Norske Bjarne Bare (34) er en av landets mest anerkjente fotokunstnere. Nå har han håndplukket seks unge, lovende norske og amerikanske fotokunstnere som skal stille ut verker i Formues nyoppussede lokaler frem til midten av mai.
Den norske fotokunstneren Bjarne Bare var yngste debutant på høstutstillingen som 22-åring og startet det kunstnerdrevne Oslo- galleriet MELK da han var 23 år. Han ble tatt opp til et svært anerkjent studieprogram ved prestisjefylte UCLA Departement of Art, er kjøpt inn av anerkjente samlere og har de siste 15 årene hatt en rekke utstillinger i inn- og utland. I en alder av 34 har Bare nådd lenger enn de fleste fotokunstnere kan drømme om. Og nå legger han listen enda høyere for sine ambisjoner.
– Mitt neste mål er å få en enda bedre forståelse av hva de store, internasjonale kunstnerne gjør og hvordan de får det til så bra. Bare for et par år siden var det helt abstrakt for meg, men jeg føler jeg har vokst som kunstner de siste to årene, sier han og legger til:
– Å forstå hva de største kunstnerne gjør for å lykkes, er veldig viktig for min utvikling som kunstner. Jeg har umenneskelig respekt for dem som klarer å lage store arbeider som når mange mennesker. Det er en stor prestasjon på linje med idrett. De er rett og slett atleter!
Fotokunstner Bjarne Bare.
Ingen kunstnerfamilie
Bare kommer ikke fra en kunstnerfamilie. Han vokste opp på Bislett i Oslo, men flyttet til Risør som 15-åring. Flyttingen, som han i starten var i sterk opposisjon mot, ble avgjørende for den veien han skulle velge videre i livet.
– Risør forandret hele perspektivet mitt. Det å vokse opp ved havet er veldig viktig for egoet til en 15-åring. Når du er i båt på havet, så skjønner du at du er veldig liten, sier Bare.
– Jeg studerte tegning, form og farge på videregående i Risør. Jeg var veldig heldig, for jeg hadde fantastiske lærere, som guidet meg gjennom tre år med forståelse av hva dette med bilder kan være. Jeg begynte med å male, men jeg så heldigvis mine begrensninger der. Så tok jeg opp kameraet, for jeg hadde et gammelt fotoapparat fra min far, sier Bare.
Hva er et bilde?
Det høres kanskje enkelt ut å ta opp et kamera, og begynne å ta bilder. Men det å være en fotokunstner er svært krevende. Alle kan fotografere – men det er bare et fåtall som greier å skape et fotografi, som har det som skal til for at det skal oppleves som noe mer utover selve motivet.
– Når var det du følte du fikk et gjennombrudd og ville jobbe full tid som kunstner?
– Jeg reiste mye alene rundt i verden da jeg var yngre. På en av disse reisene begynte jeg aktivt å fotografere. Kort tid etter dette var jeg yngste debutant på Høstutstillingen og ble kjøpt opp av Johan Strays stiftelse, forteller Bare.
– Da begynte jeg å se at dette kunne ha noe for seg. Samtidig hadde jeg det mer og mer gøy når jeg jobbet med dette. Det er viktig at det er gøy, ellers tror jeg det er vanskelig å fortsette å være nysgjerrig og nyskapende.
Han mener årene med maling var viktige for hans utvikling som fotokunstner.
– Jeg dro den erfaringen med meg inn i fotografien, spesielt gjennom min utdannelse på Kunstakademiet der jeg studerte under Dag Erik Elgin, som også er maler. Vi diskuterte bilder og hva bilder er i seg selv. Det er et grunnleggende spørsmål som er viktig, sier Bare.
Åpnet MELK
To bøker. Bjarne Bare er nå aktuell med sin andre kunstbok. Dette er den første som kom ut i 2015.
