Regjeringen Støre la mandag 7. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Regjeringen forsøker å komme «folk flest» i møte ved å redusere skatten for de som har lav eller middels inntekt. Som ventet ble det foreslått innstramninger for formuende personer som flytter ut av Norge, ved at de såkalte exit-skattereglene skjerpes. De varslede særreglene for privat konsum i aksjeselskap er utsatt på ubestemt tid.
Det understrekes at regjeringen Støre er en mindretallsregjering, hvilket betyr at det kan bli endringer før endelig budsjett vedtas i desember 2024.
I denne artikkelen omtaler vi forslagene som er mest aktuelle for våre kunder. En fullstendig oversikt over alle forslagene kan leses her.
Varslede og fryktede regelendringer
Regler for privat konsum i aksjeselskaper («monsterskatten») utsettes på ubestemt tid.
Våren 2022 sendte Finansdepartementet ut et høringsforslag til regler om skattlegging av privat konsum i selskap. De foreslåtte reglene ville bl.a. gjøre det uforholdsmessig kostbart å disponere en bolig eller fritidsbolig eiet av eget selskap. I fjorårets statsbudsjett ble det varslet at Regjeringen fortsatt jobbet med forslaget, og at de tok sikte på å fremme et forslag med ikrafttredelse i 2025.
I forslaget til statsbudsjettet for 2025 skriver Regjeringen at de har vurdert justeringer i forslaget, men har kommet til at det ikke skal fremmes forslag til særregler nå. Dette betyr at den såkalte monsterskatten likevel ikke blir innført fra nyttår. Regjeringen minner om at privat konsum i selskap uansett skal rapporteres og beskattes etter gjeldende regler, og at dette fortsatt er et prioritert kontrollområde for Skatteetaten.
Ingen arveskatt
Regjeringens budsjettforslag inneholder ikke forslag om innføring av arveskatt fra 2025.
Skjerpet beskatning ved utflytting
Regjeringen bekrefter innføring av skjerpet exit-skatt ved utflytting. Den sentrale endringen er at skatten nå skal betales innen 12 år, uavhengig av om aksjene blir solgt eller ikke, men likevel slik at skatteplikten først trer inn når latente gevinster overstiger kr 3 mill. Reglene skal gjelde for utflyttinger og overføringer fra 20. mars 2024. For mer utfyllende beskrivelse av exit-skattereglene, se siste punkt i artikkelen.
Foreslåtte endringer
Nummereringen nedenfor følger det punktnummeret som det aktuelle temaet har i proposisjonen.
-
Inntektsskatt for personer
3.1.2 Frikort
Regjeringen foreslår å øke nedre grense for å betale trygdeavgift til kr 99 650. Dette innebærer at den såkalte frikortgrensen heves til kr 100 000. Forslaget innebærer at det er mulig å tjene
kr 30 000 mer enn i 2024 uten å betale skatt, og kan gi flere unge et insentiv til å ta en deltidsjobb.
3.2.2 Særskilte beløpsgrenser
Utleie av egen bolig og fritidsbolig
Ved utleie av egen fritidsbolig (som eieren også benytter som fritidsbolig selv) settes skattepliktig inntekt til 85 % av den leieinntekten som overstiger fribeløpet. Regjeringen foreslår å øke dette fribeløpet til kr 15 000 (kr 10 000 i 2024). Tilsvarende sjablongbeskatning gjelder for kortidsutleie (utleie under 30 dager) av egen bolig, og Regjeringen foreslår at fribeløpet her skal økes tilsvarende.
Skattefrie ansattrabatter
Ansatte kan motta personalrabatt på varer og tjenester for opp til kr 8 000, og i tillegg er det en generell grense for skattefrie gaver på kr 5 000 som gjelder for alle arbeidstakere. I praksis kan dermed den ansatte etter disse reglene i dag motta varer og tjenester fra arbeidsgiver for inntil
kr 13 000 skattefritt. Regjeringen mener at beløpsgrensen som regulerer personalrabatter er for lav, og har derfor foreslått å øke den til kr 10 000 fra 2025. Det betyr at en ansatt kan motta gaver og få personalrabatt på varer og tjenester for inntil kr 15 000 uten beskatning.
Lønnsopplysningsplikt
Arbeidsinntekt under grensen for lønnsopplysningsplikt er skattefri inntekt for mottakeren. Det foreligger ikke lønnsopplysningsplikt når samlet lønnsutbetaling (kontanter og naturalytelser) til én person fra samme arbeidsgiver ikke overstiger kr 1 000 i inntektsåret. Fritaket er begrunnet i administrative hensyn og enkel behandling for arbeidsgiver ved utbetaling av bagatellmessig størrelse til enkeltpersoner. Beløpsgrensen på kr 1 000 har vært uendret siden 1996 og Regjeringen forslår nå å øke grensen til kr 2 000 fra 2025.
