Mange norske familieselskaper har lykkes med å skape store verdier. Før en eventuell arveavgift kommer tilbake ønsker mange å overføre eierskapet til aksjene til den yngre generasjonen. Da bør man vurdere å lage en aksjonæravtale. Her er 5 nyttige tips til hva en slik avtale kan inneholde.
Selve overføringen av aksjene er det i utgangspunktet enkelt å gjennomføre, men hvordan håndterer man at den yngre generasjonen nå eier en betydelig andel av aksjene i selskapet? Og hvordan kan aksjonærenes rettigheter og plikter reguleres på en måte som sikrer et godt samarbeid i familien og en best mulig forvaltning av selskapets verdier?
Skriv aksjonæravtale som regulerer rettigheter og plikter
Aksjeloven inneholder bestemmelser som angir den enkelte aksjeeiers rettigheter og plikter i et aksjeselskap. Selv om aksjeloven har et grunnleggende sett med regler, vil det ofte være behov for å fastsette bestemmelser som utfyller eller fraviker aksjelovens ordning. For å oppnå den ønskede reguleringen av forholdet mellom aksjeeierne, kan det i mange tilfeller være fornuftig å utarbeide en aksjonæravtale. Hva som vil være relevant å regulere i en aksjonæravtale varierer fra selskap til selskap, og vil blant annet avhenge av selskapets virksomhet, relasjonene mellom aksjeeierne mv.
Vi vil her se nærmere på fem forhold som kan være særlig aktuelle å regulere i et familieeid aksjeselskap:
1. Bestemmelser om særeie og testament
Når foreldregenerasjonen overfører aksjer i familieselskapet til barn, er det ofte med et ønske om at eierskapet til aksjene også i fremtiden skal beholdes i den nærmeste familie, og at verdiene skal komme fremtidige generasjoner til gode. For å sikre dette bør enkelte arve- og familierettslige avtaler tas i betraktning og inntas som vilkår for eierskap. Et eksempel på slikt vilkår er krav om at personlige aksjonærer som er gift, må ha en ektepakt hvor det fremgår at aksjene i familieselskapet skal være vedkommendes særeie. På denne måten forhindrer man at aksjene blir gjenstand for deling mellom ektefellene ved et eventuelt samlivsbrudd.
En slik særeieklausul bør underbygges med et krav om at de personlige aksjeeierne utarbeider et testament hvor aksjene i selskapet testamenteres til vedkommendes direkte etterkommere eller, dersom vedkommende aksjeeier ikke har barn, til personer innenfor familien.
2. Eierskifte, forkjøpsrett og omsetningsbegrensninger
Aksjer i et selskap kan som utgangspunkt fritt overdras med mindre annet er bestemt i lov, selskapets vedtekter eller avtale mellom aksjeeierne.
Avhengig av forholdene i det aktuelle selskapet og forholdet mellom aksjeeierne for øvrig, kan det være aktuelt å regulere adgangen til å omsette aksjer i selskapet. Dette kan for eksempel komme til uttrykk som et omsetningsforbud, eller ved at omsetning av aksjer i selskapet skal utløse forkjøpsrett for øvrige aksjonærer.
I den grad det skal gjelde forkjøpsrett til selskapets aksjer, vil det være aktuelt å angi prinsipper for fastsettelsen av innløsningssummen for aksjene
I den grad det skal gjelde forkjøpsrett til selskapets aksjer, vil det være aktuelt å angi prinsipper for fastsettelsen av innløsningssummen for aksjene. Ved salg til uavhengig tredjepart vil markedsverdi være et naturlig utgangspunkt for innløsningssummen, men de konkrete forholdene kan tilsi at forkjøpsretten skal kunne utøves til en rabattert pris for eksisterende aksjonærer eller familiemedlemmer.
Det kan også fastsettes såkalte personklausuler som innebærer at selskapets aksjeeiere skal ha visse egenskaper. Eksempelvis kan det i et familieeid selskap være aktuelt å fastsette bestemmelser om at aksjer i selskapet ikke kan overdras til andre enn direkte etterkommere av dagens aksjonærer.
