Bedre i høyrente obligasjoner

Investering / John Edvard Frydenlund O'Leary
2020-05-19

Statens obligasjonsfond (SOF) har endret mandatet. Nå kan fondet investere i rentepapirer med CCC+ rating. Det betyr økt likviditet i høyrente-markedet (high-yield) og redusert risiko for mislighold.

Statens obligasjonsfond ble gjenopprettet i slutten av mars med en ramme på inntil 50 milliarder kroner. Målet med fondet er å bidra til kredittilgang og likviditet i markedet, og med dette hjelpe norske selskaper som står i en krise.  Tiltaket er spesielt rettet mot ikke-finansielle selskaper, og er uavhengig av bransje. Obligasjonene må være utstedt av selskap med hovedkontor i Norge, og en betydelig andel kan investeres i selskaper med høy kredittrisiko (high yield). Fra starten var mandatet begrenset til papirer med rating B- eller bedre, men 8. mai ble mandatet endret. Nå kan SOF  investere i rentepapirer med rating helt ned til CCC+.

Norge er unike

Som følge av Covid-19 har det vært dårlig likviditet i høyrente-markedet. Det har ført til at utlånere har krevd høyere risikopåslag i form av dyre kupongbetalinger. Mandatendringen til SOF bidrar til økt likviditet i markedet for lån med CCC+ rating, og det gjør at selskapene med denne ratingen nå kan finansiere seg til fornuftige vilkår. Dermed er det mindre sannsynlig at disse selskapene kommer i en situasjon med mislighold.  Lignende tiltak er blitt utført i USA, men Norge er unike i den forstand at det er svært få andre land som har vært villig å støtte norske selskaper som har lån med rating lavere enn BB eller B.

USA kjøper «Exchange traded funds»

Den amerikanske sentralbanken (FED) annonserte 11. mai at den vil starte med handel i spesifikke børsnoterte indeksfond i annenhåndsmarkedet. Fondene det gjelder, er primært porteføljer som investerer bredt i selskapsobligasjoner og særlig fond som besitter såkalte «fallen angels». Dette er gjeld som har blitt nedgradert fra investment grade til high yield den siste tiden. En viktig begrensning i dette mandatet er at FED ikke kan handle fond som har en verdijustert egenkapital (NAV) (les: pris) på mer enn ett standardavvik over hva den var for ett år siden. Det vil i praksis si at de ikke kan handle i fond som har hatt en vesentlig prisoppgang eller prisnedgang i løpet av det siste året.  Annonseringen av dette tiltaket, til og med før selve implementeringen, er med på å bedre likviditeten i markedene og betrygge investorene. Målet med tiltaket var nettopp dette; å unngå at markedene fryses av frykt og at handel stopper totalt opp.

Effekten på statsrenter og kredittpåslag

De ovennevnte tiltakene har allerede bidratt til å redusere kredittpåslagene noe.  Samtidig har rentekutt blant ulike sentralbanker verden over, gitt forventninger om lave rentenivåer i lang tid fremover. Dersom investorer ser grunn til en økt optimisme i fremtiden vil påslagene falle ytterligere. Rentenivået vil teoretisk sett kunne stige om noen år dersom aktivitetsnivået skulle ta seg opp betraktelig og verdensøkonomien stryker seg.

Det er likevel viktig å understreke at det er en bred konsensus i markedet om at rentenivået forventes å holde seg lavt i lang tid fremover, noe som også er reflektert i forward kursene på renter.

image

Trygghet

Hvordan kan du skape trygghet i dag og i fremtiden? Hva med barna? Hva om det skjer en ulykke?

Les mer
image

Bevare og utvikle

Hvor mye bør du investere? Hvordan investerer du for fremtiden? Hvordan får du god kvalitet på investeringene?

Les mer
image

Skape

Hva må du sette av for gründervirksomhet? Hvordan kan du frigjøre mer tid? Eller utgjøre en forskjell?

Les mer

Klar til å komme i gang?

Fyll ut skjemaet, så tar vi kontakt med deg raskt.

Kontakt oss

Få innsikten rett i innboksen.

Vi sender deg bare informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Få innsikten rett i innboksen.

Vi sender deg bare informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.