FANMAG-effekten

Skrevet av Fredrik Sjetne

Risikofylte verdipapirer har lagt bak seg en forrykende oppgang siden bunnen i slutten av mars. Teknologiaksjer, med noen få store selskaper i spissen, har drevet avkastningen i den brede aksjeindeksen Standard & Poor’s 500 de siste årene. Så langt i 2020 ser det ikke ut til at dette året blir noe unntak.

I figuren har vi illustrert dominansen til de store teknologiselskapene Facebook, Amazon, Netflix, Microsoft, Apple og Google. Disse selskapene som gruppe har det siste året fått navnet «FANMAG». Den sorte linjen i figuren viser utviklingen i en markedsvektet FANMAG-portefølje. Den blå linjen viser S&P 500-indeksen i sin helhet, mens den grå linjen viser S&P 500-indeksen fratrukket utviklingen i FANMAG-selskapene.

Figuren viser at den fullstendige S&P 500-indeksen ikke har skapt mye avkastning i år –indeksen har siden årsskiftet steget med litt over én prosent. FANMAG-selskapene som gruppe har derimot steget over 37 prosent i samme periode. Dersom vi justerer S&P 500-indeksen for avkastningen i FANMAG-selskapene så har gjennomsnittet av de resterende 494 selskaper faktisk falt over seks prosent hittil i år.

Tilsammen utgjør de seks FANMAG-selskapene nesten 25 prosent av markedsverdien til S&P 500-indeksen. En høy konsentrasjon av få store selskaper som står for store deler av indeksavkastningen har blitt en kilde til økt bekymring blant flere, og noen frykter nå en ny teknologiboble.

Boble eller ikke, kan det bli for mye av det gode? En risiko i en markedsvektet aksjeindeks er at få selskaper blir svært store. Samtidig som det kan være bekymringsverdig, så er det også slik dynamikken i en markedsvektet indeks som S&P 500 er. Store selskaper driver det meste av avkastningen. I perioder med svak avkastning vil få store selskaper kunne demme opp for avkastningen til de selskapene som har falt.