasjon på vei inn. Deres ledestjerne var følgende; enhver generasjon er første generasjon. Poenget er at hver generasjon må få påvirke hvordan de best skal drive familiens engasjement videre – selvfølgelig i samråd med den generasjonen som i dag sitter med kontrollen. Det betyr absolutt ikke at vi skal glemme historien og hva som har ført oss dit vi er i dag. Tvert imot. Lærdommen fra historien kan være helt avgjørende for at vi skal lykkes fremover. Vi må imidlertid ta inn over oss at fremtiden aldri vil være helt lik fortiden.
En slik diskusjon bør innom disse seks stegene:
Dagens
situasjon
Hvordan sernåtiden ut?
Hva har vært viktig frem til i dag?
Hva tar vi med oss fra historien?Har vi felles mål og engasjement?
Hva er vårtfelles prosjekt?
Hva blir viktig fremover?
Hva er de viktigste målene våre?Hvilke muligheter ser vi?
Hva skal være vår familievirksomhet?Hva hindrer
oss?
Hvordan håndterer vi risiko?Roller og governance
Hvilke roller skal de ulike ha?Strategi
fremover
Hvordan serfremtiden ut?
Noen ganger blir konklusjonen å fortsette på den veien som er lagt. Andre ganger kan det være behov for justeringer. Den enkelte generasjon må til syvende og sist selv ta ansvaret for hvordan de tar vare på familiens verdier. Og om de evner å gi gården videre til neste generasjon i minst like god stand som de overtok den.