3.3 Skattefri beløpsgrense for inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig
Etter dagens regler er inntekt ved salg av egenprodusert strøm i prinsippet skattepliktig fra første krone, men av praktiske årsaker er slike inntekter ikke blitt skattlagt hos private boligeiere. For å forenkle gjennomføringen av beskatningen, foreslår Regjeringen nå å innføre et bunnfradrag på kr 15 000, og at kun 85 % av overskytende inntekt skal anses som skattepliktig. Denne sjablongbeskatningen gjelder kun for anlegg som har til hovedformål å forsyne egen bolig/fritidsbolig med strøm.
-
Formuesskatt
4.2 Utsettelsesordning for å betale formuesskatt
Regjeringen varsler at de ønsker å innføre en varig ordning med utsettelse av formuesskatt «i spesielle situasjoner», for eiere av virksomheter som går med underskudd. Departementet vil sende et forslag om slike regler på høring, med tanke på ikrafttredelse for inntekståret 2026.
-
Næringsbeskatning
5.1. Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn mv. over kr 850 000
Fra og med 1. januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over kr 750 000. I 2024 ble innslagspunktet hevet til kr 850 000, og nå foreslås det at den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles med virkning fra 2025.
Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser
Her finner du forslag til nye skattesatser, fradrags- og beløpsgrenser for 2025 |
| |
|
|
| |
2024-regler |
Forslag 2025 |
| Skatt på alminnelig inntekt |
|
|
| Personer |
22 % |
22 % |
| Selskap |
22 % |
22 % |
| |
|
|
| Høyeste marginale skattesatser |
|
|
| Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift |
47,4 % |
47,4 % |
| Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift |
55,8 % |
53,9 % |
| Pensjonsinntekt |
44,6 % |
44,8 % |
| Næringsinntekt |
50,6 % |
50,6 % |
| Utbytte ekskl. selskapskatt |
37,8 % |
37,8 % |
| Utbytte inkl. selskapsskatt |
51,5 % |
51,5 % |
| |
|
|
| |
|
|
| Formuesskatt |
|
|
| Innslagspunkt |
1 700 000 kr |
1 760 000 kr |
| Sats kommune |
0,7 % |
0,525% |
| Sats stat |
0,30 % |
0,475 % |
| Formue over kr 20,7 mill. (20 mill i 2024) |
1,1 % |
1,1 % |
| |
|
|
|
Verdsettelse av formuesverdier |
|
|
| Primærbolig inntil kr 10 mill. |
25 % |
25 % |
| Primærbolig med høy verdsettelse |
70 % |
70 % |
| Sekundærbolig (og tilordnet gjeld) |
100 % |
100 % |
| Aksjer og næringseiendom |
80 % |
80 % |
| Driftsmidler |
70 % |
70 % |
| |
|
|
| Trinnskatt – innslagspunkter |
|
|
| Trinn 1 |
208 050 kr |
217 400 kr |
| Trinn 2 |
292 850 kr |
306 050 kr |
| Trinn 3 |
670 000 kr |
697 150 kr |
| Trinn 4 |
937 900 kr |
942 200 kr |
| Trinn 5 |
1 350 000 kr |
1 410 750 kr |
| |
|
|
| Trinnskatt – satser |
|
|
| Trinn 1 |
1,7 % |
1,7 % |
| Trinn 2 |
4,0 % |
4,0 % |
| Trinn 3 |
13,6 % |
13,7 % |
| Trinn 4 |
16,6 % |
16,7 % |
| Trinn 5 |
17,6 % |
17,7 % |
| |
|
|
| Trygdeavgift |
|
|
| Lønnsinntekt |
7,8 % |
7,7 % |
| Næringsinntekt |
11,0 % |
10,9 % |
| Pensjonsinntekt mv. |
5,1 % |
5,1 % |
| |
|
|
| Fradrag i skatt |
|
|
| Gavefradrag |
25 000 kr |
25 000 kr |
| Individuell sparing til pensjon |
15 000 kr |
15 000 kr |
| Personfradrag |
88 250 kr |
108 550 kr |
| Minstefradrag – lønnsinntekter |
104 450 kr |
92 000 kr |
| Minstefradrag – pensjonsinntekter |
86 250 kr |
73 150 kr |
| Skattefradrag pensjonsinntekter – maksimalt beløp |
34 350 kr |
35 600 kr |
Inntektsfradrag:
Personfradrag (fribeløp som trekkes ut ved beregning av skatt på alminnelig inntekt)
Foreslått økt til kr 108 550 (kr 88 250 for 2024)
Minstefradrag:
Lønn: 46 % (uendret) maks kr 92 000 (redusert fra kr 104 450 i 2024).
