ESG-målinger: Et umodent marked

Skrevet av Ingun Stray Schmidt

Stoler vi for mye på bærekraftsmålinger? Målinger av hvor bærekraftig et selskap er har spredd seg som en stor trend internasjonalt. Men har ESG-målingene blitt en for enkel måte for investorene å gi selskaper en grønn merkelapp? En ny studie advarer mot å lene seg for mye på målingene.

– Dersom investorer ønsker å tilføre verdi, må de gjøre seg opp en egen mening om et selskap. Ved å stole blindt på en ESG-måling, mister man et konkurransefortrinn, sier Stephanie Mooij som er doktorgradsstudent ved Smith School of enterprise and the environment ved universitetet i Oxford. I en fersk bærekraftstudie av Formuesforvaltning advarer hun mot å legge for stor vekt på ESG-målinger når man skal vurdere selskapenes virksomhet opp mot bærekraft. Hennes klare budskap er at forvaltere må søke flere kilder for å få mer informasjon og våge å utfordre selskapene med tøffe spørsmål.  

Mye forvirring

På verdensbasis er det nå flere hundre selskaper eller rådgivningsmiljøer som tilbyr ulike verktøy for måling av hvor bærekraftig et selskaps virksomhet er. I takt med et økende antall såkalte ESG- målinger (Environmental, Social and Governance) øker forvirringen. Følgende eksempel er hentet fra en relativt fersk artikkel i Financial Times:

I september i fjor havnet Tesla nederst i japanske FTSEs ESG-måling av selskaper innenfor bilindustrien. Samtidig viste Morgen Stanleys (MSCI) tilsvarende måling at Tesla var best i klassen. Sustainanalytics, som er et selskap med et av markedets mest brukte ESG-målinger, vurderte Tesla midt i bunken. Bør det lyse noen varsellamper når det samme selskapet kommer så ulikt ut i tre av verdens ledende målinger for ESG?  

Best og dårligst: I to ulike ESG-målinger foretatt på samme tid, ble Tesla rangert som best og dårligst i klassen.

Stoler blindt på målingene

Svaret på det er ja, ifølge den ferske studien, som er støttet av Formuesforvaltning. Når de ulike ESG målingene er så lite samstemte, må det stilles spørsmål ved metodene som brukes, mener Mooij. Hun trekker også frem at selv om det er mye data som inngår i en ESG-måling, stammer disse i stor grad fra selskapenes egen rapportering av interne arbeidsmetoder og policyer, og i mindre grad fra fakta. Det har også blitt en utfordring at ESG-målinger brukes som et verktøy for å kapitalisere på folks samvittighet. Det ser man blant annet gjennom etableringen av såkalte “grønne fond”. 

– Milliarder av kroner allokeres til “best-i-klassen”-fond som konstrueres på basis av disse målingene. Min studie viser at denne industrien (ESG-målinger, red. anm.) er et hinder for å oppnå ansvarlig investering. Det er så mange rating-byråer der ute og for mange stoler blindt på dem, skriver hun i rapporten.  

Må søke flere kilder

Investorer som investerer i flere hundre selskaper må i stor grad basere seg på dagens ESG-målinger, ettersom det ikke finnes gode alternativer. Men de som gjør færre investeringer, mener Mooij, har gode muligheter til å gjøre mer grundige analyser. I studien intervjuet hun ti store kapitalforvaltningsselskaper og 15 store fondsforvaltere i Nederland, Storbritannia og Tyskland. Selv om ESG-målinger er omstridt mener de fleste at det er et nyttig verktøy. 

– Kapitalforvaltningsselskapene jeg snakket med, opplyste at deres investorer ønsket å se ESG-målinger fordi det er en grei måte å måle investeringene mot en benchmark. De mente også at de fikk kunnskap ved å studere forklaringene på hvordan målingene ble gjort, noe de kunne bruke til å utfordre de forvalterne de brukte, skriver hun i studien.  

