Globaliseringen har snudd for lengst

Det er ikke lett å bli klok på diskusjonen om global handel. Mange av advarslene har allerede slått til.

Det er en fordel å dele opp debatten om verdenshandelen i stedet for å blande alt sammen. Vi kan se på den globale handelen fra et langsiktig eller et kortsiktig ståsted. Dessuten kan vi vurdere om globaliseringen har ført til høyere vekst de siste tiårene, slik mange lovet.

Og hvorfor ikke se på det hele fra en historisk synsvinkel?

USAs president Donald Trump setter globaliseringen i revers, sies det. I virkelig- heten snudde globaliseringen for over et tiår siden. Figuren viser en langsiktig topp i globaliseringen i 2008. Det var da Barack Obamas presidentperiode startet og finanskrisen utfoldet seg. Fra 2009 av var USA ute av den økonomiske nedturen og gikk inn i en historisk sett lang periode med vekst. Likevel har ikke globaliseringen hentet seg inn igjen.

Det er med andre ord en myte at Trump snur globaliseringen; bruddet kom åtte år før han ble valgt til president.

I det siste har økonomer kastet seg over Trumps siste meldinger på Twitter med advarsler om at denne uttrykksformen får foretak til å endre adferd slik at verdenshandelen knekker. For eksempel fortalte Olav Chen i fredagens DN at Storebrand har solgt aksjer for milliarder av kroner «noen dager etter twittermeldinger fra Trump». Faktum er at verdenshandelen opplevde en syklisk knekk i årsveksten i januar 2018.

Med andre ord skjedde det økonomer advarer om, allerede for halvannet år siden.

Bør vi frykte disse langsiktige og kortsiktige skiftene i globaliseringen?

USA kan fungere som en forsøkskanin for å teste påstanden om at globalisering gir økt vekst. Interessant nok har ikke perioden med globalisering og økende handelsunderskudd siden 1970-tallet betydd høyere økonomisk vekst for USA; snarere tvert om har veksten blitt gradvis lavere i perioden med økt globalisering og underskudd på handelsbalansen.

Globaliseringsguruer sier det ikke finnes et alternativ til lærebokens frihandel. Da kjenner de ikke historien. I boken «America’s protectionist takeoff 1815-1914» beskriver forfatteren Michael Hudson USAs økonomiske suksess for 200 år siden. På denne tiden brukte USA toll og proteksjonisme for å bygge opp sin egen, verdi- økende industri.

«Bidraget fra den amerikanske skolen for politisk økonomi (1815–1914) til USAs ekstremt suksessfulle industrielle utvikling har forsvunnet fra dagens historiebøker», skriver Hudson.

Diskusjonen om handel er i beste fall upresis. Når det advares mot utfall som ligger langt bak oss, er det lett å få rett når man roper «ulv, ulv» om utsiktene for global handelen.

Det er også synd at økonomer ikke kjenner historien bedre, for da hadde de visst at det ikke er en naturlov som betyr at frihandel er bra, mens proteksjonisme er dårlig.

Oppi det hele får man inntrykk av at USA har spesielt mye å tape på et skift i globaliseringen. Faktum er at det er den stilleste gutten i klassen, eurosonen, som er aller mest avhengig av eksport i dagens globaliserte verden.

Bør vi frykte bruddet i globaliseringen?

Tenk om skiftet i verdenshandelen er nøyaktig det verden trenger i klimaspørsmålet.