23 år gammel startet Bjarne Bare og Behzad Farazollahi galleriet MELK ved Alexander Kiellands plass i Oslo. I fjor feiret galleriet, som har vært et viktig utstillingsvindu for unge, lovende fotokunstnere, tiårsjubileum.
– Vi så et stort gap mellom de som var som oss, som var ganske unge, og de som fikk æren av å stille ut på de etablerte galleriene i byen. Det var mange flinke folk som ikke ble sett, og derfor laget vi dette rommet selv, sier Bare. De første fire årene viste galleriet en ny kunstner hver måned, og hele 40 skandinaviske kunstnere som aldri før hadde hatt en utstilling fikk vist seg frem.
– Vi har totalt jobbet med mellom 60 og 80 kunstnere. Vi gjør nå en stor utstilling på Henie Onstad Kunstsenter og trykker vår andre bok, sier Bare og legger til:
– Paradokset er at nå venter jeg på at noen kommer og «tar oss», og lager et galleri for de som er yngre enn oss. Jeg er klar for den utfordringen.
– Velger dere fortsatt kunstnere som trenger eksponeringen?
– Nå blander vi litt. Vi har vist en del kunstnere mer enn en gang. Vi jobber ikke konvensjonelt – vi har ikke en stall med kunstnere som vi representerer, men vi hjelper dem så mye vi kan, sier Bare.
Inspirert av Los Angeles
I 2015 kom Bare inn på et svært anerkjent studieprogram ved University of California, Los Angeles (UCLA). Programmet tar opp kun to elever i hver kunstart pr. år, og har svært kjente kunstnere som professorer. Siden den gang har Bare bodd og jobbet i Los Angeles, og nylig fikk han «green card», altså permanent oppholdstillatelse i USA.
– Jeg fikk et talentbasert «green card», fordi USA ser verdien av å hente inn mennesker med spesielle talenter, sier han.
– Los Angeles er det mest spennende kulturelle stedet jeg har besøkt, der flest kulturer er smeltet sammen. Det er et utrolig sted for kunst, mat og kultur.
Jobber hardt
– Hvor mange bilder produserer du i løpet av et år?
– Jeg tar mye bilder, men jeg stiller ut bare rundt 20. Jeg har en brutal redigeringsprosess. Jeg fotograferer flere ganger i uken, og tar hundrevis av bilder i måneden, men få får leve videre. Jeg bruker mye tid i atelieret mitt, der jeg gjør kvalitetskontrollen og det analytiske arbeidet som også er veldig viktig for at bildene skal bli bra, sier han.
– Hva skal bildene som får leve videre ha?
– De må ha en appell og må treffe noe i kjernen hos meg – rent formalt. Jeg er blitt mer og mer opptatt av at bildene har en referanse tilbake til fotografiet som medium. Det kan være veldig subtilt, men jeg prøver å ha det der. Jeg er opptatt av politikk og globale endringer, men det skal også ligge veldig subtilt. Når jeg har tikket av alle de boksene, henger jeg dem opp i atelieret mitt i en måned. Hvis jeg ikke går lei, så får de være med videre.
– Må det ligge en historie bak bildene, eller er det motivet som er interessant?
– Ett av de store problemene med fotografiet i dag, er at det bærer en slags didaktisk byrde ved at når vi leser et fotografi så forventer vi å få noe tilbake. Vi forventer å lære noe. Det skal ikke bare være en visuell opplevelse, men det skal gi noe intellektuelt også. Malerier og skulpturer er helt fritatt for den forventningen, sier Bare og legger til:
– Det er noe jeg prøver å spille litt ball med. Det er både en styrke og en svakhet ved fotografiet, som er et av elementetene som gjør mediet interessant å jobbe med.
Les også: Utstilling Per Barclay: Soft Sweet Vortex – Formue
Innpakkede båtmotorer ble fotoutstilling
En av fotoseriene til Bare bygger på en historie fra Venezia som ikke mange kjenner til. Serien ble skapt under et kunstneropphold i byen, finansiert av et stipend fra Office for Contempory Art (OCA), som ligger under Utenriksdepartementet.