Godt integrert

Det kreves god kunnskap for å kunne utfordre forvalterne på deres arbeid med bærekraft. Studien slår fast at Formuesforvaltning har denne kompetansen. 

– Formuesforvaltning stoler ikke blindt på målingene, men har en egen ESG-kompetanse. De bruker den til å velge de riktige forvalterne, samt utfordre dem løpende, sier Mooij. Hun slår fast at ESG-kompetanse på det nivået Formuesforvaltning har ofte er en mangelvare i bransjen.  

– Forvalterne klager faktisk på at deres klienter ikke stiller tøffe nok spørsmål. Formuesforvaltning er på dette nivået og har kompetanse til å stille de tøffe spørsmålene, sier hun.  

Umodent marked

Ansvarlig for aksjeinvesteringer i Formuesforvaltning, Lars-Henrik Røren, er enig i studiens vurderinger av ESG-målingene.  

Bedre med aktiv forvaltning: Lars-Henrik Røren påpeker at hvis man er opptatt av bærekraft er det lettere å skape endring gjennom aktiv forvaltning enn passiv forvaltning.

– Vi er opptatt av bærekraft, men ESG-målinger er et umodent marked. Målingene er til dels ikke faktabasert, litt følelsesladet og innebærer en del støy, sier Røren, som er ansvarlig for bærekraft i investeringsløsningene. I dag rapporterer vi på MSCIs standard inntil videre, i mangel av et bedre verktøy.   

– Det gjør vi fordi vi har lovet kundene å rapportere mot den. Vi mener dagens målinger ikke er gode nok. Over tid vil vi jobbe med å utvikle en såkalt real ESG (rESG) som skal være mer faktabasert, sier Røren. Når Formuesforvaltning plukker ut en forvalter, samt når vi følger opp våre investeringer, har vi fokus på bærekraft.  

– Forvalterne må ha et forhold til den risikoen dette innebærer. Studien viser at vi jobber med dette på en måte som ligger langt foran mange av våre konkurrenter, sier Røren. 

Jobber i alle aktivaklasser 

Han opplyser at selskapets arbeidsmetoder gjelder for i alle aktivaklassene, ikke bare innenfor aksjer.  

– Vi skal jobbe på en faktabasert måte og vi skal ikke gå den minste motstands vei. Vi må rapportere på de målingene vi har nå – og vi jobber med å gjøre dette bedre, sier han.  

Ifølge studien er Formuesforvaltning langt fremme når det gjelder hvordan ESG er integrert som en del av måten vi jobber på. Vi jobber helhetlig i stedet for å skille ut en ESG som en separat kompetanseenhet i virksomheten.

Som studien sier: “Walk the talk”. 

Bedre med aktiv forvaltning

Ønsker man en bærekraftig investeringsprofil er det lettere å skape endring gjennom aktiv forvaltning enn passiv forvaltning. Investerer man kun i indeksfond har man en passiv tilnærming til hvordan selskapene man er investert i jobber med bærekraft. Da plasseres pengene i ulike selskap tilsvarende den andelen de utgjør av markedet – helt uavhengig av hvor bærekraftige de er.  

– Aktiv forvaltning muliggjør at man er med på å allokere en større andel av investeringer til selskaper som fortsatt er små i indeks, men som jobber i riktig retning i forhold til bærekraft. Vi tror at en riktig selektert portefølje gir en god verdi for kunder som er opptatt av bærekraft, sier Røren.  

 

Ønsker du en uforpliktende prat om våre forvaltningstjenester?
[gravityform id="12" title="false" description="false"]

 

Del artikkel

Ingun Stray Schmidt Head of PR and content i Formue

Ingun har ansvar for innhold og PR i Formue. Hun har redaksjonelt ansvar for alt skriftlig materiell som publiseres på Formues blogg Innsikt, samt rapporter som produseres fra Formues Marketingavdeling. Hun er konsernets pressekontakt.