Hva forteller Facebook oss om den nye økonomien?

Hvem kjøpte den første fax-maskinen? Dette er et spørsmål mange har stilt seg – og grublet over. For kjøperen kan vitterlig ikke ha blitt spesielt fornøyd. Idet maskinen var plassert på kontoret, og første fax skulle bli sendt, ville oppdagelsen av hva nettverksøkonomi er for noe, treffe hardt. Det var ingen å sende til!

Tilsynelatende er dette et paradoks, for alles bruk avhenger av alle andres bruk. Og ingen tar en slik maskin i bruk alene. I virkeligheten må derfor mange fax-maskiner ha blitt kjøpt samtidig, slik at bruken kunne komme i gang.

Nettverksøkonomi og naturlige monopoler

Dette får oss til å innse at slik er det for mange av dagens produkter siden fenomenet har blitt svært viktig i verdensøkonomien i løpet av de siste tiårene. Ta telefon, epost og Facebook som eksempler. På 70-tallet skjønte Hansen at hun ikke ville ha hatt bruk for telefon om ingen andre hadde hatt telefon – for da hadde det jo ikke vært noen å ringe til. I løpet av 90-tallet ble det klart for Larsen at verdien av å bruke epost økte når andre tok epost i bruk. På 2010-tallet har det blitt tydelig at Facebooks verdi for Pettersen ligger i hvor mange andre som bruker Facebook. Dette er kjennetegnet ved «nettverksøkonomi», som er betegnelsen på økonomiske strukturer der utbyttet av et gode eller en aktivitet øker med antallet brukere. Og antallet brukere er nært knyttet til hvem som lanserte produktet først. Kombinasjonen av teknologiske framskritt, internasjonal handel og globalisering av preferanser har økt innflytelsen av denne type opplegg.

Facebook, Airbnb, Uber er hyperaktuelle eksempler. Selskapene er samtidig eksempler på et annet økonomisk fenomen, nemlig det som kalles naturlige monopoler. Naturlige monopoler er strukturer der gjennomsnittskostnaden faller når salget øker. Sagt på godt norsk: Det er ingen vits i å ha to produsenter – akkurat som det ikke ville være effektivt for Norge å ha to hovedflyplasser liggende side om side på Gardermoen. De ville ha kjørt priskappløp om avganger og landinger. I så fall ville stordriftsfordelene ikke ha kunnet bli utnyttet – for begge ville ha hatt ledig kapasitet. Da ville bygge- og utviklingskostnadene ikke ha blitt betjent, og konkurs det uunngåelige utfall.

På samme måte er det ikke nødvendig å ha to Facebook-selskaper. Riktignok kan det være rom for varianter av sosiale medier – tenk Snapchat og Instagram – men ikke rene kopier. Dette betyr at det foreligger en «first-mover-advantage», en fordel av å være først. Den som først får satt standarden, kan erverve seg kritisk masse av brukere, og da nærmest være uslåelig i lang tid. Dette fører til en konsentrasjon av makt hos dem som først når kritisk masse. Konsentrasjon av makt gir samling av inntekt og formue. Et eksempel er Snapchats «initial public offering» (IPO) i tidlig mars 2017 som ifølge New York Times verdsatte firmaet til 24 milliarder dollar. Det plasserte gründerne Bobby Murphy og Evan Spiegel – begge i 20-årene – godt plassert blant personer med innflytelse. Dette fører til en asymmetrisk fordeling av inntekt og kapital i samfunnet; et poeng grundig studert i Thomas Pikettys monumentale verk «Capital in the twenty-first century».

«The fading American dream»

For mens noen lykkes med gründer-ideene, har andre motsatte opplevelser. Den nye stjernen på økonomenes himmel, professor Raj Chetty, har gjort banebrytende studier av nettopp fordelingen av inntekt i USA – over tid. Han har klart å kople inntektsdata over mange tiår slik at han har klart å studere barn og foreldre i flere generasjoner. Han dokumenterer at kun halvparten av amerikanske 30-åringer – de som var født i 1980-årene – tjener mer enn sine foreldre gjorde da de var 30-år. Blant dem som ble født i 1940-årene, var det 92 % som tjente mer som 30-åringer enn foreldrene gjorde som 30-åringer.

Dette blir kalt «The fading American dream», og betydningen av fenomenet kan knapt overvurderes. Når demagoger lover enkle løsninger som proteksjonisme og bygging av murer, vil de da finne fertil jord å så slike ideer i. I tillegg peker redaktører over hele verden på at Facebooks tilstedeværelse truer nyhetsformidling og analysekommentarer. Hvordan skal vi forstå det? Første trinn er å sette det inn i en historisk kontekst. Selve fenomenet nettverksøkonomi er ikke nytt. Tenk på to eksempler: språk og penger. Verdien av et språk ligger i antallet personer som forstår det. I dag er det engelsk som har høyest verdi, og verdien ligger i det at den som lærer det, kan gjøre seg forstått med flere milliarder andre mennesker. Dem som lærer seg norsk, har færre muligheter.

Nettverksøkonomien og penger

Penger er tilsvarende. Før pengesystemet kunne en fisker ikke kjøpe kjøtt hvis han kom med en papirlapp han kalte «fiskeværs-dubloner». Jegeren var nemlig tvil om andre ville ta dublonene som betaling. Derfor vokste det fram metallbaserte standarder og offentlige utstedermonopoler. I dag har amerikanske dollar enestående status fordi alle vet at alle vet at alle aksepterer det som betaling. Verdien av dette for USA er kolossal. Det neste trinnet er å innse nytten av slike fenomener. En felles sosial plattform for store deler av menneskeheten utgjør en formidabel mulighet for kommunikasjon. Det tredje trinnet er å forstå at slike muligheter også utgjør farer – og dermed trolig krever og framtvinger offentlige rammeverk.

Det er der verden står i dag. Når falske nyheter kan påvirke valg og kjappe Twitter-meldinger skape panikk, sender det et signal til myndighetsutøvere om at plattformene må inn i et rammeverk som tjener, ikke truer, samfunnet. Det siste er å tenke framover. Verden har gjennomgått epoker fra agraøkonomien til industriøkonomien og til kunnskapsøkonomien. I denne siste epoken – der vi lever – vil nettverk bre om seg. Det har å gjøre med de mest fundamentale måtene menneskelig samkvem arter seg på; vi er nærmere Bekele i Ethiopia og Keiji i Japan enn noen gang før. Det gir samtidig alle kreative personer sterke incentiver til å finne fram til nye nettverk. I Norge har vi fått fram minst et vellykket kommersielt nettverk: Wordfeud. Det vil komme fler. Dette fortelles oss to ting: 1. Det er gunstig å kjøpe eierposisjoner i nettverksøkonomiske selskaper tidlig. 2. For å forstå samtidshendelser innser vi at nettverksøkonomien stadig blir sterkere.   Og vi har i bakhodet at nettverkene uansett vil øke i omfang og styrke.