– Jeg var den første norske kunstneren som ble sendt til Venezia av OCA. Der ble jeg spurt om jeg ville ha en utstilling i lokalene til byens 200 år gamle kunstorganisasjon. Jeg fikk magesår da de spurte meg. Det var store, gamle barokklokaler, og jeg hadde to måneder på meg. I tillegg var jeg i Venezia, som er en av verdens mest fotograferte byer, sier Bare.
Ikke Bare bare: Bjarne Bare fikk anledning til å ha en fotoutstilling i disse ærverdige lokalene i Venezia. Utsillingen åpnet mange dører for Bare senere.
Den kreative fotokunstneren laget en fotoserie med kledene som venetianerne pakker inn båtmotorene med. Ett av disse bildene er kjøpt til Formues kunstsamling.
– Båtmotorer består av metall og plast, så det å pakke disse inn i et klede gir jo ingen mening. Men dette er gammel tradisjon i Venezia. Venetianerne er opptatt av å bevare nostalgien i byen, og derfor skjuler de dette moderne elementet i bybildet. Alle kledene er også forskjellige, så det har noe med identitet å gjøre. Jeg dro det videre til at det blir en slags mumifisering av moderniteten. Jeg ble veldig fascinert av dette, forteller Bare.
– Det var en veldig viktig utstilling for meg, som åpnet andre dører.
Innpakkede båtmotorer. Bildet til høyre for døråpningen er kjøpt inn til Formues kunstsamling.
Nøye utvalgt
Nå skal Bare åpne dørene for andre unge fotokunstnere, gjennom en utstilling i Formues lokaler.
– Jeg setter veldig pris på å få kuratere denne utstillingen. Alle jeg har spurt, har vært veldig glad for anledningen, sier Bare.
Alle kunstnerne han har valgt har en relasjon til Bjarne gjennom MELK eller studier i LA.
– Jeg har valgt dem ut fordi de jobber med en forståelse av bilderom, bildeflaten og dybden i et bilde, sier Bare.
– Når man tar et bilde, så trekker man noe ut av verden og fjerner veldig mange elementer for at det skal bli et fotografi. Det skjer en abstraksjon fra den virkelige verden til en flat bildeflate, som er fritatt for lukt og lyd og opplevelser. Når man ser et foto, skjer den opplevelsen inne i hodet ditt.
De fotografiene jeg har valgt ut, fremstår som abstraksjoner på en måte som gjør at de som ser bildet skal bli nysgjerrige på hva bildet er, og hva det kan gjøre, sier Bare. Med dette som bakteppe har han valgt å kalle utstillingen for dybdeflater.
– Jeg er opptatt av det som skjer når man dykker under vann og ser opp. Da blir vannflaten en speilflate. Det er noe å tenke på i fotografiet. Jeg liker godt illusjonen som oppstår når man er under vann. Da er det også helt stille, og jeg setter ofte pris på stillheten som et bilde har, sier Bare.
Glad i å mekke: Bjarne Bare elsker å mekke biler.
– En veldig vanlig fyr
Ved siden av utstillingen i Formues lokaler er den unge fotokunstneren også aktuell med soloutstillingen «Breathing, Together» i galleriet OSL Contemporary. Utstillingen fikk strålende kritikk av kulturnettstedet subjekt.no, og står til 22. februar. «Med sine 34 år er han fortsatt ung og lovende i kunstverden. Samtidig er han også en av de fremste fotokunstnerne vi har», heter det blant annet i anmeldelsen. Anerkjennelsene i tidlig alder har på ingen måte fremkalt stjernenykker hos Bare. Som han selv sier det:
– Jeg er en veldig vanlig fyr som liker å mekke bil og ta en øl med venner!