Blodfattige tider

Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv onsdag 21. juni 2017.

Økonomien er i endring. Da er det farlig å tro at alt er som før.

Larry Summers, en kjent Harvard-professor som jobbet for president Bill Clinton, vekket mange i 2013. Da brukte han begrepet «langvarig stagnasjon» for å beskrive den moderne økonomien. Summers’ poeng er at veksten i nyere tid er lavere enn den var i de første tiårene etter Annen verdenskrig.

Faktum er at trendveksten i USA og andre utviklede land har blitt stadig lavere helt siden 1970 tallet. Summers var derfor ikke tidlig ute eller den første til å påpeke det som er så åpenbart hvis man åpner øynene: at moderne økonomier fremstår som blodfattige.

Nye innfallsvinkler på gamle tall kaster nytt lys over anatomien i moderne økonomier. Disse innfallsvinklene er egnet til å forstå enda bedre hva som ligger i diagnosen «langvarig stagnasjon».

Veksten i økonomien kjennetegnes av alternerende perioder med tiltakende og avtakende vekst. Når vi ser bakover i tid, kan vi identifisere topper og bunner i veksttakten i økonomisk aktivitet.

Fra 1960-tallet til årtusenskiftet varte perioder med tiltakende vekst rundt 18 måneder i USA, mens perioder med avtakende vekst varte i 23 måneder (de nevnte varighetene er det som kalles medianobservasjonen).

Etter årtusenskiftet har periodene med avtakende og tiltakende vekst blitt kortere; oppturene i veksten har vart rundt ni måneder, mens nedturene har vart 17 måneder.

De sykliske skiftene i økonomisk vekst har med andre ord blitt kortere og dermed hyppigere. Samtidig virker det som om tiden vi tilbringer med tiltagende vekst har blitt kortere enn før årtusenskiftet.

I tillegg kommer det faktum at oppturene har blitt mindre kraftige i større grad enn nedturene har blitt mer av dempet.

Vi kan altså fastslå at den nye økonomien kjennetegnes av kortere perioder med avtagende og tiltagende vekst. Vi tilbringer imidlertid en større andel av tiden med avtagende vekst enn før. Utslagene i veksten har også blitt mindre, men det er spesielt oppturene som har blitt mer avdempet de siste to tiårene.

I sum tegner dette et mer detaljert bilde av en mer blodfattig økonomi med lavere trendvekst enn før. Selv om vi hittil bare har omtalt amerikanske data, viser en gjennomgang av globale data samme bilde, jf. figuren.

Globale vekstsykluser

Gode beslutninger tas når man har erkjent fakta. Dessverre tror vi mange har vanskelig for å ta inn over seg Summers’ bemerkning fra 2013 om «langvarig stagnasjon». Både politikere og pensjonskasser later som om alt er som før. Det gjør den budsjettpolitiske hverdagen lettere for politikerne, og investeringskomitéen i pensjonkassene dytter problemene foran seg når de opererer med urealistiske forventninger til langsiktig avkastning i den nye økonomien.