COVID-19 mynt?

Skrevet av Formue

Covid-19 har fremskyndet overgangen til digital valuta. Finansiell stabilitet og informasjonskontroll er i spill i denne transformasjonen, skriver Kenneth Rogoff, professor i samfunnsøkonomi ved Harvard University.

Etter hvert som Covid-19-krisen fremskynder bevegelsen vekk fra kontanter (i hvert fall i skattepliktige, lovlige transaksjoner), stiger temperaturen i offentlige diskusjoner om digitale valutaer. Mellom den forestående lanseringen av Facebooks Libra og den foreslåtte digitale valutaen til Kinas sentralbank kan det som skjer for tiden, omforme den globale finansverden for den neste generasjon. En fersk rapport fra G30 (Group of Thirty) hevder at om sentralbankene ønsker å påvirke resultatet, må de begynne å røre på seg, og det raskt.

Mye står på spill

Det er mye som står på spill, deriblant global finansiell stabilitet og informasjonskontroll. Om finansiell innovasjon ikke blir omhyggelig styrt, gir den ofte grobunn for en krise, og dollaren gir USA betydelige muligheter til overvåkning og sanksjonering. Dollardominans handler ikke bare om hvilken valuta som blir brukt, men også om systemene som klarerer transaksjoner, og fra Kina til Europa er det et stigende ønske om å utfordre dette. Det er her mye av innovasjonen finner sted.

Dollardominans handler ikke bare om hvilken valuta som blir brukt, men også om systemene som klarerer transaksjoner

USA ligger etter

Kenneth Rogoff

Sentralbanker kan forholde seg på tre forskjellige måter. For det første kan man gjøre betydelige forbedringer på det eksisterende systemet: redusere gebyrer på kredittog debetkort, sørge for universell, almen tilgjengelighet
til finansielle tjenester, og oppgradere systemer slik at digitale transaksjoner kan klareres øyeblikkelig og ikke tar en dag. USA ligger langt etter på alle disse områdene, hovedsakelig fordi bank- og finanslobbyen er så mektig. Det skal også sies at de som utformer politikken, må sørge for at betalingssystemet er sikkert: Det neste viruset som rammer den globale økonomien, kan like gjerne være digitalt. Raske reformer vil kunne skape uventet risiko.
Samtidig bør ethvert forsøk på å opprettholde status quo gi rom for nykommere, enten det er «stabile mynter» knyttet opp mot en viktig valuta, som Facebooks Libra, eller proprietære plattform-valutaer som kan innløses for eksempel hos store nettbutikker som Amazon eller Alibaba, støttet opp av muligheten for kjøp av varer plattformen selger.

Det neste viruset som rammer den globale økonomien, kan like gjerne være digitalt

Konto i sentralbanken?

Den mest radikale strategien ville være en dominerende sentralbankvaluta som gjør det mulig for forbrukere å ha en konto direkte i sentralbanken. Dette kunne hatt noen store fordeler, som garantert tilgjengelighet i markedet og eliminering av bank runs (store uttak fra kunder, red anm). Men radikale endringer betyr også økt risiko. Én form for risiko er at sentralbanken i liten grad klarer å yte gode tjenester for mindre bedrifter. Etter hvert kan dette kanskje rettes opp ved å bruke kunstig intelligens eller ved å utvide de finansielle tjenestene som postkontorer yter. Med hensyn til digital sentralbank-valuta bekymrer økonomer seg for et enda større problem: Hvem skal yte lån til forbrukere og mindre bedrifter hvis bankene mister de fleste innskuddene fra disse, som utgjør deres beste og billigste kilde av lån? I prinsippet kunne sentralbanken låne ut igjen til banksektoren det den henter inn fra digitale valuta-innskudd. Dette ville imidlertid gi myndighetene uforholdsmessig mye makt over kredittstrømmen, og i siste instans utviklingen av økonomien. Noen vil betrakte dette som en fordel, men de fleste sentralbankfolk har sannsynligvis sterke innvendinger mot å innta en slik rolle.

Sikkerheten kan bli utfordret

Et annet problem er sikkerhet. Det nåværende systemet, der private banker spiller en sentral rolle innen betaling og lån, har eksistert verden over i mer enn et århundre. Jo, det har vært problemer – men selv med alle utfordringene bankkriser har skapt, har ikke sammenbrudd i sikkerhetssystemene vært det store problemet. Teknologieksperter advarer om at selv om de nye kryptografiske systemene (som mange nye ideer er basert på) virker lovende, kan det ta fem til ti år før et nytt system blir «herdet». Hvilke land ønsker egentlig å være en finansiell forsøkskanin?

Vil sjalte ut eksisterende papirvaluta

Kinas nye digitale valuta står for en tredje visjon og representerer et mellomstandpunkt. Som G30-rapporten beskriver mer detaljert enn tidligere, omfatter Kinas strategi etter hvert en utsjalting av mesteparten av eksisterende papirvaluta, men ikke av banker. Forbrukere vil med andre ord fremdeles ha konti i banker, som i sin tur har konti i sentralbanken. Når forbrukere vil ha kontanter, vil de i stedet for å få papirpenger (som uansett raskt blir avleggs i kinesiske byer), få tokens (digitale mynter) i sin wallet (digital lommebok) i sentralbanken. I likhet med kontanter vil sentralbankens digitale valuta gi 0,0 prosent rente, slik at rentebærende bankkonti får en konkurransefordel. Selvsagt kan myndighetene senere ombestemme seg og tilby renter – dessuten kan banker miste sin konkurransefordel hvis det generelle rentenivået kollapser. Dette rammeverket fjerner ikke papirvalutaens anonymitet, men mange monetære autoriteter, deriblant Den europeiske sentralbank, har diskutert forslag til innføring av anonym betaling av mindre beløp.

Uansett vil den postpandemiske verden bevege seg svært raskt innen betalingsteknologi. Sentralbanker har ikke råd til å bli liggende etter.

Enklere å innføre sterkt negative renter

Sist, men ikke minst vil en overgang til digitale valutaer gjøre det enklere å innføre sterkt negative renter, noe som, slik jeg har hevdet i mange år, i stor grad vil være med på å gjenopprette pengepolitikkens effektivitet i krisetider. Uansett vil den postpandemiske verden bevege seg svært raskt innen betalingsteknologi. Sentralbanker har ikke råd til å bli liggende etter.

Kenneth Rogoff var tidligere sjeføkonom i IMF, og er nå professor i samfunnsøkonomi ved Harvard University. Artikkelen stod på trykk i Formuemagasinet 2020