Pensjon: 40 %, (uendret), maks kr 72 150 (redusert fra kr 86 250 i 2024).
Skattefradrag for pensjonister:
Skattefradraget utgjør maksimalt kr 35 600 (kr 34 350 i 2024), men reduseres med:
- 16,7 % av pensjon som mellom kr 267 850 og kr 405 850 (før kr 258 400 og kr 391 550) og
- 6 % av pensjon over kr 405 850 (før kr 391 550)
Dette innebærer at når pensjoner passerer kr 615 083 blir det intet skattefradrag (2024: kr 593 449).
Fradrag for reise mellom hjem og arbeid
Kilometersatsen økes til kr 1,83 (kr 1,76 i 2024).
Nedre grense for fradrag økes til kr 15 250 (kr 14 950 i 2024).
Samtidig økes den øvre grensen til kr 100 880 (kr 97 000 i 2024).
Fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere
Skattyter som bor utenfor hjemmet på grunn av arbeid, kan kreve fradrag for merkostnader til kost og losji i 24 måneder. Regjeringen foreslår nå at denne tidsbegrensningen ikke skal gjelde for pendlere som bor på brakke.
Fradrag for fagforeningskontingent
Maksimalt fradrag økes til kr 8 250 (kr 8 000 i 2024).
Utflyttingsskatt for fysiske personer («Exit-skatt»)
20. mars 2024 la Regjeringen frem et forslag om skjerping av reglene om utflyttingsskatt på aksjer mv. for fysiske personer. Dette forslaget er hovedsakelig foreslått videreført, med enkelte endringer og avklaringer.
Kort sagt omfatter reglene beskatning av personer som flytter ut av Norge med latente gevinster på aksjer mv. Etter forslaget omfattes nå også aksjesparekonto og kapitalforsikringer. Reglene omfatter også overføringer til mottakere som er bosatt eller hjemmehørende utenfor Norge. Utflyttingsskatten rammer ved at skattyteren blir skattlagt som om aksjene var realisert siste dagen før skatteplikten som bosatt i Norge opphører. Gevinsten skattlegges etter gjeldende skattesatser, p.t. 37,84 %.
Tidligere bortfalt denne skatteplikten dersom aksjene ikke var solgt innen fem år etter utflytting. Dette ble endret i 2022, hvor skatteplikten i prinsippet ble gjort evigvarende. Skattyter måtte likevel ikke betale skatten før aksjene eventuelt ble solgt, og hadde dermed mulighet til å utsette skatten på ubegrenset tid. I det nåværende forslaget er dette endret; muligheten til å utsette skatten er nå begrenset til 12 år. Skattyter kan velge mellom umiddelbar betaling av skatten, rentefrie rater over 12 år, eller betaling ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter. Skulle skattyter selge aksjene, forfaller beløpet til betaling med det samme. Dersom skattyter flytter tilbake til Norge innen 12 år med aksjene i behold, bortfaller eller tilbakebetales skatten, helt eller delvis.
Regjeringen har også foreslått en vesentlig innstramming, ved at utdelinger fra selskap skal medføre forholdsmessig forfall av exit-skatten. Det er fastsatt en sjablong som i praksis innebærer at 70 % av utbytteutdelinger skal gå til nedbetaling på exit-skatten. Denne forfallsregelen var ikke inkludert i forslaget som ble lagt frem i mars, og det foreslås derfor at endringen gis virkning for utflyttinger som skjer 7. oktober 2024 eller senere.
I høringsnotatet som kom i mars 2024, foreslo Regjeringen at retten til utsettelse med betaling skulle opphøre dersom skattyter dør. Forslaget ble omtalt som en presisering av gjeldende rett. Regjeringen går tilbake på dette, og foreslår at utflyttingsskatten bortfaller dersom aksjene overføres til arvinger bosatt i Norge.
Utflyttingsskatten er foreslått å gjelde latent gevinst som overstiger kr 3 mill. ved utflytting. Dette er en endring fra tidligere beløpsgrense på kr 500 000. Nedre grense for å fastsette utflyttingsskatt ved overføring av aksjer mv. til mottaker bosatt eller hjemmehørende i utlandet er foreslått til kr 100 000.
Reglene er i all hovedsak foreslått med virkning for utflyttinger og overføringer fra 20. mars 2024.