3. Beslutninger på generalforsamling – flertallskrav
Ettersom generalforsamlingen er aksjeselskapets øverste organ, vil det naturligvis være av betydning hvem som sitter med aksje- og stemmemajoriteten på generalforsamlingen. Avhengig av hvilken type beslutning det dreier seg om, har aksjelovens ulike flertallskrav for at gyldig beslutning skal fattes. Som eksempel besluttes utbytte med simpelt flertall, dvs. mer enn halvparten av stemmene i selskapet. Ved å gi barna aksjer uten stemmerett kan foreldregenerasjonen forbeholde seg samtlige stemmer i selskapet. På denne måten vil foreldrene langt på vei ha sikret seg full kontroll over selskapet.
I en aksjonæravtale kan det derfor være relevant å regulere hvordan aksjonærene i selskapet skal utøve sine rettigheter på generalforsamlingen.
En rekke viktige beslutninger i selskapet krever imidlertid ikke bare tilslutning fra selskapsstemmene, men også aksjekapitalen. Beslutninger som gjelder vedtektsendringer, krever f.eks. tilslutning fra to tredeler av stemmene og den representerte kapital. I praksis vil dette bety at selv stemmerettsløse aksjer vil kunne blokkere beslutninger på generalforsamling. I en aksjonæravtale kan det derfor være relevant å regulere hvordan aksjonærene i selskapet skal utøve sine rettigheter på generalforsamlingen.
Styrerepresentasjon og -beslutninger
Forvaltningen av selskapet hører under styret, og i de fleste tilfeller vil det være hensiktsmessig å avtale retten til styrerepresentasjon, herunder hvem som skal være styrets leder. Gjennom styrerepresentasjon vil en minoritetsaksjonær som ellers har lite innflytelse i generalforsamling kunne sikres en viss innflytelse gjennom selskapets ledelse. Uten nærmere avtale rundt styrerepresentasjon velges styremedlemmene av generalforsamlingen etter reglene i aksjeloven § 5-17, noe som innebærer at den største aksjonær/aksjonærgruppe bestemmer styrets sammensetning.
Beslutninger i styret kan også reguleres på tilsvarende måte som på generalforsamlingen gjennom skjerpede/lempeligere flertallskrav for enkelte beslutninger.
4. Utbyttepolitikk
Som den klare hovedregel må det besluttes likt utbytte på samtlige aksjer i selskapet, eventuelt på alle aksjer innenfor én og samme aksjeklasse. Utbytte til personlig aksjeeier utløser beskatning, og det er derfor ikke vanskelig å se for seg at utbyttebeslutninger kan være en kilde til uenighet mellom aksjeeierne.
For å unngå diskusjoner rundt utbytteomfanget kan det være hensiktsmessig å fastsette en utbyttepolitikk i aksjonæravtalen. Slik bestemmelse kan eksempelvis sikre aksjeeierne et minimumsutbytte som etter skatt dekker formuesskatt på aksjene. En annen mulighet er at en gitt andel av det årlige overskuddet skal deles ut til aksjonærene. Selskapet vil i alle tilfelle måtte forholde seg til aksjelovens utbytterammer og krav til forsvarlig egenkapital, jf. hhv §§ 8-1 og 3-4 flg.
5. Konsekvenser av mislighold
Eventuelle krav som måtte oppstå som følge av brudd på aksjonæravtalen må i mange tilfeller baseres på avtale- og erstatningsrettslige regler. Typisk vil dette innebære at øvrige aksjonærer vil kunne kreve dekket et eventuelle økonomiske tap som følge av misligholdet. Det kan imidlertid være vanskelig å påvise et konkret økonomisk tap, og i mange tilfeller vil derfor avtalepartenes beskyttelse mot avtalebrudd være dårlig i praksis. En aksjonæravtale kan derfor med fordel inneholde bestemmelser som regulerer konsekvensene av mislighold.
Krav mot den misligholdende part må fremdeles baseres på avtalerettslige prinsipper, men gjennom aksjonæravtalen kan man i større grad legge opp til løsninger som lettere lar seg gjennomføre/håndheve i praksis. Eksempelvis kan avtalen inneholde bestemmelser om at den misligholdende part forplikter seg til å overdra sin aksjepost i selskapet til øvrige aksjonærer til en gitt andel av aksjenes markedsverdi eller lignende.
Har du spørsmål rundt aksjonæravtaler eller ønsker du hjelp til å utarbeide dokumenter? Ta gjerne kontakt med advokatene hos Formuesforvaltning Advokatfirma her