Döstädning – den viktigste ryddejobben du gjør

Svenskene har et eget begrep for det å forhåndsrydde sitt eget dødsbo – enten man er gammel eller ung. Vi ser nærmere på hvorfor og hvordan dette kan være en god øvelse å gjøre, og gir deg tre spørsmål du kan stille deg selv for å komme i gang.

Dødsfall i familien er opprivende – selv når en 100-åring får dø en fredelig, naturlig død, omgitt av sine nærmeste, etter et langt og innholdsrikt liv, er det det. Dessverre blir mange dødsfall desto mer opprivende på grunn av uklarhet og uryddighet rundt dødsbo og arv.

Å etterlate seg et dødsbo rikt på materielle verdier kan bidra til å hjelpe familien videre etter at en selv er borte. De mange andre tingene som blir igjen, som kanskje ikke er rike på verdier, men desto rikere på affeksjonsverdi, kan bli kjærkomne minner som familien kan mimre over i sorgen, og huske den avdøde gjennom i årene som følger. Men både finansielle verdier og minner kan bli omstridte og opprivende for en familie, heller enn til hjelp.

Da kan det hjelpe å ha gjort det svenskene kaller en «döstädning» – eller dødsrydding på norsk. Enkelt sagt handler det om at du rydder opp i dine egne ting mens du fortsatt lever, så familien din slipper. Du gir bort eller kaster det du ikke lengre trenger, fikser ting som er i ustand, og nøster opp i løse tråder. Döstädning handler altså ikke egentlig om din egen død, men om hvordan du ønsker å overlate ting til dine nærmeste.

Margareta Magnusson skrev bok om det – Döstädning: ingen sorglig historia – en personlig innføring i det å forhåndsrydde sitt eget dødsbo. Magnusson framhever viktigheten av å gjøre dette på en måte som bidrar til samhold og hindrer splittelse. Hvor mange familier har ikke blitt splittet av uryddige arveoppgjør? Kanskje ligger årsaken til mange av arvekonfliktene i mangelfull döstädning?

Kan döstädning være noe for deg?

Under finner du tre spørsmål du kan stille deg selv for å starte arbeidet:

(artikkelen fortsetter under)

1.


Vet du selv hva du eier?

En god start kan være å skaffe deg oversikt over hva du faktisk eier. Overraskende mange har mistet oversikten, over ting med økonomisk så vel som emosjonell verdi. Finnes det en liste over dine mest verdifulle eiendeler? Vet du hvor alt befinner seg?

Er det uklarheter rundt eierskapet til bedriften du og din bestevenn og forretningspartner eier og driver? Rydd opp i det sammen, mens dere fortsatt kan, så familien din og partneren slipper å havne i konflikt når du er borte.

2.


Har du ryddet på loftet?

Dine etterkommere ønsker å arve fine og hyggelige ting etter deg – ikke nødvendigvis alt du eier, skriver Margareta Magnusson. Har du mange kubikkmeter med gammelt skrot stuet vekk i kott og kroker som du vet du aldri igjen vil trenge? For deg er det enkelt – du vet hva ting er og hva de ikke er. Du kan simpelthen bestemme deg for å kaste det uvesentlige.

Dine etterlatte vet ofte ikke hva hver av disse tingene er, hva de betød for deg, hva som var kjære minner og hva som bare var skrot. Gjør dem en tjeneste, rydd.

Det kan fort bli befriende for deg selv også. Skrot og komplikasjoner hoper seg raskt opp. Å påbegynne sin döstädning nå trenger ikke bety at du tenker å dø med det første. Om du så skal leve 70 år til kan det gjøre godt å få ryddet litt allerede nå. Og så rydde igjen om noen år.

De fleste av oss rydder ikke bare hjemme når vi venter gjester, men også for oss selv, fordi det føles godt å ha det ryddig rundt seg. En regelmessig döstädning er sånn sett som å rydde på loftet, bare litt mer avansert.

Margareta Magnusson fraråder å starte opprydningen med familiefotoene, men foreslår at du sparer dem til sist. Ellers er sjansen stor for at du blir sittende i sofaen med gamle minner. Gå heller systematisk gjennom ditt framtidige dødsbo, rom for rom, eiendom for eiendom, eierskap for eierskap.  

3.


Har du ryddehjelpen du trenger?

Selv om du nok vet best hvilke av dine eiendeler som er verdt å ta vare på er det ikke dermed sagt at du ikke kan trenge noen gode råd, eller i det minste, noen å lufte tankene dine med. Kanskje har du ting liggende på loftet som du kun ser på som skrot, men som barna dine har kjære minner knyttet til? Det kan ofte løses så enkelt som å invitere dem innom en dag for en gjennomgang. Enten det er familien eller venner du stoler på kan det være lurt å invitere inn gode råd og perspektiver fra noen andre, og ikke kun lytte til dine egne tanker.

Men hva med eiendelene som ikke ligger fysisk på loftet eller i kott og skap? Når det kommer til å skaffe seg oversikt over eiendelene dine og rydde opp i uklare eierskap kan det være en fordel å få profesjonell hjelp. Det samme gjelder åpenbart også når det skal settes opp testamente, og fikse andre formaliteter.

Kom i gang nå – enten du er 30 eller 70

God döstädning kan være den beste vaksine mot fremtidige konflikter. Et ryddig dødsbo er også mye enklere å fordele på den måten avdøde ønsket. For et dødsbo med store økonomiske verdier er det særlig viktig å sørge for at ikke alt skrotet skygger for det virkelig verdifulle – enten det er av finansiell verdi, affeksjonsverdi eller begge deler. Det finnes nok av eksempler på at krangler om skrot har ført til splittelse og ufred.

God döstädning er ikke bare et gode med tanke på et ryddig arveoppgjør – det er også en viktig del av god formuesforvaltning. Derfor er vi opptatt av å hjelpe våre kunder med opprydningen. I denne artikkelen kan du lese mer om en tilnærming Formuesforvaltning ofte bruker med sine kunder.

Döstädning er en ryddejobb du kan sette i gang med tidlig i livet så vel som sent. En skikkelig opprydding trengs uansett med jevne mellomrom. Og det føles som oftest veldig godt etterpå.

Advokat og leder av Formuesforvaltning Family Office. Han har lang erfaring fra arbeid med planlegging i flergenerasjonsperspektiv og bistår familier med spørsmål innenfor family governance, familieeierskap og generasjonsskifte.